Er det pers.forstyrrelse? Eller hvorfor er jeg slik?

[AnonymBruker]

Kommer fra ordentlig familie hvor ingen har gjort noe ut av seg. Vi er sett på som rettferdige og jordnære mennesker. Jeg opplevde mobbing fra og med bhg. Hadde en god venninne frem til ungdomsskolen. Da flyttet hun og jeg hadde bare ei som var der når jeg var god nok, hun ba meg pelle meg vekk når hun ikke ville ha meg der. Hadde en stefar som kunne slå av og til, han mobbet meg også. Når han hadde sine dårligste perioder hadde jeg det faktisk bedre på skolen. Ellers har barndommen vært fin. Ingen misbruk av rusmidler eller voldtekter. 

Jeg har som ungdommer flest festet og alt det der. Jeg har holdt på å bli sent på legevakten 2 ganger i mitt liv pga høyt alkoholinntak. Nok om det. Jeg fikk det bedre når jeg ble 18. Men jeg begynte å spille offer i fylla. I hvertfall likte jeg å ha oppmerksomhet. Jeg sa jeg hadde selvmordstanker, noe jeg hadde til en viss grad. Men jeg planla aldri å utføre det. Det skjedde ikke så altfor ofte. Så fikk jeg det enda bedre i tidlig 20-årene. 

Så ble jeg 23 og slettet facebookprofilen min, flyttet til et sted jeg ikke sa til noen, byttet tlf nr og fikk meg ny jobb. Følte jeg hadde så mye å skjule, så til kollegaene mine sa jeg ikke hvor jeg bodde for eksempel. Ingen spurte hvor det hadde blitt av meg. Jeg skrev til en kompis jeg var forelsket i at vi ikke lenger skulle ha kontakt. Det gikk 1 mnd og jeg unnskyldte meg og sa jeg var innlagt for spiseforstyrrelser. Noe som ikke var sant. Han trodde på det, og har vært bekymret for at jeg fikk det igjen. 

Jeg er ofte "for bra" for folk. Det er ikke alle jeg har villet danne vennskap til da jeg er redd for at de kan føre til at andre ikke vil bli kjent med meg. Dette var verre da jeg var yngre, men likevel. Jeg har også vært for dårlig for folk. Tenkt at de vil aldri like meg. Jeg har vel bare vært opptatt å være spennede, og derfor evig hemmelighetsfull. Jeg er veldig sjenert, og hater virkelig å få det påpekt. Derfor har jeg heller gjemt meg bak andre ting, spillt overlegen. Når jeg bodde i kollektiv så folk mistenksomt på meg (de jeg bodde med) og lurte på hva jeg skulle ute klokken 12 på natten, når jeg gikk ut med veske og hette. Vet ikke hva de trodde? Jeg skulle i realiteten bare gå meg en tur. Elsket å gå ute i vintermørket helt alene i byen. 

Så jobbet jeg i en slik jobb der vi ofte flyttet på oss. Jeg aner ikke hvordan det var mulig, men vi skulle jobbe en viss plass. En plass jeg hadde bodd før, og var redd for at en person skulle se meg. Ikke en person som hadde vært slem. Så jeg gjemte meg bak store solbriller, caps og hette 😛 En kollega påpekte det, og spurte om jeg gjemte meg for noen 😛 litt komisk når jeg ser tilbake på det. Men jeg hadde hjertet helt i halsen der! For personen dukket opp også, men på avstand. 

Nå har jeg begynt hos psykolog, og det kan være asperger, add , deprsjon...jeg er også redd pers.forstyrrelse. For jeg klarer ikke å si hva dette egentlig er. Jeg liker å si at jeg har spiseforstyrrelser og at det er derfor jeg går der. Føler det er mye mindre flaut enn å si asperger. aner ikke hvorfor, men as er ikke spennende nok. 

Anonymkode: c6026...c6d

[AnonymBruker]

Borderline

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Borderline

Anonymkode: 8c6e7...ffb

Det tror jeg ikke, for de skader jo seg selv. 

Det gikk litt fort når jeg skrev, for jeg glemmer hva jeg skal skrive noen ganger. 
Jeg skulle ønske jeg var psykopat. Hvorfor? Fordi de er karismatiske, de klarer å manipulere folk , de kommer seg frem i yrkesveien, de mangler angst . men jeg vil ikke være en morder da. 

Jeg er samvittighetsfull. 

Jeg vingler mellom å føle meg ond og føle meg for snill. 
De som kjenner meg utad, synes jeg er en forsiktig og snill jente. En del tar avstand fra meg, oftest kvinner. 
Jeg ønsker ingen andre noe vondt, og har jeg venninner som sliter så stiller jeg opp. Kommer an på om de sliter selvforskyldt eller bare er uheldige selvfølgelig. 

Jeg hater også kvinner. Ikke individene, men som gruppe. Jeg hater Metoo kampanjen. Nei, kvinner skal ikke antastes, eller behandles stygt fordi de er kvinner. Jeg hater å være kvinne selv. 

Jeg liker heller ikke meg selv, og jeg brenner inne med følelser. Jeg forelsker meg, men jeg blir også veldig sjalu. Jeg vet enromt mye om en jeg begynner å like på kort tid. Jeg kan overhøre samtaler, jeg ser på some. Jeg blir opphengt. 

 

Anonymkode: c6026...c6d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det tror jeg ikke, for de skader jo seg selv. 

Selvskading er ikke et absolutt kriterie for å ha borderline.

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det gikk litt fort når jeg skrev, for jeg glemmer hva jeg skal skrive noen ganger. 
Jeg skulle ønske jeg var psykopat. Hvorfor? Fordi de er karismatiske, de klarer å manipulere folk , de kommer seg frem i yrkesveien, de mangler angst . men jeg vil ikke være en morder da. 

Jeg er samvittighetsfull. 

Jeg vingler mellom å føle meg ond og føle meg for snill. 
De som kjenner meg utad, synes jeg er en forsiktig og snill jente. En del tar avstand fra meg, oftest kvinner. 
Jeg ønsker ingen andre noe vondt, og har jeg venninner som sliter så stiller jeg opp. Kommer an på om de sliter selvforskyldt eller bare er uheldige selvfølgelig. 

Jeg hater også kvinner. Ikke individene, men som gruppe. Jeg hater Metoo kampanjen. Nei, kvinner skal ikke antastes, eller behandles stygt fordi de er kvinner. Jeg hater å være kvinne selv. 

Jeg liker heller ikke meg selv, og jeg brenner inne med følelser. Jeg forelsker meg, men jeg blir også veldig sjalu. Jeg vet enromt mye om en jeg begynner å like på kort tid. Jeg kan overhøre samtaler, jeg ser på some. Jeg blir opphengt. 

Alt dette er typisk borderline.

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

Det kan være en uspesifisert personlighetsforstyrrelse. Du trenger ikke bekymre deg for diagnose. En pf forteller ikke alt om hvem du er men hva du sliter med og en pf kan ha mange likhetstrekk med borderline, bipolar osv. 

Anonymkode: 93421...db9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Det kan være en uspesifisert personlighetsforstyrrelse. Du trenger ikke bekymre deg for diagnose. En pf forteller ikke alt om hvem du er men hva du sliter med og en pf kan ha mange likhetstrekk med borderline, bipolar osv. 

Anonymkode: 93421...db9

Jeg er ikke bipolar. Da skulle det vært flere svninginger her. Men jeg trenger å være spennede, og HATER alt som heter realisme! Neida, jeg tenker ikke å bli skuespiller i Hollywood altså. 

Anonymkode: c6026...c6d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg er ikke bipolar. Da skulle det vært flere svninginger her. Men jeg trenger å være spennede, og HATER alt som heter realisme! Neida, jeg tenker ikke å bli skuespiller i Hollywood altså. 

Anonymkode: c6026...c6d

Borderline

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

jeg har også lett for å tro at personer jeg er svak for vil meg vondt. Så forelskelser er et jævla stort problem. 
Dette var en av grunnene til at jeg kuttet kontakten med han jeg elsket den gangen. Jeg begynte å få forestillinger om han, at han absolutt ikke er den gode mannen jeg trodde han var. At han så på kvinner som bruk og kast, at han bare var ute etter å bruke meg osv, så derfor måtte jeg såre han først. Vi holdt på å bli sammen etter noen år faktisk, hadde ikke sex, men vi bare mistet følelsene for hverandre gjensidig så det var ikke noe problem   men nå har jeg en ny en jeg tenker slik om. Hadde så lyst å treffe ham, men han skulle sikkert voldta meg, skryte av det til kompisene sine, så på meg som en lettvindt hore å få med ut, baktanker osv. 
Tenker at jeg ikke kan være ærlig med han, og at er jeg det, er det jeg som er naiv og bør straffes  

Anonymkode: c6026...c6d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

 

jeg har også lett for å tro at personer jeg er svak for vil meg vondt. Så forelskelser er et jævla stort problem. 
Dette var en av grunnene til at jeg kuttet kontakten med han jeg elsket den gangen. Jeg begynte å få forestillinger om han, at han absolutt ikke er den gode mannen jeg trodde han var. At han så på kvinner som bruk og kast, at han bare var ute etter å bruke meg osv, så derfor måtte jeg såre han først. Vi holdt på å bli sammen etter noen år faktisk, hadde ikke sex, men vi bare mistet følelsene for hverandre gjensidig så det var ikke noe problem   men nå har jeg en ny en jeg tenker slik om. Hadde så lyst å treffe ham, men han skulle sikkert voldta meg, skryte av det til kompisene sine, så på meg som en lettvindt hore å få med ut, baktanker osv. 
Tenker at jeg ikke kan være ærlig med han, og at er jeg det, er det jeg som er naiv og bør straffes  

Anonymkode: c6026...c6d

BORDERLINE

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

BORDERLINE

Anonymkode: 8c6e7...ffb

ja ja, du er tydeligvis bestemt på det

Anonymkode: c6026...c6d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

ja ja, du er tydeligvis bestemt på det

Anonymkode: c6026...c6d

Alt du beskriver er typisk borderline.

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

Lidelsen innebærer vanligvis uvanlig grad av ustabilitet i humør og svarthvittenkning. Lidelsen manifesterer seg ofte ved episoder med skifte mellom idealisering og devaluering av andre mennesker, kaotiske og ustabile mellommenneskelige relasjoner, skiftende selvbilde, identitet og atferd. I ekstreme tilfeller kan denne forstyrrelsen i følelsen av å være en egen person føre til perioder med dissosiasjon.

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

Personer med borderline kan være svært følsomme for hvordan andre behandler dem og reagerer sterkt på det de oppfatter som kritikk eller nedlatenhet. Følelser for andre skifter ofte markant fra positive til negative, vanligvis etter en skuffelse eller oppfattet trussel om å miste noen. 

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

Personer med borderline personlighetsforstyrrelse er ofte beskrevet, blant annet av noen fagfolk,[9] som bevisst manipulerende eller vanskelige. Men analyser og funn generelt sporer atferden til indre smerte og uro, avmakt og defensive reaksjoner, eller begrenset mestring og kommunikasjonsevne.

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

Borderline forstyrrelser ble tidligere oppfattet som grensende til schizofreni. I dag finnes en egen diagnose: schizotyp personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Borderline forstyrrelser ble tidligere oppfattet som grensende til schizofreni. I dag finnes en egen diagnose: schizotyp personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 8c6e7...ffb

takk...men jeg er ikke schizofren, har ikke mistenkt det en gang. for jeg hører ingen stemmer eller ser ting som ingen andre ser.

Anonymkode: c6026...c6d

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er ikke bipolar. Da skulle det vært flere svninginger her. Men jeg trenger å være spennede, og HATER alt som heter realisme! Neida, jeg tenker ikke å bli skuespiller i Hollywood altså. 

Anonymkode: c6026...c6d

Jeg er ikke borderline jeg heller. Jeg har trekk av det men ikke nok. Jeg er Manisk når stresset koker i kroppen. Jeg har problemer med relasjoner, har mørke tanker som kan gå i depresjon. Forvridde bilder av virkeligheten når jeg er under pressede situasjoner osv. 

Anonymkode: 93421...db9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

takk...men jeg er ikke schizofren, har ikke mistenkt det en gang. for jeg hører ingen stemmer eller ser ting som ingen andre ser.

Anonymkode: c6026...c6d

Du har borderline.

Anonymkode: 8c6e7...ffb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er ikke borderline jeg heller. Jeg har trekk av det men ikke nok. Jeg er Manisk når stresset koker i kroppen. Jeg har problemer med relasjoner, har mørke tanker som kan gå i depresjon. Forvridde bilder av virkeligheten når jeg er under pressede situasjoner osv. 

Anonymkode: 93421...db9

men hva er riktig bilde av virkeligheten da? ALLE har sin virkelighet! jeg har heller ikke fantasifigurer som er vennene mine. 

Anonymkode: c6026...c6d