Forskjell på å jobbe privat eller offentlig

[AnonymBruker]

Jeg har hele mitt yrkesaktive liv (ca 15 år) jobbet i det private. Da i ulike administrative stillinger (mange med kundekontakt) i bedrifter som selger servicetjenester eller produkter  til andre bedrifter/organisasjoner (privat og offentlig). Som regel i internasjonale selskap. For eksempel et legemiddelfirma som selger til sykehus (et fiktivt eksempel).

Jeg har flere bekjente og venner som har prøvd både privat og offentlig, og mange sier de ALDRI skal "tilbake til privat/offentlig næringsliv" (de har ulike meninger).

Men hva er egentlig forskjellen? Jeg har bare vært i det private, så jeg vet jo ikke om noe annet. Selv har jeg vært veldig fornøyd med å jobbe som jeg gjør, men det har aldri vært en bevisst handling å bare være i privat næringsliv. Det har "bare blitt sånn".

Jeg har udanning innen administrasjon og ledelse, om det har noe å si.

Anonymkode: 93b32...0e4

[AnonymBruker]

Hva som er forskjellen????

 

Min bedre halvdel jobber i det private markedet. Årslønn på ca. 700.000 etter skatt. Vedkommende får NY mobil fra jobben bare vedkommende knipser og nevner noen riper på den.. Min bedre halvdel har også svært gode helsemessige fordeler i det private. Langt flere helseavtaler dekkes for min bedre halvdel, enn for meg. 

 

Her kommer jeg ALDRI til å få noe som helst av en jobb, da jeg jobber i det kommunale. Jeg blir storfornøyd dersom jeg noen gang skulle få en konfekt-eske som julegratiale. Min bedre halvdel får for øvrig også noen jobbreiser til utlandet dekket. 

 

Det er svært få muligheter for mitt yrke innen det private, men hadde jeg hatt muligheten, så hadde jeg absolutt valgt det private markedet.

Anonymkode: e62d4...557

[AnonymBruker]

I det private er det mer synk eller svøm og hole hodet over vannet og jibbe seg ihjel. Jobber man i staten kan man ikke miste jobben like lett og kan ta det mer med ro. Staten passer på at man har ok lønn, pensjon og arbeidsvilkår.

Klart direktører og ingeniører... i det private har det sikkert bare flott (i hvertfall når bedriften går godt) , men dersom man ikke kan være i en slik stilling har man det mye bedre i jobb i staten. 

Anonymkode: 66eee...cc6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

I det private er det mer synk eller svøm og holde hodet over vannet og jobbe seg ihjel. Jobber man i staten kan man ikke miste jobben like lett og kan ta det mer med ro. Staten passer på at man har ok lønn, pensjon og arbeidsvilkår.

Klart direktører og ingeniører... i det private har det sikkert bare flott (i hvertfall når bedriften går godt) , men dersom man ikke kan være i en slik stilling har man det mye bedre i jobb i staten. 

Anonymkode: 66eee...cc6

😂

Anonymkode: 66eee...cc6

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i det private i mange år og har fått meg jobb i kommunen nå. Jeg sier det sånn: det er veldig fint NÅR det er fint i det private.
Jeg har vært på julebord og andre fester som må ha kosta vanvittig mye penger og som har vært kjempemorsomme. Sånn er det ikke i kommunen. Der betaler vi alt av sosiale ting selv. Men nå har jeg en trygg jobb, hos en arbeidsgiver som følger lover og regler til punkt og prikke (mye takket være sterke fagorganisasjoner).
I det private har jeg opplevd å bli kalt inn til samtale, for helt ut av det blå få beskjed om at de ikke trengte meg lenger og at de ønsket at jeg skulle si opp selv og gå på dagen, mens jeg var sykemeldt. Jeg kranglet meg til lang etterlønn og tok hatten og gikk. 

Jeg tror jeg foretrekker det jeg har nå. 

Anonymkode: 9ff40...68d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

I det private er det mer synk eller svøm og hole hodet over vannet og jibbe seg ihjel. Jobber man i staten kan man ikke miste jobben like lett og kan ta det mer med ro. Staten passer på at man har ok lønn, pensjon og arbeidsvilkår.

Klart direktører og ingeniører... i det private har det sikkert bare flott (i hvertfall når bedriften går godt) , men dersom man ikke kan være i en slik stilling har man det mye bedre i jobb i staten. 

Anonymkode: 66eee...cc6

Det er hvilken faglig bakgrunn/bransje man har som teller. Jeg jobber med noe teknisk for det offentlige, og begynte kl. 07 i dag, og sluttet kl. 19, altså 12 timer. Noen dager er lenger enn det, ikke så uvanlig i min bransje uansett om man jobber i det private eller det offentlige.

Ferie? Det kan man glemme, for man må jobbe likevel, ettersom det ikke er noen som gjør dine oppgaver mens man er borte. Dermed har man bare ferie på papiret, men må like fullt være i nærheten av jobb hvis noe ekstra skulle skje. Man kan dermed ikke planlegge å gjøre noe annet. Og man må være tilgjengelig hele tiden likevel. 

Jobbet i det private før faktisk, og der var det roligere tempo. Har aldri hatt så mye å gjøre som nå, det går nesten ikke en dag uten overtid.  

Og det finnes mange måter å holde folk på tå hev i det offentlige også. Særlig bruk av midlertidige stillinger er ganske vanlig, særlig ovenfor nye. De fleste må gå minst 4 år i en slik stilling før de eventuelt får noe fast (merk. kun hvis du har jobbet livet av deg for å bevise deg verdig). Og til den over: Blir du sykemelding i mitt fagfelt under midlertidig stilling, så er det rett ut med skyhøye kneløft. 

Anonymkode: 95b18...2d2

[AnonymBruker]

Dette varierer veldig mellom bransje og yrke. Men generelt sett er lønnen lavere i det offentlige, og er mindre press og stress. Man sitter tryggere i stolen og det er mindre konkurranse mellom arbeiderne. Folk går tidligere på fredager og det er mer rom for fleksitid. I det private er det normalt sett høyere lønn, men også spissere albuer og mer arbeidspress.

Anonymkode: fcdc8...ef8

[AnonymBruker]

Min mann jobber i det private og har ofte perioder uten noe å gjøre på jobb. Sjelden ekstremt stressende. Jeg jobber i det offentlige og drukner i arbeidsoppgaver i likhet med alle mine kollegaer. Blir irritert når folk snakker om hvor slapt det er i staten. Det er en historisk greie som ikke stemmer med dagens virkelighet.

Anonymkode: 1b798...a71

[AnonymBruker]

Jeg jobber i privat selskap men er konsulent så er ofte leid ut til det offentlige. Må si jeg ikke ser kjempestor forskjell, det er mye forskjell fra sted til sted ikke nødvendigvis mellom privat/offentlig. Jevnt over virker det litt roligere i de kommunale jobbene (men ser at de også kan ha mye å gjøre, det virker bare til å være litt mer rom for at det tar lengre tid - fordi de ikke skal tjene penger. Men feks har jeg vært i kommunale avdelinger som jobber med søknader fra befolkningen som har høy arbeidsmengde + tidsfrister). 

Ser ikke så stor forskjell på goder.. føler meg trygg i min jobb i det private, men ser jo at feks lønn er mer "trynebasert". Har en del fordeler som mobil, helseforsikring, firmahytter osv. Det offentlige har sommertid som virker fint  Min bedrift er ganske stor da så det er nokså ordnede forhold og det er ikke noe stress med feks foreldrepermisjon og slikt, vi får ta permisjon til flytting, barnehagestart, legetimer osv. Generelt ganske fleksibel arbeidstid noe jeg ser at det er mindre av i det offentlige der jeg har vært utplassert, men de virker generelt til å gå hjem noe før. 

Har også mange venner og bekjente som jobber i det private og det virker til å være stor forskjell på både goder og arbeidsmengde samt forventet innsats. Personlig i min jobb er det høy arbeidsmengde og høye forventninger til innsats.

Pensjonsordning er nok bedre i det offentlige.

Anonymkode: 74f0e...015

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er hvilken faglig bakgrunn/bransje man har som teller. Jeg jobber med noe teknisk for det offentlige, og begynte kl. 07 i dag, og sluttet kl. 19, altså 12 timer. Noen dager er lenger enn det, ikke så uvanlig i min bransje uansett om man jobber i det private eller det offentlige.

Ferie? Det kan man glemme, for man må jobbe likevel, ettersom det ikke er noen som gjør dine oppgaver mens man er borte. Dermed har man bare ferie på papiret, men må like fullt være i nærheten av jobb hvis noe ekstra skulle skje. Man kan dermed ikke planlegge å gjøre noe annet. Og man må være tilgjengelig hele tiden likevel. 

Jobbet i det private før faktisk, og der var det roligere tempo. Har aldri hatt så mye å gjøre som nå, det går nesten ikke en dag uten overtid.  

Og det finnes mange måter å holde folk på tå hev i det offentlige også. Særlig bruk av midlertidige stillinger er ganske vanlig, særlig ovenfor nye. De fleste må gå minst 4 år i en slik stilling før de eventuelt får noe fast (merk. kun hvis du har jobbet livet av deg for å bevise deg verdig). Og til den over: Blir du sykemelding i mitt fagfelt under midlertidig stilling, så er det rett ut med skyhøye kneløft. 

Anonymkode: 95b18...2d2

Eneste jeg vet er at de som jeg kjenner som jobber i staten er alltid hjemme lenge før jeg er hjemme. Jeg vil ikke påstå at de har det veldig rolig på jobb men sånn passe mye å gjøre og de har alltid tid til kaffepauser og skravel. 

Anonymkode: 66eee...cc6

[AnonymBruker]

Det private er mye vanskeligere å sammenligne på tvers av organisasjoner. I det offentlige - og spesielt statlige - vet du mer hva du går til når det gjelder goder, lønn, vilkår. Men du kan ikke sammenligne private organisasjoner i samme grad. Noen private har veldig ordnede forhold og mange goder, andre igjen har utrolig dårlige forhold. Så det blir veldig meningsløst å sammenligne sånn sett. 

Ellers varierer jo arbeidsoppgaver og arbeidstid veldig fra ulike organisasjoner både i det offentlige og private. Å være saksbehandler i en mindre etat er ikke nødvendigvis helt sammenlignbart med arbeidstiden for en etterforsker i politiet, eller en overlege på sykehus. Man kan utsettes for sinnsykt arbeidspress i det offentlige også, og rolige arbeidstider i det private. 

Jeg jobber i staten, og har rooolige dager. Høy utdanning som kastes vekk i en treg organisasjon hvor de fleste nærmer seg pensjonsalder. Jobben er ikke trygg, pga omorganiseringer er jeg snart arbeidsledig selv om jeg er nyansatt. Kjedelig for meg og alle som mister jobben, men samtidig nødvendig nettopp fordi det er så mange arbeidsoppgaver som løses på en ineffektiv måte, at endringer MÅ skje, for nå sløses det bare med offentlige midler. Og dette er ikke unikt... 

Mon forrige arbeidsplass i det offentlige var helt annerledes, høyt tempo, store utfordringer, et dynamisk miljø, og en trygg arbeidsplass. Men på generell basis vil jeg ikke akkurat hevde at det er så trygt å jobbe i det offentlige. Prosessen jeg har vært gjennom nå gjør at jeg er langt mer skeptisk til offentlige stillinger enn før. Vi står nok overfor mange omorganiseringer i det offentlige fremover, og mange utrygge arbeidsplasser. Det samme gjelder selvsagt i private selskaper også. Men ikke søk deg til en offentlig stilling fordi du tror jobben der er så trygg og stabil...

En annen ting jeg har merket meg - i det offentlige er man langt mer villig til å bruke midlertidig arbeidskraft, og mindre villig til å gi faste ansettelser. Jeg har mange kolleger som har jobbet midlertidig i årevis, og hver gang de nærmer seg treårsfristen blir de kastet ut. Så igjen - trygt? For de som "alltid" har jobbet der er det kanskje trygt, men å være ung i staten er ikke enkelt. 

Anonymkode: e0904...4f8

[AnonymBruker]

Arbeider i administrasjonen, privat, i oljeselskap 

Stortrives på jobb, høy arbeidsmengde og høye krav, vi har flexitid og god helse og pensjonsforsikring. Kaffe, te og melk gratis, og det var det. 

Det er nok store forskjeller fra privat til privat og offentlig til offentlig. 

Anonymkode: cdc51...02e

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har jobbet i det private i mange år og har fått meg jobb i kommunen nå. Jeg sier det sånn: det er veldig fint NÅR det er fint i det private.
Jeg har vært på julebord og andre fester som må ha kosta vanvittig mye penger og som har vært kjempemorsomme. Sånn er det ikke i kommunen. Der betaler vi alt av sosiale ting selv. Men nå har jeg en trygg jobb, hos en arbeidsgiver som følger lover og regler til punkt og prikke (mye takket være sterke fagorganisasjoner).
I det private har jeg opplevd å bli kalt inn til samtale, for helt ut av det blå få beskjed om at de ikke trengte meg lenger og at de ønsket at jeg skulle si opp selv og gå på dagen, mens jeg var sykemeldt. Jeg kranglet meg til lang etterlønn og tok hatten og gikk. 

Jeg tror jeg foretrekker det jeg har nå. 

Anonymkode: 9ff40...68d

Nettopp en av grunnene til at jeg sier :  Det  private når du er ung, ambisiøs, og har stor arb.kapasitet og energi.                                          Så kan du komme deg over i det offentlige når du er ca. 40/45+.   Ting som helseplager, pensjon osv., sr du ikke når du er ung og nyutdannet. Da er det bare jobb, tjene penger og karriere.

Anonymkode: 4dd85...678

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Nettopp en av grunnene til at jeg sier :  Det  private når du er ung, ambisiøs, og har stor arb.kapasitet og energi.                                          Så kan du komme deg over i det offentlige når du er ca. 40/45+.   Ting som helseplager, pensjon osv., sr du ikke når du er ung og nyutdannet. Da er det bare jobb, tjene penger og karriere.

Anonymkode: 4dd85...678

Ja, det hørtes jo bra et, et offentlig fult av bare "gamlinger" !!

Jeg er 50 selv, og har god jobb i det private, jeg har ingen planer om å jobbe i det offentlige etterhvert. Hvorfor skal jeg det?! Et godt arbeidsmiljø skapes blant annet av mangfold, i alder, bakgrunn å kjønn. Diversifiserte grupper har ofte bedre arbeidsmiljø enn de med liten grad av det. Det vil være meget uheldig om vi får et homogent mlljø av kun godt voksne med div helseplager i det offentlige! som du skisserer! 

Anonymkode: cdc51...02e