Alene med 8 mnd baby eller bli boende?

[AnonymBruker]

Hva skal jeg gjøre. 

Han er ikke mye hjemme jobber fra 8 til 20.00 ca +/- 

Han hjelper ikke til så mye med lilleeller hjemme, men det forandret seg litt den siste tiden. 

Jeg dro bort til familie for å få litt barnefri, da ble han irritert.. 

Han mener det er sårt att lille er mye med min familie og ikke hans, men han tar aldri initiativ....

Jeg vet ikke om jeg vil gå ifra han.. da han forandrer seg på et vis nå, men hva om han blir den gamle seg igjen... da var det umulig og snakke med han... 

Nå er han små frekk innimellom men hjelper til mer! 

Jeg sliter med sexlyst og snakket med han om det.. da sa han vi slutter å ha sex intill jeg får orden på ting... 

Han holder ikke rukdt meg lenger..  vært sammen i snart 2 år 1.januar.2019 

Men jeg vet ikke om jeg skal tolerere at han sier sånt til meg... han syntes det er bedre at han drar bort og jeg sitter igjen i et hus alene med ungen, vi leier huset. Og jeg vil ikke en gang bo der vi bor.. jeg vil tilbake til det stede jeg bodde før.. men det vil ikke han.. 

Han mener han ikke klarer ha lille alene.. og vurderte å ikke ta ut pappapermen... 

Hva ville du gjort i denne situasjonen.??

Anonymkode: e268d...47d

[Gjest BearMama]

Blitt alenemor..

[AnonymBruker]

Be han om å skjerpe seg. Han skal ha pappaperm. 

Jobber han 12 t om dagen er det kanskje ikke så rart at han ikke bidrar så mye hjemme? 

Dere trenger parterapi. Snakk med helsestasjonen om det.

småbarnsperioden er unntakstilstand, men du må kjenne på hvor mye du orker selv. Hvis disse tingene plager deg, så kan du ta en pause...

Anonymkode: 8de57...136

[AnonymBruker]

3 minutter siden, BearMama skrev:

 

Blitt alenemor..

Hvordan klare det som lærling? Og jeg vil kjøpe hus..

Anonymkode: e268d...47d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Be han om å skjerpe seg. Han skal ha pappaperm. 

Jobber han 12 t om dagen er det kanskje ikke så rart at han ikke bidrar så mye hjemme? 

Dere trenger parterapi. Snakk med helsestasjonen om det.

småbarnsperioden er unntakstilstand, men du må kjenne på hvor mye du orker selv. Hvis disse tingene plager deg, så kan du ta en pause...

Anonymkode: 8de57...136

Vet at det er forstålig det med jobben.. men i helger sover han og virker ikke fornøyd, har prøvd å fått han med til terapi men det blir aldri noe av, er redd for om barnevern brått kommer inn i saken 

Anonymkode: e268d...47d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan klare det som lærling? Og jeg vil kjøpe hus..

Anonymkode: e268d...47d

For enhver pris da tydeligvis? 

Materialismen lenge leve.. 

Anonymkode: d5f6b...fec

[Gjest BearMama]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan klare det som lærling? Og jeg vil kjøpe hus..

Anonymkode: e268d...47d

Så du vil heller være sammen med en mann som behandler deg dritt og som blir et strålende forbilde for barnet deres for å bo i et hus sammen med han resten av livet?

[Joppeline]

Dere ble gravide etter 3-4 mnd sammen, ergo dere har ikke testet ut samlivet før dere befinner dere i en krevende situasjon. Ville jobbet med samlivet og forholdet en del til, da dere ikke har prøvd å få til et fungerende liv sammen enda. Du sier jo også at du ikke er sikker. Da går du i hvert fall ikke før du er det. Familierådgivning var en god ide!

[AnonymBruker]

1 time siden, BearMama skrev:

 

Så du vil heller være sammen med en mann som behandler deg dritt og som blir et strålende forbilde for barnet deres for å bo i et hus sammen med han resten av livet?

Nei jeg skulle da klart å fått til noe om jeg flyttet... men er det dritt? Jeg vet ikke er ikke flink med å skjønne hva som er rett og galt i et forhold...

Anonymkode: e268d...47d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

For enhver pris da tydeligvis? 

Materialismen lenge leve.. 

Anonymkode: d5f6b...fec

Ja sant nok

Anonymkode: e268d...47d

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Joppeline skrev:

 

Dere ble gravide etter 3-4 mnd sammen, ergo dere har ikke testet ut samlivet før dere befinner dere i en krevende situasjon. Ville jobbet med samlivet og forholdet en del til, da dere ikke har prøvd å få til et fungerende liv sammen enda. Du sier jo også at du ikke er sikker. Da går du i hvert fall ikke før du er det. Familierådgivning var en god ide!

Han fikk fødselsdepresjon og ikke kommet seg ut av det, jeg har prøvd det jrg klsrer føler jeg...

Anonymkode: e268d...47d

[Gjest BearMama]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei jeg skulle da klart å fått til noe om jeg flyttet... men er det dritt? Jeg vet ikke er ikke flink med å skjønne hva som er rett og galt i et forhold...

Anonymkode: e268d...47d

I et godt forhold så er dere likeverdige partnere som elsker og respekterer hverandre. Dere er snill og god med hverandre, roser hverandre og vil løfte opp og støtte partneren sin. Man snakker sammen om tingene som ikke funker, finner et kompromiss og løser det sammen.

Ja, man lan diskutere og krangle i blandt, men da snakker man om det i ettertid og legger det bak seg. Men det skal ikke være en del av hverdagen og tilhøre sjeldenhetene om man er i et sunt forhold.

Man skal ikke snakke ned eller være frekk med partneren sin. Man hjelper til både med hus og barn og sørger for at begge iblandt får dyrke egentid, sove ut(en tar lørdag og en tar søndag type ting) og man har det gøy sammen som kjærester.

En partner skal være klippen din. Den du alltid skal kunne stole på, gråte og le med, dele frustrasjoner og glede med. En som tar deg på alvor og vil jobbe med forholdet for at styrke det. Og en likeverdig forelder som vil bruke tid på barnet sitt, også alene.