Likheter i familier....påvirker det hvor vanskelig det er å gjøre noe helt annet?

[AnonymBruker]

Er det flere som har lagt merke til at folk i en familie ofte er veldig like? 
Du har familier som alltid har masse intriger: Utroskap, baksnakking, krangel med tenåringsbarn, krangling generelt blandt folk i slekta. Vold.
Barna der blir ofte mobbere eller mobbeoffer.
familier hvor alle er veldig høyt dannet: Ofte høyt utdannet, liker å ha ting på stell, passer på hvordan de fremstår, er støttende på andre, høffelige og ofte i lederjobber/politikere osv.
familier som liker seg innenfor sin trygge "boble" : De har ikke høye utdannelser, men klarer seg med vanlige jobber. Ingen har behov for å bli noe stort, de liker ikke å legge ut bilder på some, ingen er ledere eller særlig synlige. Aldri noe drama. Liker ikke å bli snakket om. Holder seg for det meste til hjemstedet sitt og finner seg kjærester derfra.

Hvis du er fra sistnevnte. Det er jeg. Kan det være grunnen til at jeg har hatt problemer med å ta steget? jeg snakker om slike steg som å flytte til utlandet. Til andre kulturer. Finne partnere fra andre land. Ligger gemyttet fremdeles litt i meg? Jeg er så urolig inni meg. men jeg er så redd jeg gjør noe jeg angrer på, hvis jeg flytter ut. 

Anonymkode: 2fb7f...6d4

[AnonymBruker]

Jeg tror helt klart at de fleste lar seg påvirke av familien i større eller mindre grad, og jeg tror at dess nærmere man er som familie jo større sannsynlighet er det for å bli lik sine foreldre og søsken. Så det kan helt klart være en av grunnene til at du, som du sier, sliter med å ta steget. Samtidig er det viktig å ta egne valg og ikke la seg begrense av familiens valg eller meninger.  

Anonymkode: c22f4...633

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror helt klart at de fleste lar seg påvirke av familien i større eller mindre grad, og jeg tror at dess nærmere man er som familie jo større sannsynlighet er det for å bli lik sine foreldre og søsken. Så det kan helt klart være en av grunnene til at du, som du sier, sliter med å ta steget. Samtidig er det viktig å ta egne valg og ikke la seg begrense av familiens valg eller meninger.  

Anonymkode: c22f4...633

men jeg merker at forholdet til moren min rifter litt. Har delt ALT med henne. Hun har alltid kommet med beskjeder om hva jeg bør og ikke bør, fordi hun er redd for meg. Men vi har vel instinkt vi som dyrene, at en gang må ungen bli selvstendig. Men det virker som at vi mennesker våkner senere opp fra dette. Eller det kan være at norsk lov bare er bestemt her, at når vi er 18 er vi myndige. Jeg følte meg ikke myndig i det hele tatt. Jeg har jo hatt jobb, betalt egen husleie og alt det der, men mamma har alltid kommet med "nei det må du ikke" når det er ting hun virkelig ikke vil. Men nå som vi har kranglet en del har hun sagt at hun ikke vil gi meg råd mer, men hun setter i gang så fort det er noe hun er skeptisk til. 
Jeg skal ikke selge narkotika altså 😛 da hadde jeg kanskje skjønt hun ble skremt.

Jeg tror personligheten våres ikke helt passer sammen. Altså, HELE slekten vår er slik typisk forsiktige mennesker. Vi er jo ikke klin like, og har forskjellige frykter. Men alle er veldig like med at vi er "ordentlige" mennesker. Vi er ikke akkurat de folk snakker om for å si det slik. Jeg derimot, liker å bli snakket om. Går ikke ut og er noens elskerinne, eller gjør ekstreme ting for å få oppmerksomhet, det er ikke det jeg mener, men jeg tror moren min er redd at jeg skal havne ut for noe eller gøre noe som gjør at vi kan få oppmerksomhet. 

Jeg har lest om "familiens sorte får", jeg tar alt med en klype salt og vet dette er bare en metafor, men det er et fint uttrykk. Det er bare at det er litt ensomt og skummelt å være det sorte fåret. Mange kan kanskje synes det er selvskryt å kalle seg det, men jeg mener ikke jeg er så himla mye bedre enn de andre . Noen ganger skulle jeg ønske jeg var litt mer som de faktisk, for da hadde jeg ikke vært så rastløs, jeg hadde ikke vært så nysgjerrig, men jeg kunne slått meg til ro her med familie, jobb, hund og hverdagsgleden hadde vært turer på kafe. slik er jeg dessverre ikke.... jeg vil utenlands. Jeg vil prøve å leve som folk andre steder. Jeg skal snart til India. Jeg er også nysgjerrig på hvordan det er å leve som muslim. altså, det er litt slike ting. 

Anonymkode: 2fb7f...6d4

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg er adoptert noen ganger. Min familie bor alle på samme sted, flytte er helt uaktuelt, ingen har høyere utdannelse, de fleste har bare ungdomsskole, og har hatt samme jobb i alle år. Ingen har holdt på med idrett.

Jeg har holdt på med idrett i alle år, jeg har 4 år høyere utdannelse, jeg har bodd flere steder, og bor ikke der resten av familien bor, jeg elsker å reise, elsker kultur, historie osv. Har og vær en lesehest i alle år. Så jeg føler meg jo som outsideren i familien min. Og det gjør vel og at jeg står litt på utsiden og, da de møtes nesten daglig, og har mer felles.

Anonymkode: 06db2...793