Trenger råd - eldre person som blir oppmerksomhetssyk

[AnonymBruker]

Jeg la ut dette på helseforumet, men fant ut at det sikkert passer bedre her inne.

Saken er at ting har gått litt over stokk og stein for meg den siste tiden, noe som har ført til at jeg har måttet nedprioritere kvalitetstid med en eldre person.

Normalt sett er jeg hos henne 1 time 2-3 dager i uken, i tillegg til at jeg tar henne med ut på opplevelser 1-2 dager i måneden.

De siste to ukene har det dessverre blitt slik at hun bare har hatt besøk 1 dag i uken, og vi har vært på 2 konserter i tillegg til det.  Hun vet hvorfor det har blitt slik (oppbluss av kronisk sykdom hos meg), og hun sier at det er greit.  Hun har mange venninner hun er sammen med i flere timer hver dag, og hun er ikke ensom.

Men det som alltid skjer under slike perioder, og som også har skjedd denne gangen, er at hun (ubevisst?) blir oppmerksomhetssyk.

Om oppmersomhetssyken kommer av usikkerhet eller forvirring på grunn av brudd på rutinene, eller om det er fordi hun føler seg ignorert av meg,  skal jeg ikke si, men resultatet blir det samme: Enten ringer hun 2-3 ganger om dagen fordi noe må fikses hjemme hos henne, eller så blir hun "syk".  Uansett må jeg reise til henne og enten fikse det som må fikses, eller så må jeg ta henne med til legen.  Og når hun har disse oppmerksomhetssyke periodene  sier og gjør hun  totalt upassende ting, da har hun ingen sperrer (noe som også er ekstra slitsomt, når jeg er sliten i utgangspunktet, og har veldig lav toleranse for"tull").

Uansett hva jeg gjør, om jeg opprettholder rutinene under mine sykdomsperioder, eller om jeg må takle oppmersomhetssyken, blir konsekvensen at sykdomsperiodene mine blir forlenget.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette, og håper noen kan komme med gode råd.

Anonymkode: 9966b...efd

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: d9f1e...3c9

[Kattugla]

Jeg tenker at hun er egentlig veldig ensom og føler seg trygg nok på deg til å mase, samtidig som hun vil sikre seg at du fortsatt er der for henne. Har du prøvd å si i fra på forhånd at du har en dårlig periode og at du kommer kun til å ta telefon/svare på sms når det passer deg? Tror kanskje du trenger å sette grenser for deg selv også og slutte å "være tilstede" hver eneste gang hun ringer. Og uansett, 2 besøk og 2 konserter de siste 2 ukene er virkelig ikke grunn til å ha dårlig samvittighet, du er der for henne! Hvis hun klager må du bare minne henne på at dette har dere snakket om før og etter hvert vil hun nok respektere det.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: d9f1e...3c9

Hun er 80+, og dessverre ikke spesielt "oppegående" fysisk eller mentalt. 
Hun klarer seg bra i hverdagen, når alt går som det skal, men med en gang noe skjer (f.eks en lyspære går) må hun ha hjelp.

2 timer siden, Kattugla skrev:

 

Jeg tenker at hun er egentlig veldig ensom og føler seg trygg nok på deg til å mase, samtidig som hun vil sikre seg at du fortsatt er der for henne. Har du prøvd å si i fra på forhånd at du har en dårlig periode og at du kommer kun til å ta telefon/svare på sms når det passer deg? Tror kanskje du trenger å sette grenser for deg selv også og slutte å "være tilstede" hver eneste gang hun ringer. Og uansett, 2 besøk og 2 konserter de siste 2 ukene er virkelig ikke grunn til å ha dårlig samvittighet, du er der for henne! Hvis hun klager må du bare minne henne på at dette har dere snakket om før og etter hvert vil hun nok respektere det.

Takk for råd.    Det kan virke som om du har rett i at hun vil forsikre seg om at jeg fortsatt er der for henne, noe som er ulogisk siden jeg alltid har vært der, men usikkerheten/redselen for å bli forlatt er sikkert reell.

Hun er ikke ensom, men tvert i mot særdeles aktiv sosialt.  Hun bor på en form for et sykehjem, der alle eldre har sine leiligheter + fellesområder, og er sammen med venninnene sine, og de andre beboerne, fra kl 10.30 - 18.30 hver eneste dag.  De drikker kaffe, spiser middag, går små turer, gjør aktiviteter ol sammen hver eneste dag.

Jeg har sagt i fra at jeg er sliten og syk for tiden, og at jeg ikke kan komme så ofte som vanlig, og hun sier alltid "du kommer når det passer deg!", men så ringer hun. 
Og dess mer utilgjengelig jeg er, dess oftere ringer hun.  Slik har det vært i snart 3 år.

 

Og bare for å oppklare: Jeg skriver "syk" i startinnlegget, fordi 90 % av gangene jeg tar henne med til legen, er svaret som oftest at det ikke er noe galt.
Men så er det dette med "ulv, ulv" da. 
Selv om det ikke er noe som behøver tilsyn i 90 % av tilfellene, har det vært virkelig alvorlig de siste 10 %, og jeg kan ikke ta sjansen på at "det er sikkert ingenting" når hun ringer, for akkurat den gangen kan det være noe som virkelig behøver oppmerksomhet.

 

Anonymkode: 9966b...efd

[AnonymBruker]

Eldre og syke kan ofte være veldig selvsentrerte,dessverre. Hun ser det sikkert ikke selv, men det e rklart det blir en belastning for deg. Har dere andre som også bidrar?

Anonymkode: bb03e...b44

[Kattugla]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun er 80+, og dessverre ikke spesielt "oppegående" fysisk eller mentalt. 
Hun klarer seg bra i hverdagen, når alt går som det skal, men med en gang noe skjer (f.eks en lyspære går) må hun ha hjelp.

Takk for råd.    Det kan virke som om du har rett i at hun vil forsikre seg om at jeg fortsatt er der for henne, noe som er ulogisk siden jeg alltid har vært der, men usikkerheten/redselen for å bli forlatt er sikkert reell.

Hun er ikke ensom, men tvert i mot særdeles aktiv sosialt.  Hun bor på en form for et sykehjem, der alle eldre har sine leiligheter + fellesområder, og er sammen med venninnene sine, og de andre beboerne, fra kl 10.30 - 18.30 hver eneste dag.  De drikker kaffe, spiser middag, går små turer, gjør aktiviteter ol sammen hver eneste dag.

Jeg har sagt i fra at jeg er sliten og syk for tiden, og at jeg ikke kan komme så ofte som vanlig, og hun sier alltid "du kommer når det passer deg!", men så ringer hun. 
Og dess mer utilgjengelig jeg er, dess oftere ringer hun.  Slik har det vært i snart 3 år.

 

Og bare for å oppklare: Jeg skriver "syk" i startinnlegget, fordi 90 % av gangene jeg tar henne med til legen, er svaret som oftest at det ikke er noe galt.
Men så er det dette med "ulv, ulv" da. 
Selv om det ikke er noe som behøver tilsyn i 90 % av tilfellene, har det vært virkelig alvorlig de siste 10 %, og jeg kan ikke ta sjansen på at "det er sikkert ingenting" når hun ringer, for akkurat den gangen kan det være noe som virkelig behøver oppmerksomhet.

 

Anonymkode: 9966b...efd

Kabskje hun begynner rett og slett å bli litt glemsk og føler at det har gått lengre tid enn det har gjort? Vil legge til at selvom hun er ikke ensom, så opplever hun deg sikkert som ankeret i hverdagen og da blir det mer press på deg. 

Endret 12. oktober 2018 av Kattugla

[AnonymBruker]

Jeg har ingen løsning, men jeg tipper at du er alibiet hennes for at hun ikke har blitt en "sånn" på eldrehjemmet. Det kan være det er kjipt å kjenne at hun har blitt så gammel som hun har, og det å være rundt venninnene hennes(selv om de liker hverandre og har det bra sammen) minner henne nok på realiteten i det hele - hun er på sitt siste. Du derimot, du gir henne en mulighet til å føle seg som før. Ikke bare får hun gjør ting som er ute av rutinen, men hun får også via deg impulser utenifra.

Kan tenke meg at å "sitte fast" på gamlehjem er som å være med på Paradise Hotel, samme rutinene, intrigene og isolasjonen dag inn og ut . Du gir henne en mulighet til å føle seg som før. Ikke bare får hun gjør ting som er ute av rutinen, men hun får også impulser utenifra fra deg.

 

Anonymkode: 1c310...d6c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Eldre og syke kan ofte være veldig selvsentrerte,dessverre. Hun ser det sikkert ikke selv, men det e rklart det blir en belastning for deg. Har dere andre som også bidrar?

Anonymkode: bb03e...b44

Vi er tre stykker som bytter på å være hos henne, men siden det bare er jeg som er tilgjengelig i ukedagene, faller det meste på meg.

55 minutter siden, Kattugla skrev:

 

Kabskje hun begynner rett og slett å bli litt glemsk og føler at det har gått lengre tid enn det har gjort? Vil legge til at selvom hun er ikke ensom, så opplever hun deg sikkert som ankeret i hverdagen og da blir det mer press på deg. 

Glemsk er hun så absolutt, hun glemmer bokstavelig talt fra 12 til middag  (hun kan glemme hva hun har spist til middag 5 minutter etter at måltidet er ferdig), og tidsperspektivet er kanskje ikke helt på plass.

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har ingen løsning, men jeg tipper at du er alibiet hennes for at hun ikke har blitt en "sånn" på eldrehjemmet. Det kan være det er kjipt å kjenne at hun har blitt så gammel som hun har, og det å være rundt venninnene hennes(selv om de liker hverandre og har det bra sammen) minner henne nok på realiteten i det hele - hun er på sitt siste. Du derimot, du gir henne en mulighet til å føle seg som før. Ikke bare får hun gjør ting som er ute av rutinen, men hun får også via deg impulser utenifra.

Kan tenke meg at å "sitte fast" på gamlehjem er som å være med på Paradise Hotel, samme rutinene, intrigene og isolasjonen dag inn og ut . Du gir henne en mulighet til å føle seg som før. Ikke bare får hun gjør ting som er ute av rutinen, men hun får også impulser utenifra fra deg.

 

Anonymkode: 1c310...d6c

Det kan være en forklaring.  Mest sannsynlig handler det om en kombinasjon av flere ting.

 

Etter å ha tenkt på dette, og sett på alle alternativer, har jeg kommet frem til at jeg må opprettholde rutinene så lenge som det går, selv om det er på bekostning av egen helse. 
Med tanke på ekstrabelastningen alle telefoner, all ekstrakjøring, ventetid på legekontor osv medfører, vil det å opprettholde rutinen være minst belastende, og dermed også det minste av to onder.

 

Anonymkode: 9966b...efd

[AnonymBruker]

Stakkar dere, og stakkars gamle damen!  Jeg tror det vare er sånn når folk blir så gamle. Da trenger de støtte og hjelp. Om hun sier upassende ting, så er det jo fordi hun er gammel ikke fordi hun er frekk med deg. Hjernen hennes og kroppen og alt svikter jo når man er så gammel.

Finnes det noe hjemmehjelp?

Anonymkode: bfd7a...eac