Gaslighting

[Dr. A. Kula]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg forstår hva du mener, og det er viktig å se/huske at vi alle opplever situasjoner og tolker ut fra eget perspektiv. Det gir også en mulighet for å ende med "å være enige om å være uenige".

Samtidig så har de som utsettes for gaslighting over tid gjerne tvilt på eget perspektiv så dypt og så lenge at å så flere frø om at de tar feil kan bli ganske farlig. Selv i ettertid så er det lett å lure på hva man har opplevd. Det har gjerne blitt servert så mange "sannheter" som har sneket seg inn som en fasit - at problemet blir at man ikke stoler på seg selv. Ikke at man ikke kan se at et annet menneske kan oppleve samme situasjon annerledes.

Jeg er litt usikker på hva du definerer som kriminell handling. Jeg tror mye gaslighting kan komme som en form for selvforsvar. Det er lettere å slippe å forholde seg til egne utfordringer (som sinneproblemer eller manglende impulskontroll på noen områder) ved å flytte fokuset bort til andre. Det kan vi alle gjøre i mer eller mindre grad, men når en av partene i et forhold ikke evner eller ønsker å se på hvordan de selv oppfører seg - så kan ubalansen bli farlig stor. Intensiteten i behovet for å skylde på den andre blir så sterk at man ikke kan snakke sammen og se at ting kan oppleves forskjellig. Da kan det bli en kamp om å være sterkest/smartest, å vinne, å ikke miste ansikt, være den som har makt.

 

Anonymkode: b0691...939

Jeg tar ikke lett på gaslightning, men å si om det er hva TS opplever er neppe noen her i stand til å avklare. Er h*n i tvil, søk profesjonelle. 

I den konkrete konteksten du siterte meg på refererte jeg til mordet ektemannen begikk i filmen, slik jeg forstod det på Wikipedia. 

I innlegget mitt forut trekker jeg også frem ikke kriminelle aktiviteter som utroskap som ønskes skjult gjennom gaslightning. Gaslightningen skjer bevisst for å skjule noe man ikke vil ha fokus på. 

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

De som faktisk er psykopater o.l drar aldri inn på et slikt kontor i frykt for å bli avslørt. I tillegg er det jo alle andre det er noe galt med... Mennesker er grusomme og slike ting skjer oftere enn du tror, dessverre.

Anonymkode: e7de3...c21

Du misforstår. TS må søke hjelp om h*n er utsatt for GL, ikke partneren. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

hvordan kjenner man igjen om man blir utsatt for dette og hva gjør man med det?

er det noen som har erfaring med dette?

Anonymkode: 0ad85...580

Absolutt. Har også lest alt om dette. Det du oppfatter som virkelig blir forvridd slik at du egentlig må ha oppfattet eller husket feil. Du tror nesten at det er deg det er noe galt med. Fikk selv høre at jeg var en hysterisk unge som gråt for det minste da jeg gråt fordi mannen nok en gang var utro. Fokuset ble vridd over på meg og aldri på han. Kunne ha avtalt noe, som han ga f i, og da var det jeg som husket feil. Husker han skulle ta meg med på restaurant og glemte at en tidligere flamme tydligvis hadde vært der med han sånn at han hadde forvekslet oss. Selv om jeg bestemt sa at jeg aldri før hadde satt mine føtter der, ga han seg ikke på at jeg hadde vært der. 

Han likte ikke at jeg var med kusina mi, så han fortalte meg hvor svak jeg var som lot meg presse og manipulere av min egoistiske kusine. Sannheten var jo at han prøvde å sette oss mot hverandre og i tillegg gi meg dårlig samvittighet for å "la meg presse". Osv

Sex også. Anal var normalt. At jeg ikke ville var fordi det var noe galt med meg

Anonymkode: 5d70b...3c7

[Katten.2.0]

2 hours ago, Dr. A. Kula said:

 

Det er veldig lett å bare se sin egen side. 

Når to personer har ulik virkelighetsoppfattelse vil begge i prinsippet da drive gaslightning om de forsøker forklare sin opplevelse. 

Uttrykket kommer fra en film der motivet for å endre oppfattelsen til den andre ikke skyldtes ulik virkelighetsoppfattelse, men et bevisst forsøk på manipulasjon for å dekke over en kriminell handling. 

Ser du forskjellen eller mener du jeg nå driver gaslightning? 

Jeg kommenterte ditt innlegg siden du skriver at gaslighting er en metode for å dekke over en kriminell handling.

Det er i et slikt tilfelle uttrykket kommer fra, men i dag brukes begrepet i litt bredere forstand, hvorpå wikipedia kom med definisjonen jeg skrev til deg.

Ser ikke helt poenget med den siste setningen i innlegget ditt, da jeg ikke beskylder deg for noe som helst.

[Raven.Writingdesk]

2 timer siden, Vera skrev:

 

Jeg er enig med @Dr. A. Kula. Jeg syns det er livsfarlig å sitte på et forum å kaste diagnoser over folk - det er en psykiater som skal stille denne type diagnose. 

Er gaslighting en diagnose ? 

 

2 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

 

Det er veldig lett å bare se sin egen side. 

Når to personer har ulik virkelighetsoppfattelse vil begge i prinsippet da drive gaslightning om de forsøker forklare sin opplevelse. 

Uttrykket kommer fra en film der motivet for å endre oppfattelsen til den andre ikke skyldtes ulik virkelighetsoppfattelse, men et bevisst forsøk på manipulasjon for å dekke over en kriminell handling. 

Ser du forskjellen eller mener du jeg nå driver gaslightning? 

Det finnes faktisk en sannhet. Så nei: begge parter kan ikke drive med gaslighting mot hverandre med mindre begge parter lyver/endrer virkeligheten. Og tilogmed da kan det være en har en versjon som er nærmere sannhet enn den andre, og/eller en er villig til å forhandle/se den andre sin side. 

Så sannsynligheten for at to driver gaslighting mot hverandre tror jeg er liten.

Jeg har vært utsatt for gaslighting av flere familiemedlemmer. (Dessverre) felles for dem er at de ikke evner å ta ansvar/innrømme feil/be om unnskyldning når de har gjort grove overtramp. Da er det lettere å nekte for det som har skjedd eller skrive om virkeligheten. I mine tilfeller tror jeg den ene har gjort det veldig bevisst for å ikke tape ansikt og kaste meg under bussen, og den andre har gjort det ubevisst: har dårlig impulskontroll og liten selvinnsikt til å reflektere over egen handling i ettertid.

Summasumarium er det ett fett om det gjøres bevisst eller ubevisst. Løsningen er uansett det samme:

LØP! 

[AnonymBruker]

Et eksempel her.  Du har funnet ut at kjæresten din har jugd til deg og vært utro, og han/hun innrømmer alt. Etter et par uker nekter han/hun for at du har funnet ut noe som helst, at han/hun aldri har innrømmet noe slikt ,at krangelen ikke fant sted, og at du bare er gal og hysterisk uten grunn, of at du har drømt el vært i psykose. Du begynner å tvile selv med bevis på krangelen og funnene og innrømmelsene fra han/henne .

Anonymkode: 209dd...1b2

[AnonymBruker]

Gaslightning er ingen diagnose. Og det kan bedrives av folk i større eller mindre grad. Uansett er det forvirrende og slitsomt å oppleve. Best å holde seg unna sånne folk. Jeg hadde en i familien som drev med det overfor meg, heldigvis er vedkommende ute av min omgangskrets nå. 

Anonymkode: 7e5d2...afa

[Dr. A. Kula]

2 timer siden, Katten.2.0 skrev:

 

Jeg kommenterte ditt innlegg siden du skriver at gaslighting er en metode for å dekke over en kriminell handling.

Det er i et slikt tilfelle uttrykket kommer fra, men i dag brukes begrepet i litt bredere forstand, hvorpå wikipedia kom med definisjonen jeg skrev til deg.

Ser ikke helt poenget med den siste setningen i innlegget ditt, da jeg ikke beskylder deg for noe som helst.

Sitat

"Gaslighting is a form of psychological manipulation that seeks to sow seeds of doubt in a targeted individual or in members of a targeted group, making them question their own memory, perception, and sanity. Using persistent denial, misdirection, contradiction, and lying, it attempts to destabilize the victim and delegitimize the victim's belief."

Jeg sier ikke (bare) kriminell handling, men fra å aktiv dekke over noe. 

Definisjonen du hentet (som jeg også leste før jeg postet mitt), er så vidtflyvende at den passer om to som har ulik virkelighetsoppfattelse. Da blir ethvert forsøk på å få den andre til å enes om egen virkelighet rammet av definisjonen. Så jeg legger til grunn opprinnelsen for at det skal gi mening. 

Poenget var at med definisjonen over og vår ulike oppfattelse av tingene, så lurer jeg på om du eller jeg er utsatt for løgn og virkelighetsforvrenging. 

Som sagt, gaslightning er problematisk og svært alvorlig for den som opplever det (slik du selv gar erfart), men å da forholde seg til utflytende definisjoner hjelper ikke den som virkelig rammes. 

1 time siden, veggteppe skrev:

 

Er gaslighting en diagnose ? 

 

Det finnes faktisk en sannhet. Så nei: begge parter kan ikke drive med gaslighting mot hverandre med mindre begge parter lyver/endrer virkeligheten. Og tilogmed da kan det være en har en versjon som er nærmere sannhet enn den andre, og/eller en er villig til å forhandle/se den andre sin side. 

Så sannsynligheten for at to driver gaslighting mot hverandre tror jeg er liten.

Jeg har vært utsatt for gaslighting av flere familiemedlemmer. (Dessverre) felles for dem er at de ikke evner å ta ansvar/innrømme feil/be om unnskyldning når de har gjort grove overtramp. Da er det lettere å nekte for det som har skjedd eller skrive om virkeligheten. I mine tilfeller tror jeg den ene har gjort det veldig bevisst for å ikke tape ansikt og kaste meg under bussen, og den andre har gjort det ubevisst: har dårlig impulskontroll og liten selvinnsikt til å reflektere over egen handling i ettertid.

Summasumarium er det ett fett om det gjøres bevisst eller ubevisst. Løsningen er uansett det samme:

LØP! 

Tror @Vera tenker på at flere i tråden satt trakk inn diagnoser på personer som driver GL. GL i seg selv er ingen diagnose, men den impliserer karakteristikker på utøveren som kan være diagnoserbare.

Se forøvrig mitt svar til katten over. 

Jeg er dog ikke enig at en side eier virkeligheten, og er man i utakt med denne nytter det ikke å si at en er nørmere/fjernere. Begge er i utakt. 

Dessuten forandrer man ikke virkeligheten, bare oppfattelsen av den. 

Med definisjonen som Katten hentet fra Wikipedia mener jeg det er fullt mulig å drive gaslightning overfor hverandre. Man oppfatter jo ikke den andres opplevelse av sannheten, ergo er den feil?! 

[AnonymBruker]

Jeg skriver på mobil så sitering blir vanskelig. Men ser at resten her har det mye verre enn meg derfor blir jeg usikker. Ellers utenom at jeg får skylda for alt, følelsene mine er feil, tankene mine er utpå jordet osv, så er det ingen mishandling osv. Og han kaller meg ikke psykopat og at ingen andre vil være med meg fks.

Vet det er vanskelig å gi gjelp uten mye info men jeg har skrevet innlegg her før om råd og han fant det på google så det ble et rent helvete og jeg måtte forsvare det jeg hadde skrevet. Selv om jeg ikke skrev noe ille om han. Mer om hvordan jeg følte det i forholdet

Begynner bare å tvile når han sier jeg tar feil på alt og at alle ville vært enige med han om det samme

Anonymkode: 0ad85...580

[AnonymBruker]

Eksen min holdt på slik. Hun var psykisk syk, men ville ikke si hva som feilte henne annet enn spiseforstyrrelser. Hun kunne for eksempel late som hun skulle selvskade seg hvis vi hadde en diskusjon om noe. Jeg ble naturligvis redd og holdt henne slik at hun ikke skulle kutte seg med kniven eller saksen. Når jeg gjorde det mente hun at jeg var voldelig, at hun kunne ha anmeldt meg. Hun ringte til og med til politiet en gang og fortalte sin versjon, og de hadde sagt at hun burde anmelde meg. Det eneste jeg gjorde var å hindre henne fra å kutte seg med kniven med å holde henne fast. Hun kunne også åpne døren til bilen i fart og late som hun skulle hoppe ut, hoppe fra en bro osv. Etter å ha stoppet henne i noen farlige situasjoner begynte jeg etter hvert nesten å tro på at det var jeg som var problemet. Både at jeg fikk hun til å gjøre det hun gjorde, og at jeg var maksyk og voldelig.

Jeg har alltid vært glad i barn og har ønsket meg dette lenge. Når vi var sammen med barn prøvde hun å få meg til å tro at jeg var pedofil. Hun kom med små hint, og når vi hadde sex kunne hun plutselig finne på å late som om hun var en liten toåring og at jeg var faren som voldtok henne. Jeg syns naturligvis det var veldig ekkelt og turn offmog stoppet. Men hun prøvde å få meg til å fortsette, og sa liksom at jeg vet at du liker små barn. Akkurat med det klarte hun ikke å overbevise meg, men det var veldig ekkelt, og jeg ble nervøs når jeg så barn rett etter de episodene. 

 

Hun prøvde også å lokke meg inn i et narkotika miljø. Hun påsto at hun ikke ruste seg, men jeg har mine tvil siden hun aktivt oppsøkte miljøet. Jeg holdt nesten på å bli knivstukket av en av hennes kriminelle venner en gang jeg skulle hente henne hjem. Jeg hadde falt når jeg prøvde å komme meg unna og hadde en kjøkken kniv cm fra øyet mitt. Eksen min forsøkte også å manipulere meg til at det var min feil. 

 

Jeg er så glad jeg er ferdig med hun. Har aldri snakket mer med hun. Var vanskelig å komme seg fri, men heldigvis hadde jeg gode venner som fikk meg til å se lyset og gav meg styrke til å bryte med hun. Beste jeg har gjort...

Anonymkode: c184a...560

[Raven.Writingdesk]

2 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

 

Jeg sier ikke (bare) kriminell handling, men fra å aktiv dekke over noe. 

Definisjonen du hentet (som jeg også leste før jeg postet mitt), er så vidtflyvende at den passer om to som har ulik virkelighetsoppfattelse. Da blir ethvert forsøk på å få den andre til å enes om egen virkelighet rammet av definisjonen. Så jeg legger til grunn opprinnelsen for at det skal gi mening. 

Poenget var at med definisjonen over og vår ulike oppfattelse av tingene, så lurer jeg på om du eller jeg er utsatt for løgn og virkelighetsforvrenging. 

Som sagt, gaslightning er problematisk og svært alvorlig for den som opplever det (slik du selv gar erfart), men å da forholde seg til utflytende definisjoner hjelper ikke den som virkelig rammes. 

Tror @Vera tenker på at flere i tråden satt trakk inn diagnoser på personer som driver GL. GL i seg selv er ingen diagnose, men den impliserer karakteristikker på utøveren som kan være diagnoserbare.

Se forøvrig mitt svar til katten over. 

Jeg er dog ikke enig at en side eier virkeligheten, og er man i utakt med denne nytter det ikke å si at en er nørmere/fjernere. Begge er i utakt. 

Dessuten forandrer man ikke virkeligheten, bare oppfattelsen av den. 

Med definisjonen som Katten hentet fra Wikipedia mener jeg det er fullt mulig å drive gaslightning overfor hverandre. Man oppfatter jo ikke den andres opplevelse av sannheten, ergo er den feil?! 

Ja, dette blir feil for meg og er faktisk lett et argument for hersketeknikk. Det handler ikke om hvem som «eier» virkeligheten men hvem som forholder seg til den. Om du kaller meg idiot har det faktisk skjedd. Det er virkeligheten. Om jeg gjentar « @Dr. A. Kula kalte meg idot. Det var sårende». Og du responderer med: «nei, det har ikke skjedd, veggteppe lyver og jeg er dermed et offer» - så handler det ikke om at jeg «eier» sannheten mer enn deg men jeg forholder meg til den, mer enn deg. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

 

Jeg sier ikke (bare) kriminell handling, men fra å aktiv dekke over noe. 

Definisjonen du hentet (som jeg også leste før jeg postet mitt), er så vidtflyvende at den passer om to som har ulik virkelighetsoppfattelse. Da blir ethvert forsøk på å få den andre til å enes om egen virkelighet rammet av definisjonen. Så jeg legger til grunn opprinnelsen for at det skal gi mening. 

...

Tror @Vera tenker på at flere i tråden satt trakk inn diagnoser på personer som driver GL. GL i seg selv er ingen diagnose, men den impliserer karakteristikker på utøveren som kan være diagnoserbare.

...

Jeg ser at jeg misforstod noen av poengene dine, men har allikevel lyst til å kommentere at så vidt jeg kan se er de diagnosene som er nevnt i tråden - diagnoser de som GL'er gjerne bruker for å forvirre eller få den utsatte til å tvile på egen virkelighetsopplevelse. Ikke diagnoser nevnt for å karakterisere noen som GL'er i større eller mindre grad?

1 time siden, veggteppe skrev:

 

Ja, dette blir feil for meg og er faktisk lett et argument for hersketeknikk. Det handler ikke om hvem som «eier» virkeligheten men hvem som forholder seg til den. Om du kaller meg idiot har det faktisk skjedd. Det er virkeligheten. Om jeg gjentar « @Dr. A. Kula kalte meg idot. Det var sårende». Og du responderer med: «nei, det har ikke skjedd, veggteppe lyver og jeg er dermed et offer» - så handler det ikke om at jeg «eier» sannheten mer enn deg men jeg forholder meg til den, mer enn deg. 

Du setter veldig godt ord på noe som jeg opplever er veldig vanskelig for mange GL-utsatte å formidle. Kanskje man ordlegger seg feil, eller blir misforstått fordi en del opplevelser er så absurde og "vanlige" måter å diskutere ting på gjør vondt verre. Plutselig blir fokuset på at "alle kan kalle noen idiot i en krangel". "Du sa sikkert noe du også, du prøver å fremstille deg som en helgen" - når problemet er at virkeligheten blir fordreid som i "du beskyldte meg for å være utro og kjeftet på meg i flere timer etter at jeg kom hjem fra jobb på mandag" og det eneste du gjorde var å spørre om møtet gikk bra.

Og kommentarer som "alle synes du er tilbakestående", "ingen vil være venn med deg" - er også en form for GL, de vil for de fleste over tid så tvil på egen oppfatning, spesielt om man ikke får korreksjon på påstandene ofte nok.

Beklager om jeg ikke klarer å formidle så godt hva jeg mener.

TS - trenger du å kunne sette et navn på det som skjer? Det finnes grader av alt. Jeg husker en lege en gang sa at vi alle har trekk av de fleste psykiske diagnoser. Det er ikke patologisk/sykelig før det går ut over livskvaliteten eller friheten til å leve det livet du ønsker. Det du skriver gjør at jeg opplever det som om du ikke har det godt, at din opplevelse ikke blir tatt på alvor. Du trenger ikke bli beskyldt for å være psykopat for å ha lov til å føle at noe er galt eller for å si at du er utsatt for gaslighting (uten at jeg vet om det er det). Det er veldig vanskelig å svare godt uten å vite hva du opplever, men det tyder ikke godt at han googler og finner innlegg fra deg som du må forsvare. Innlegg du skriver fordi du er usikker, og reaksjonen blir at du har gjort feil - ikke at dette må vi finne ut av hvordan vi kan løse på en bedre måte.

Ingen er perfekte, du har sikkert som alle andre misforstått situasjoner - men det har helt sikkert han også. Om han alltid mener du tar feil - så høres det usunt ut. Om du begynner å tvile på deg selv pga hva ett menneske sier - så kan det hende at han ikke er god for deg. Jeg synes i alle fall du bør vurdere å prate med noen, enten en lege eller noen du stoler på.

Anonymkode: b0691...939

[Vera]

Angående mitt innlegg; jeg tenker diagnoser generelt. Jeg tror ikke GL er en diagnose, men flere trekker inn feks psykopati - som er en diagnose. Jeg liker ikke at man sitter på et forum og diagnostiserer hverandre rett og slett. Det er blitt altfor lett å kaste ut «eksen min var skikkelig psykopat» feks, eller «i dag hadde jeg en skikkelig depresjon»..det er blitt så lett å strø om seg med psykiske diagnoser, og jeg mener at dette går på bekostning av de som virkelig har en alvorlig diagnose. Eller lever med noen som har en alvorlig diagnose. Det blir til slutt slik at det ikke blir tatt på alvor - og den som virkelig trenger hjelp lar være å oppsøke hjelp. Livsfarlig. For alle parter.

[Dr. A. Kula]

4 timer siden, veggteppe skrev:

 

Ja, dette blir feil for meg og er faktisk lett et argument for hersketeknikk. Det handler ikke om hvem som «eier» virkeligheten men hvem som forholder seg til den. Om du kaller meg idiot har det faktisk skjedd. Det er virkeligheten. Om jeg gjentar « @Dr. A. Kula kalte meg idot. Det var sårende». Og du responderer med: «nei, det har ikke skjedd, veggteppe lyver og jeg er dermed et offer» - så handler det ikke om at jeg «eier» sannheten mer enn deg men jeg forholder meg til den, mer enn deg. 

Om du oppfatter at jeg kaller deg idioti, så er det faktisk ikke sikkert det har skjedd. For kanskje sa jeg bare "Det der var idiotisk, veggteppe" mens du oppfattet det som et angrep på deg og lagret det i minne som at jeg kalte deg idiot. Jeg har sett mange eksempler på at noen opplever situasjoner og ytringer svært ulikt. Selv var jeg kanskje så engasjert da jeg faktisk sa du var idiot at det ikke festet seg på minnet mitt og i min virkelighet har jeg derfor ikke sagt det. Det er ikke snakk om hersketeknikker, men ulik opplevelse av situasjoner. 

Forøvrig sier jo jeg også nettopp at ingen eier sannheten. Men begge forholder seg til den. Eller mer presist, egen opplevelse av sannheten. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Vera skrev:

 

Angående mitt innlegg; jeg tenker diagnoser generelt. Jeg tror ikke GL er en diagnose, men flere trekker inn feks psykopati - som er en diagnose. Jeg liker ikke at man sitter på et forum og diagnostiserer hverandre rett og slett. Det er blitt altfor lett å kaste ut «eksen min var skikkelig psykopat» feks, eller «i dag hadde jeg en skikkelig depresjon»..det er blitt så lett å strø om seg med psykiske diagnoser, og jeg mener at dette går på bekostning av de som virkelig har en alvorlig diagnose. Eller lever med noen som har en alvorlig diagnose. Det blir til slutt slik at det ikke blir tatt på alvor - og den som virkelig trenger hjelp lar være å oppsøke hjelp. Livsfarlig. For alle parter.

Helt enig. Fryktelig irriterende med de som slenger rundt seg med «hn er helt psykopat» ol. Samtidig har jeg fått oppleve en på nært hold selv og mener også det er en tragedie at det derfor er blitt så skambelagt å snakke om. For det stemmer det som en her nevner, at vi som har levd med det tett på nettopp er de beste til å se at det er nettopp et slikt menneske man står eller har stått overfor. De oppsøker sjelden hjelp selv, av naturlige årsaker, og mørketallene er utrolig høye, tror jeg, også der de evt oppsøker hjelp. Hjelpeapparatet har dessverre altfor lite spisskompetanse på dette, herunder kunnskapen til å identifisere at det er dette et offer har vært utsatt for. Vedkommendes symptomer med f.eks ptsd, angst og/eller annet forstås i rett kontekst, noe som faktisk er svært avgjørende for å komme seg videre. Det er ikke ofte man kommer over et innlegg om gaslighting og det er helt fantastisk at noen belyser dette. For mennesker som utsettes for gaslighting, så er det intet annet enn et rent mareritt på jord, ofte med svært alvorlige ringvirkninger. Tittelen på boka «du ser det ikke før du tror det», passer også svært godt her. Du må tro at det finnes for å se at det finnes, ikke motsatt. Jeg vet at det finnes, og det skal frem i lyset. Takk til ts som belyser tematikken

Anonymkode: d4d0d...5fc

[AnonymBruker]

*forstås IKKE i rett kontekst

Anonymkode: d4d0d...5fc

[AnonymBruker]

Dr.A Kula, jo, det finnes fakta. F.eks at jeg har en bestemt anonymkode her. Men det finnes altså mennesker som vil gjøre alt i sin makt for å twiste dette faktum til å være feil og for å få deg til å tro du selv er blitt fullstendig gal. Og manipulasjonsteknikkene er fascinerende intrikate og utømmelige

Anonymkode: d4d0d...5fc

[Raven.Writingdesk]

7 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

 

Om du oppfatter at jeg kaller deg idioti, så er det faktisk ikke sikkert det har skjedd. For kanskje sa jeg bare "Det der var idiotisk, veggteppe" mens du oppfattet det som et angrep på deg og lagret det i minne som at jeg kalte deg idiot. Jeg har sett mange eksempler på at noen opplever situasjoner og ytringer svært ulikt. Selv var jeg kanskje så engasjert da jeg faktisk sa du var idiot at det ikke festet seg på minnet mitt og i min virkelighet har jeg derfor ikke sagt det. Det er ikke snakk om hersketeknikker, men ulik opplevelse av situasjoner. 

Forøvrig sier jo jeg også nettopp at ingen eier sannheten. Men begge forholder seg til den. Eller mer presist, egen opplevelse av sannheten. 

Men poenget er jo at det finnes en sannhet. 

I en «vanlig» konflikt er det kanskje ikke unormalt at man kan ha en grad av feiloppfattelse i en konflikt. Men; om begge er «normale» mennesker som søker det beste for hverandre (ønsker ikke hverandre vondt) er sannsynligheten stor for at man kan møtes ltt på halvveien: 

A: «du kalte meg idiot»! 

B: «Nei, jeg sa det du gjorde var idiotisk».

(korrigering men forholder seg fortsatt til en delvis felles virkelighetsoppfatning)

ved gaslighting er det mer:

A: »du kalte meg idiot»!

B: »Nei, det du sier er løgn. Du lyver, nå må du roe deg ned».

(Ingen felles virkelighetsoppfatning eller forsøk på å finne felles virkelighetsoppfatning)

Ved gaslighting kan det også dras enda lenger, hvor person B kanskje anklager A for å være den som har brukt begrepet «idiot» (omskriver sannheten) 

—

Min livserfaring er litt sånn at de som ønsker deg godt vil som regel bli tilgitt og skape fred og harmoni, og de som har et normalt ego og ikke lider av enorme mengder selvsentrert tenkning (ja da er vi inne på diagnoser, uten at jeg skal bruke dem om spesifikke personer) - klarer å: 1.) enes om en form for felles virkelighetsoppfatning, 2.) beklage eventuelle feiltrinn (si unnskyld og søke tilgivelse) og 3.) sette seg inn i den andre sitt ståsted og rasjonalisere saken fra deres perspektiv.

Det er når helst alle disse tre glipper at man snakker om gaslighting. 1.) finner ingen felles virkelighetsoppfatning, 2.) beklager ikke og 3.) ser ikke utenfor seg selv og egne følelser/behov. 

 

Noe som er en relativ enkel måte å avsløre gaslighting på vil jeg si er følgende: 

Om omgivelsene synes du skal «forgive and forget» i forhold til noen du er i konflikt med. Noe du kanskje er villig til.

Men:

vedkommende du er i konflikt med ønsker hverken tilgivelse eller å be om unnskyldning. 

Da er det bare å bryte ut.

Les: «løp».

Endret 12. oktober 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det sånn at gaslighting må være noe den andre utsetter en for bevisst? Eller gjelder det også der den andre ikke er klar over hva den driver med. 

F.eks min mor ønsker meg mitt beste, og vil gjøre alt for meg, så hun ville aldri aktivt gjort dette mot meg, men dersom mange trekk i vår relasjon ligner kan det da være det selv om hun ikke har vært bevisst på å gjøre det? 

Men det kalles kanskje noe annet når man vokser opp med en opplevelse av at alle de vanskelige følelsene man har er pga en selv og at man er så sårbar og lettkrenkelig? Min mor har også sagt mye at "nei, dette har jeg aldri sagt", som er stygge ting hun har sagt til meg. Og jeg har jo da stilt spørsmål ved "herregud, har hun virkelig ikke det, hva er galt med meg?". Har gått 26 år og trodd at alt har vært min feil og at det er fordi jeg er syk (for det er jeg jo faktisk) det blir vanskelig mellom oss. Min mor har også vært opptatt med å forklare vanskelighetene mellom oss og mine med en diagnose det nå viser seg at jeg IKKE har. Og hvor skadelig har ikke det vært å få brukt en diagnose mot meg i årevis som at jeg er et fuckings romvesen. Og diagnosens natur har fått meg til å tro at men disse sosiale kodene forstår jo ikke JEG for jeg har jo Aspergers. Så da ble det jo enda enklere å forklare alt med at det var jeg som sleit. 

Kan dette være gaslighting?  

Anonymkode: 9eb16...81f

Alle mennesker kan tidvis bedrive gaslighting, gjerne for å dekke over sannheten eller plassere skyld utenfor en selv. Det gjør vi «alle». Dette skjer nok oftere hos mennesker som selv sliter, som har redusert evne til selvinnsikt, til å innta ulike perspektiver, er krenkbare mm. Personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser, som f.eks psykopati og narsissisme (kalt på folkemunne) gaslighter systematisk og omfattende, altså på et helt annet nivå enn førstnevnte. Hvem din mor er, vet bare du (din opplevelse)

Anonymkode: d4d0d...5fc

[AnonymBruker]

 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det sånn at gaslighting må være noe den andre utsetter en for bevisst? Eller gjelder det også der den andre ikke er klar over hva den driver med. 

F.eks min mor ønsker meg mitt beste, og vil gjøre alt for meg, så hun ville aldri aktivt gjort dette mot meg, men dersom mange trekk i vår relasjon ligner kan det da være det selv om hun ikke har vært bevisst på å gjøre det? 

Men det kalles kanskje noe annet når man vokser opp med en opplevelse av at alle de vanskelige følelsene man har er pga en selv og at man er så sårbar og lettkrenkelig? Min mor har også sagt mye at "nei, dette har jeg aldri sagt", som er stygge ting hun har sagt til meg. Og jeg har jo da stilt spørsmål ved "herregud, har hun virkelig ikke det, hva er galt med meg?". Har gått 26 år og trodd at alt har vært min feil og at det er fordi jeg er syk (for det er jeg jo faktisk) det blir vanskelig mellom oss. Min mor har også vært opptatt med å forklare vanskelighetene mellom oss og mine med en diagnose det nå viser seg at jeg IKKE har. Og hvor skadelig har ikke det vært å få brukt en diagnose mot meg i årevis som at jeg er et fuckings romvesen. Og diagnosens natur har fått meg til å tro at men disse sosiale kodene forstår jo ikke JEG for jeg har jo Aspergers. Så da ble det jo enda enklere å forklare alt med at det var jeg som sleit. 

Kan dette være gaslighting?  

Anonymkode: 9eb16...81f

Jeg er vokst opp med gaslightning og har brukt en del timer i terapi på det. Å forstå omfanget og hva som var virkelig og hva som egentlig var sannheten har vert viktig for meg. Jeg har bla lest gjennom journalene fra sykehuset og funnet ut at hun jaggu har smørt godt på når hun har snakket om min sykdom. Etter lang lang tid har det gått opp for meg at min mor muligens er paranoid pf og behandler er enig i at mye stemmer da mye av mine problemer er typiske skader man får etter en slik oppvekst. 

Anonymkode: b5c76...5e1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg opplevde også det.

Jeg var gal. Han trodde jeg begynte å bli dement - det ville forklare min merkelige virkelighetsoppfattelse. Jeg husket ikke selv hva jeg hadde sagt eller hvordan jeg hadde oppført meg. Jeg "gikk i strupen på ham" uten grunn. Jeg hørte dårlig - så jeg laget min egen virkelighet som var helt forvridd i fohold til hva han hadde sagt eller gjort. Selv om han hadde sagt noe - så overdrev jeg for å prøve å gjøre ham usikker. Jeg prøvde å "ta ham". Jeg fikk glede av å se ham usikker, av å gjøre ham vondt. Jeg prøvde å få makt over ham.

Fra å ha en veldig god hukommelse, så begynte jeg å blokkere ut hva som var sagt og gjort i en krangel. Han sa en gang at noen burde tatt opptak av meg, for da ville jeg virkelig bli overrasket og skamfull. Egentlig burde jeg vært innlagt, og han var for ansvarsfull og snill- han som bare tok vare på meg og beskyttet meg og holdt ut med meg.

Jeg endte med å ta opptak. Jeg lastet ned en app som jeg satte på noen ganger når jeg merket at stemningen hjemme tydet på at noe ville skje. Akkurat som man ofte merker at det bygger seg opp til tordenvær - så var det en følelse hjemme også som var vanskelig å sette ord på. Appen startet opptak når noen snakket/det var lyd og pauset om det var stille, så den kunne ligge hvor som helst uten at jeg fiklet med den eller at den brukte for mye batteri.

Ingen andre enn jeg har hørt de opptakene, men jeg fant ut at det som skjedde var værre en jeg trodde. Og det var ikke min oppførsel eller ordbruk jeg blokket ut for å beskytte meg selv. I vårt liv skjedde det ting som gjorde at jeg følte jeg ikke kunne forlate ham, men opptakene ble en realitetssjekk som hjalp meg.

Vær forsiktig, selv om dere ellers har det bra. Det gjør noe med deg å bli beskyldt for slike ting.

Anonymkode: b0691...939

Hvilken app er dette?

Anonymkode: 796d1...ead