Vanskelig forhold!!!

[Gjest Desi]

Er gift med en mann på 42 som har 5 barn, er selv 32 og har to barn.

Er ikke lett å være stemor eller en god kone..vi krangler nesten hver dag...og nesten hele tiden er det jeg som må si unnskyld..føler jeg er gift med en drittsekk. Fikk meg til å selge leiligheten, si opp jobben min og flytte med to barn ca 50 mil fra der jeg kommer fra. Endelig begynte jeg å trives på det nye stedet da jeg også hadde fått meg en jobb. Men tok ikke mange dagene før han beklaget seg over den jobben...jobbet natta annenhver helg...men hva skulle vi gjøre når vi nesten ikke hadde noe penger til mat og klær. Følte at jeg bidro litt og hjalp til...nå sitter jeg her som en dum skrulle ikke har jeg jobben mere...mens han kan gå på jobben sin fortsatt.

Synes det ikke er noe greit lenger noen ting...sitter her hjemme alene ikke har jeg noen og snakke med heller. når jeg hadde jobben kom jeg ivertfall ut blant folk, slik som han gjør hver dag...Sitter og lurer fælt på om jeg bare skal reise min vei og begynne på nytt et annet sted?? men er jo ikke lett da jeg er veldig glad i han...hva synes dere?????

[Gjest werwa]

Dette må vel være veldig greit... enten er du så glad i han at du vil akseptere hans "krav" å bli der du er, eller så er ønsket om en endring stort nok til at du drar.... verre er det da ikke? Du må ta en beslutning, og dermed legge problemet bak deg!

[Gjest voksenstudenten]

Hei!

Jeg har litt erfaringer med dette her. Det er ikke lett å ha flyttet langt, skal tilpasse seg hverandre, ha ofret mye, ta vare på egne barn og andres det er nesten for mye for langt for et menneske. Men - det er vel ofte for tidlig å gi opp. SNAKK med hverandre. Fortell mannen din i jeg-budskap (jeg føler at.....) så ikke han får følelsen av å sitte med hele skylda - da kommer forsvaret så er det igang... Det meste går an å løse med kommunikasjon. Og så klart du skal komme deg ut, det skulle bare mangle - få en ny jobb! Lykke til - hilsen Liz (tenker på deg)