Angrer på flytting

[AnonymBruker]

Familie på fire. Flyttet fra trangt rekkehus til diger enebolig med utleiedel. Trodde dette var drømmen, stort hus, hage, 12 000 skattefrie kroner inn i mnd. Realiteten er at jeg og ungene savner venner fra det gamle stedet. Huset er for stort, husarbeid tar altfor mye tid. Det er vanskelig å bli kjent med nye folk her. Det er færre unger i gata, noe som krever mer av oss foreldre til å kjøre og hente hos venner/trening. Jeg klarer ikke å falle til ro her. Har vært mye tull med leietakere også, alt fra at de trekker seg rett før skriving av kontrakt, til at de klager på alt mulig.

Jeg er så lei meg, da jeg trodde dette var drømmen, og at det var verdt å flytte fra alt vi kjente og lenger ut på landet, for å få stort hus. Mannen er fornøyd, og skjønner ikke hvorfor jeg klager. Men det er jeg som gjør mest med ungene, husarbeidet og jeg som mistet venner på det gamle stedet. Det er ikke så lett å finne nye venner i voksen alder, og jeg hadde funnet noen gode venninner som jeg nå har flyttet fra. 

Vi har bodd her i 6 mnd nå. I starten tenkte jeg at det ville gå seg til. Men burde det ikke ha gjort det til nå?

Hva gjør jeg?! Flere i samme situasjon?

Anonymkode: 83667...48e

[AnonymBruker]

Sånn hadde jeg det også. Nå fire år senere så går det bedre, men jeg angrer jo fortsatt forsåvidt. Prøver å tenke positivt da, og huske på grunnene til at vi ville flytte i utgangspunktet. 

Anonymkode: e4e51...5d3

[AnonymBruker]

Meld deg på en aktivitet i nærområdet, dra på besøk til det stedet du bodde med jevne mellomrom og få besøk fra de.

Om du fortsatt ikke trives etter en god stund, går det jo an å se etter hus der dere bodde.

Anonymkode: 513ea...a18

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv. Hadde vi bare ventet litt lenger kunne vi faktisk ha kjøpt enebolig i byen. Det kunne vi ikke forutsett, men nå vil ikke mannen flytte tilbake og barna trives. Bare jeg som er  misfornøyd og savner bylivet og å bo nærmere familie og venner.

Anonymkode: 56f72...cf7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er i samme situasjon selv. Hadde vi bare ventet litt lenger kunne vi faktisk ha kjøpt enebolig i byen. Det kunne vi ikke forutsett, men nå vil ikke mannen flytte tilbake og barna trives. Bare jeg som er  misfornøyd og savner bylivet og å bo nærmere familie og venner.

Anonymkode: 56f72...cf7

Har forresten også et for stort hus. Tar timesvis å rydde og vaske. Vanskelig å holde varmt nok og alltid ting som skulle vært pusset opp her og der. Hagen er for stor og jeg synes hagearbeidet er gørrkjedelig til tross for at jeg dyrket en haug med ting fra tomater til salat på verandaen i leiligheten.  

Anonymkode: 56f72...cf7

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra leilighet til enebolig med utleiedel og angrer veldig. Selv nå etter at vi fikk barn. Jeg trodde at det ville gå seg til, men fem år senere har mannen min endelig gått med på å flytte. 

 

Anonymkode: 2835c...560

[Høna79]

Et par muligheter

• Bruk noen av de 12.000 i leieinntekt på å kjøpe dere fri fra det som er pyton, som husarbeid i et stort hus
• Bruk utleiemeglere e.l som mellommenn hvis dere i dag leier ut privat - da unngår du en del hazzle mot at de tar litt av jobben
• Legg gressklipping og snømåking osv som del av husleien til leietaker, mot litt billigere leie
• Det er også dere voksne som må skaffe et nytt kontaktnett, ikke bare barna. Bli kjent med andre foreldre i området, på barnas aktiviteter, skaff dere hobbyer selv osv, slik at dere kanskje enklere kan avtale samkjøring, finne nye venner osv. Å flytte krever sosial innsats for å få nytt nettverk og omgangskrets
• Krev at mannen tar sin del av husarbeidet - det er i utgangspunktet ingen grunn til at du skal gjøre det meste?

Lykke til, håper dere trives bedre etterhvert. Og kanskje er det en idé om dere tidfester «prøveperioden»? F eks, si at dere blir enige om at dere må prøve å trives i minst 2 år, hvis ikke vil dere vurdere å flytte. Inntil da «freder» dere flytte-tilbake-tankene, og bruker all energi på å trives i nytt hus i stedet.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Høna79 skrev:

 

Et par muligheter

• Bruk noen av de 12.000 i leieinntekt på å kjøpe dere fri fra det som er pyton, som husarbeid i et stort hus
• Bruk utleiemeglere e.l som mellommenn hvis dere i dag leier ut privat - da unngår du en del hazzle mot at de tar litt av jobben
• Legg gressklipping og snømåking osv som del av husleien til leietaker, mot litt billigere leie
• Det er også dere voksne som må skaffe et nytt kontaktnett, ikke bare barna. Bli kjent med andre foreldre i området, på barnas aktiviteter, skaff dere hobbyer selv osv, slik at dere kanskje enklere kan avtale samkjøring, finne nye venner osv. Å flytte krever sosial innsats for å få nytt nettverk og omgangskrets
• Krev at mannen tar sin del av husarbeidet - det er i utgangspunktet ingen grunn til at du skal gjøre det meste?

Lykke til, håper dere trives bedre etterhvert. Og kanskje er det en idé om dere tidfester «prøveperioden»? F eks, si at dere blir enige om at dere må prøve å trives i minst 2 år, hvis ikke vil dere vurdere å flytte. Inntil da «freder» dere flytte-tilbake-tankene, og bruker all energi på å trives i nytt hus i stedet.

Jeg er ikke ts, men er i hennes situasjon. 

Vi har folk som gjør disse tingene for oss allerede, til liten nytte. Kommer ikke innpå naboene, selv de jeg møter på treningssenter eller yoga. De har nok bare bestemt seg å ikke gi meg en sjanse. 

Mennene deres er veldig hyggelige da😊 

Gleder meg veldig til vi flytter herfra!

Anonymkode: 2835c...560

[Ella Ellefantella]

Så flytt tilbake! Leste om noen som etter to måneder angret at de flyttet på landet, så de flyttet tilbake til byen. Er lov å gjøre feil og rette de opp

https://www.aftenposten.no/bolig/Da-Gry-og-Christian-fikk-barn_-flyttet-de-ut-av-byen-To-maneder-senere-angret-de-12005b.html

[Høna79]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er ikke ts, men er i hennes situasjon. 

Vi har folk som gjør disse tingene for oss allerede, til liten nytte. Kommer ikke innpå naboene, selv de jeg møter på treningssenter eller yoga. De har nok bare bestemt seg å ikke gi meg en sjanse. 

Mennene deres er veldig hyggelige da😊 

Gleder meg veldig til vi flytter herfra!

Anonymkode: 2835c...560

Synd det ikke fungerte for deg, men fint at du har funnet en løsning med å flytte igjen

 Og er du sikker på at å møte naboen på yoga eller treningssenter er en måte å komme innpå naboene? Det hadde ikke fungert på meg, jeg er de stedene for å trene, ikke sosialisere. Hvis du hadde vært min nabo og ville bli kjent med meg hadde en invitasjon på kaffe, grilling e.l fungert mye bedre

[Atea]

On ‎10‎/‎10‎/‎2018 at 5:45 PM, Høna79 said:

 

Et par muligheter

• Bruk noen av de 12.000 i leieinntekt på å kjøpe dere fri fra det som er pyton, som husarbeid i et stort hus
• Bruk utleiemeglere e.l som mellommenn hvis dere i dag leier ut privat - da unngår du en del hazzle mot at de tar litt av jobben
• Legg gressklipping og snømåking osv som del av husleien til leietaker, mot litt billigere leie
• Det er også dere voksne som må skaffe et nytt kontaktnett, ikke bare barna. Bli kjent med andre foreldre i området, på barnas aktiviteter, skaff dere hobbyer selv osv, slik at dere kanskje enklere kan avtale samkjøring, finne nye venner osv. Å flytte krever sosial innsats for å få nytt nettverk og omgangskrets
• Krev at mannen tar sin del av husarbeidet - det er i utgangspunktet ingen grunn til at du skal gjøre det meste?

Lykke til, håper dere trives bedre etterhvert. Og kanskje er det en idé om dere tidfester «prøveperioden»? F eks, si at dere blir enige om at dere må prøve å trives i minst 2 år, hvis ikke vil dere vurdere å flytte. Inntil da «freder» dere flytte-tilbake-tankene, og bruker all energi på å trives i nytt hus i stedet.

Enig. Ts må gi det minst to år, og som en annen sa - trening og yoga er ikke sosiale møteplasser. Men, det er en kjensgjerning at det kan være vanskelig å få nye venner på et nytt sted i voksen alder. Jeg fikk det til etter par år, men mannen min ville helst at vi skulle (jeg skulle) holde oss for oss selv, så jeg flyttet fordi jeg følte meg lite forstått og isolert, måtte da selge huset med litt tap. Hvis ts og mannen spiller på lag derimot, tror jeg dette kan gå bra over litt tid.