Mannen korrigerer og demper meg HELE tiden

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg er inne i en dårlig periode...
Vi har bare vært sammen i to år, og vi har hatt det veldig fint sammen. 
Kjæresten gikk har en eks som er av den stille typen, og veldig perfeksjonist. Da han ble sammen med meg fortalte han om henne og at han følte seg kvalt i forholdet.

Jeg er annerledes enn eksen. Jeg er snakkesalig, glad i livet og lever et relativt problemfritt liv. Jeg er flink til å sette pris på kjæresten, insjer gjerne til hyggelige ting som vi kan gjøre sammen, er ofte sammen med venner og gjør mine ting.. Tror ikke at det er så mye fuzz med meg egentlig.

Kjæresten min har sagt at han setter pris på disse sidene ved meg, men samtidig opplever jeg at han prøver å dempe meg. I starten da jeg insjet på hyggelige ting, for eksempel fjellturer, kino, spise ute etc, så syns han at det var så koselig. Det var en av hans største frustrasjoner med eksen, sa han. At hun aldri ville gjøre noe i hverdagen. Men nå, så syns han at jeg virker helt fjern hvis jeg foreslår ting. Om jeg foreslår en lørdag at vi kanskje kan gå en tur sammen, så får jeg som regel til svar at det er dårlig vær, at vi heller burde gjøre noe fornuftig, eller at vi ikke har råd til bensinutgiftene på bilen! Sistnevnte er han siste, fjerne unnskyldning for å ikke gjøre noe. Selvfølgelig har vi råd! Vi har god økonomi begge to. Vi har gode jobber og tjener godt. 

Når jeg skal ut med venner, så har det aldri vært et problem. Han vet at jeg bruker å dra på kafé innimellom og kose meg med dem. Men i det siste, så har han sagt at jeg heller burde gjøre noe fornuftig. I allefall før jeg velger å dra ut. For eksempel vaske badet eller vaske klær.

Så er det alt så skjer i hjemmet også, da. Han har begynt å hakke sånn på meg. I det siste har han et problem med hvordan jeg bretter skjortene hans. Så da må jeg komme på soverommet og se på hvordan han gjør det. Hvis jeg har hengt opp klær, og det er en krøll på et plagg, så skal han vise meg hvordan jeg henger opp klær også. 

Han har hatt mye å gjøre på jobb i det siste, så da slo jeg til og vasket huset mens han ikke var hjemme. Da han kom hjem så så han hva jeg hadde gjort, men valgte å nevne ting som jeg hadde oversett istedenfor å sette pris på det jeg faktisk hadde gjort. Dette er en ny side ved han som jeg ikke har opplevd før, og det nytter ikke å snakke til han om det heller. Da blir han bare sur. Så nå føler jeg at jeg stanger hodet i veggen og tråkker så forsiktig jeg kan for å ikke irritere han.

Men i går fikk jeg virkelig nok. Hver kveld bruker jeg å si at jeg er glad i han eller at jeg elsker han. Jeg syns det er hyggelig å avslutte dagen med å si det til han. Det har liksom alltid vært vår ekstra intime og koselige stund, og noe både han og jeg har brukt å sette pris på. Men i går sa han at vi burde slutte med det. Det blir for mye og ordene har ingen verdi lenger, mente han. Så snudde han seg og sovnet uten å si noe mer om det. 
Generelt, så kan jeg være enig i at man ikke trenger å si at man er glad i eller elsker hverandre hver eneste dag. Men dette har jo vært vår "greie" siden vi ble forelsket, og noe fint som vi har bevart i hverdagen.

Nå kjenner jeg at jeg har fått litt nok. Han forsurer hverdagen min, og det går jo utover selvfølelsen min. Hva jeg skal tenke om i går kveld vet jeg heller ikke. Det kom liksom på toppen av alt annet som frustrerer meg.

Uff.. vet ikke hva jeg er ute etter her. Trengte nok bare å sette ord på tankene mine.
Jeg savner nå uansett mannen jeg ble forelsket i. Han som satt pris på meg, og som ville leve et nytt og spennende liv med meg etter å ha kommet seg ut av et tilsynelatende kjedelig liv med eksen. Men med alt som vi har vært igjennom i det siste, så tenker jeg at han kanskje matcher langt bedre med eksen sin. Han vil jo ikke ha noe av det jeg tilbyr lenger uansett.

 

Anonymkode: e7dad...ba8

[Minitroll]

Han vil egentlig ikke ha dame, men en robot han kan programmere som ser ut som ei fin, livaktig dame. 

[AnonymBruker]

Han setter tydeligvis ikke pris på deg, enten så er han lei forholdet eller så har han funnet seg ei ny. Menn som kommenterer hva du gjør i forhold til hva eksen gjorde er som regel ikke noe å samle på.

Anonymkode: b8dcd...ff9

[AnonymBruker]

Han er nok bare lei generelt, inkludert «av deg» - om du forstår.

Dvs; det kan tenkes at følelsene har minsket og irritasjonen dermed økt - og han er ikke reflektert nok til å skjønne at det ikke er «deg», men hans følelser.

Om dere kun har vært sammen i 2 år og ikke har barn hadde jeg valgt å gå til mitt.

Det er for tidlig og null forståelig grunn til hakking.

Mannen min hakket endel på meg (og visa versa) i den verste spedbarnsfasen, men vi hadde jo også vært sammen i 15 år i tillegg og hadde MYE stress med annet. 

Jeg hadde ikke giddet å dra i samlivsterapi liksom i mine mye yngre dager i et relativt ferskt forhold. Det er ikke et godt tegn. 

Anonymkode: 660b7...734

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du er et snilt menneske, men når han har problemer med hvordan du bretter skjortene hans, da synes jeg han kan brette skjortene sine selv.

Finn et tidspunkt hvor dere begge er avslappet, og så sier du det (uten å anklage): Hvordan du opplever at dere har det nå, - og spør ham hvordan han opplever at dere har det.

Anonymkode: 9bb8f...90e

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal si..annet enn at det der hørtes veldig trist ut. Særlig det med at han avviste kjærlighetserklæringen din. Hvis man er glad i hverandre, så mister jo ikke de ordene sin betydning uansett hvor ofte man sier de. Han høres litt usunn ut. Jeg tenker du skal være bevisst på at du legger merke til at dette gjør noe med deg, som du sier, at det forsurer hverdagen din og bryter deg ned, for det blir viktig for deg å sette grenser her. Ikke la han komme unna med dette. Du bør si hva det gjør med deg å få slike tilbakemeldinger. Hvorfor skal han ha enerett på hvordan ting skal gjøres, og hva som er greit å si/ikke si? Han høres kontrollerende ut. 

Man kan begynne å lure på om de egenskapene han tilla eksen sin, som å være kontrollerende og at han ikke fikk puste av henne, egentlig er egenskaper han besitter selv. At han projiserer sine egne dårlige sider på andre. Ofte tar det litt tid før slike kontrollerende, manipulerende sider kommer frem i et forhold. Det virker som om han begynner vise sitt sanne ansikt. 

En alternativ hypotese kan være at han misunner deg sin livsglede og din energi. At han blir usikker på om han strekker til ovenfor deg. Kanskje han har mindre energi enn deg, og vil jekke deg ned. At du må tilpasse deg ham. Han prøver her å få deg til å føle deg utilstrekkelig og mangelfull på hjemmebane, slik at du bruker kreftene dine på å please han, istedenfor å leve ditt ditt utenfor hjemmet. Slik føler han kanskje at han har litt overtaket på deg, du som ellers har det så bra på egenhånd og har ditt eget liv, med venner og alt. At du er litt for selvtstendig for denne kontrollfreaken av en mann, rett og slett. 

Anonymkode: 30f1b...6d0

[AnonymBruker]

Å, herregud, sånne typer er vanskelige, og helt ærlig tror jeg ikke at han forandrer seg. Har vært med samme type, som bare begynte som din etter en tid, og det siste han fikk sagt før jeg avsluttet, var at han måtte ha ting på sin måte. Ja, sikkert. Det kunne han gjerne, men ikke sammen med meg.

Når han leter etter feil, og ikke roser deg, eller i det minste setter pris på det du gjør, så er han bare en drittsekk rett og slett. 

Anonymkode: db944...1ec

[Gjest loveli]

Du vet selv hva du må gjøre. Du må finne deg en som er mer lik deg selv.

Han klagde over at eksen var kjedelig, men jeg får en følelse av at han er ganske kjedelig selv. Han ønsket ikke å være kjedelig og har i ca 2 år med deg vært den han VIL være. Dessverre har det gått opp for han at han ikke er den han ønsker å være. Han ønsker å være den som finner på morsomme ting med dama, han vil ikke være i et forhold der man bare ser på Netflix om kvelden. Men så er det det han egentlig trives best med og det han har overskudd til. Denne frustrasjonen går tydelig ut over deg.

Han ser nok opp til deg, på den måten at han skulle ønske han var mer lik deg. Men istedenfor å innse egne begrensninger i forhold til egne ønsker, så lar han frustrasjonen få utløp på denne måten.

Ut i fra det du skriver synes jeg han virker som en skikkelig drittsekk uten selvinnsikt. Du er det han ønsker seg, men ikke hva han klarer. Han føler nok en utilstrekkelighet i møte med deg men skjønner det ikke selv.

Med mindre han har en depresjon, som ikke gir et friplass til å være drittsekk forresten men som kan forklare denne endringen, så vil ikke dette bli bedre. Det betyr at du må komme deg vekk før han ødelegger deg! Vi trenger livsglade mennesker!

Men det er bare min teori.

Endret 10. oktober 2018 av loveli

[Gjest CamillaCollett]

Mitt beste tips: Ikke gå rundt og vær lei deg, finn sinnet ditt og fyr løs. "Du kan brette skjortene dine selv, og hvis du vil ha en dame som alltid er fornuftig og pertentlig kan du pelle deg tilbake til eksen!" er en helt grei melding å slenge når typen er så usaklig. Du kan også gi ham beskjed om at du ikke er interessert i å være i et forhold der "det ikke har noen verdi" å komme med kjærlighetserklæringer.

Nå risikerer du å gå i tilpasningsfella, hvor du gjør alt du kan for å tilpasse deg og få stemningen bra igjen. Ta det fra en som har lært det på den harde måten: Det nytter ikke. Det funker mye bedre å bli forbanna.

[Sphere]

3 minutter siden, CamillaCollett skrev:

 

Mitt beste tips: Ikke gå rundt og vær lei deg, finn sinnet ditt og fyr løs. "Du kan brette skjortene dine selv, og hvis du vil ha en dame som alltid er fornuftig og pertentlig kan du pelle deg tilbake til eksen!" er en helt grei melding å slenge når typen er så usaklig. Du kan også gi ham beskjed om at du ikke er interessert i å være i et forhold der "det ikke har noen verdi" å komme med kjærlighetserklæringer.

Nå risikerer du å gå i tilpasningsfella, hvor du gjør alt du kan for å tilpasse deg og få stemningen bra igjen. Ta det fra en som har lært det på den harde måten: Det nytter ikke. Det funker mye bedre å bli forbanna.

Dette er innertier. Flytt brikkene. 

[regine]

19 minutter siden, CamillaCollett skrev:

 

Mitt beste tips: Ikke gå rundt og vær lei deg, finn sinnet ditt og fyr løs. "Du kan brette skjortene dine selv, og hvis du vil ha en dame som alltid er fornuftig og pertentlig kan du pelle deg tilbake til eksen!" er en helt grei melding å slenge når typen er så usaklig. Du kan også gi ham beskjed om at du ikke er interessert i å være i et forhold der "det ikke har noen verdi" å komme med kjærlighetserklæringer.

Nå risikerer du å gå i tilpasningsfella, hvor du gjør alt du kan for å tilpasse deg og få stemningen bra igjen. Ta det fra en som har lært det på den harde måten: Det nytter ikke. Det funker mye bedre å bli forbanna.

Dette. Og BARE dette.

Jeg hadde klikka i vinkel hvis JEG hadde brettet mannens skjorter - også KLAGER han etterpå?!?! Hva slags oppførsel er det?? Kjenner jeg blir forbanna når jeg leser om det.....

Så nei - IKKE finn deg i dette. Gi klar beskjed om at denne typen oppførsel aksepterer du ikke.

[AnonymBruker]

Forelskelsen er over, og nå kommer hverdagen. Det er nå dere kan se om dere faktisk passer sammen, og kan se or dere å leve sammen resten av livet. Det er rett og slett på tide om en prat om akkurat det, tenker jeg. For det er tydelig at dere begge trenger å finne ut av akkurat det. Skal vi fortsette sammen eller gi opp og gå hver til vårt?

Det er en grunn til at man anbefaler at man skal vente med å gjøre store avgjørelser som å flytte sammen, kjøpe bolig sammen, få barn osv til det har gått minst 2-3 år. Dette er hvorfor. Forelskelsen gir seg og da må man se om det går over til varig kjærlighet eller som det rett og slett ikke er noe mer der.

Anonymkode: 6d121...4bd

[AnonymBruker]

25 minutter siden, CamillaCollett skrev:

 

Mitt beste tips: Ikke gå rundt og vær lei deg, finn sinnet ditt og fyr løs. "Du kan brette skjortene dine selv, og hvis du vil ha en dame som alltid er fornuftig og pertentlig kan du pelle deg tilbake til eksen!" er en helt grei melding å slenge når typen er så usaklig. Du kan også gi ham beskjed om at du ikke er interessert i å være i et forhold der "det ikke har noen verdi" å komme med kjærlighetserklæringer.

Nå risikerer du å gå i tilpasningsfella, hvor du gjør alt du kan for å tilpasse deg og få stemningen bra igjen. Ta det fra en som har lært det på den harde måten: Det nytter ikke. Det funker mye bedre å bli forbanna.

Anbefaler ikke direkte å bli sint tilbake, men å si fra er lurt. Jeg har også lært dette på den harde måten. Tilpasset meg altfor mye, og når jeg etter mange år ikke orket å gjøre det mer og begynte å si fra, så taklet ikke partneren det. Endte i samlivsbrudd, og problemet er der fortsatt. Siden vi har felles barn må vi samarbeide. Han er så vant til at jeg tilpasser meg, at når jeg nå setter foten ned og nekter når han er urimelig så går han helt i stå. Det er et mareritt! Så aldri mer! Ta opp problemene med det samme, men gjør det på en pen måte.

Anonymkode: 6d121...4bd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Kjæresten min og jeg er inne i en dårlig periode...
Vi har bare vært sammen i to år, og vi har hatt det veldig fint sammen. 
Kjæresten gikk har en eks som er av den stille typen, og veldig perfeksjonist. Da han ble sammen med meg fortalte han om henne og at han følte seg kvalt i forholdet.

Jeg er annerledes enn eksen. Jeg er snakkesalig, glad i livet og lever et relativt problemfritt liv. Jeg er flink til å sette pris på kjæresten, insjer gjerne til hyggelige ting som vi kan gjøre sammen, er ofte sammen med venner og gjør mine ting.. Tror ikke at det er så mye fuzz med meg egentlig.

Kjæresten min har sagt at han setter pris på disse sidene ved meg, men samtidig opplever jeg at han prøver å dempe meg. I starten da jeg insjet på hyggelige ting, for eksempel fjellturer, kino, spise ute etc, så syns han at det var så koselig. Det var en av hans største frustrasjoner med eksen, sa han. At hun aldri ville gjøre noe i hverdagen. Men nå, så syns han at jeg virker helt fjern hvis jeg foreslår ting. Om jeg foreslår en lørdag at vi kanskje kan gå en tur sammen, så får jeg som regel til svar at det er dårlig vær, at vi heller burde gjøre noe fornuftig, eller at vi ikke har råd til bensinutgiftene på bilen! Sistnevnte er han siste, fjerne unnskyldning for å ikke gjøre noe. Selvfølgelig har vi råd! Vi har god økonomi begge to. Vi har gode jobber og tjener godt. 

Når jeg skal ut med venner, så har det aldri vært et problem. Han vet at jeg bruker å dra på kafé innimellom og kose meg med dem. Men i det siste, så har han sagt at jeg heller burde gjøre noe fornuftig. I allefall før jeg velger å dra ut. For eksempel vaske badet eller vaske klær.

Så er det alt så skjer i hjemmet også, da. Han har begynt å hakke sånn på meg. I det siste har han et problem med hvordan jeg bretter skjortene hans. Så da må jeg komme på soverommet og se på hvordan han gjør det. Hvis jeg har hengt opp klær, og det er en krøll på et plagg, så skal han vise meg hvordan jeg henger opp klær også. 

Han har hatt mye å gjøre på jobb i det siste, så da slo jeg til og vasket huset mens han ikke var hjemme. Da han kom hjem så så han hva jeg hadde gjort, men valgte å nevne ting som jeg hadde oversett istedenfor å sette pris på det jeg faktisk hadde gjort. Dette er en ny side ved han som jeg ikke har opplevd før, og det nytter ikke å snakke til han om det heller. Da blir han bare sur. Så nå føler jeg at jeg stanger hodet i veggen og tråkker så forsiktig jeg kan for å ikke irritere han.

Men i går fikk jeg virkelig nok. Hver kveld bruker jeg å si at jeg er glad i han eller at jeg elsker han. Jeg syns det er hyggelig å avslutte dagen med å si det til han. Det har liksom alltid vært vår ekstra intime og koselige stund, og noe både han og jeg har brukt å sette pris på. Men i går sa han at vi burde slutte med det. Det blir for mye og ordene har ingen verdi lenger, mente han. Så snudde han seg og sovnet uten å si noe mer om det. 
Generelt, så kan jeg være enig i at man ikke trenger å si at man er glad i eller elsker hverandre hver eneste dag. Men dette har jo vært vår "greie" siden vi ble forelsket, og noe fint som vi har bevart i hverdagen.

Nå kjenner jeg at jeg har fått litt nok. Han forsurer hverdagen min, og det går jo utover selvfølelsen min. Hva jeg skal tenke om i går kveld vet jeg heller ikke. Det kom liksom på toppen av alt annet som frustrerer meg.

Uff.. vet ikke hva jeg er ute etter her. Trengte nok bare å sette ord på tankene mine.
Jeg savner nå uansett mannen jeg ble forelsket i. Han som satt pris på meg, og som ville leve et nytt og spennende liv med meg etter å ha kommet seg ut av et tilsynelatende kjedelig liv med eksen. Men med alt som vi har vært igjennom i det siste, så tenker jeg at han kanskje matcher langt bedre med eksen sin. Han vil jo ikke ha noe av det jeg tilbyr lenger uansett.

 

Anonymkode: e7dad...ba8

Kan tenke meg at han ikke har vært helt ærlig om eksen sin, at det egentlig er han som er slik. Ellers kjenner jeg igjen en eks på det her, ville heller prøvd en periode å gjøre alt jeg ønsker. Gjør det du vil og på din måte så får du lett se hans sanne side om hvor ille han kan bli. 

Han syns vel at du ikke er så spennende og ny lengre, så da skaper han litt drama. Det at du lister deg rundt og gjør mye for å gjøre han glad gir han en bekreftelse. Denne bekreftelsen holder aldri lenge og det vil stadig bli noe nytt han reagerer på. Du vil en sjeldent gang oppleve han glad og fornøyd. Han kommer til å bemerke det negative fremfor det positive ofte! Dette er din nye hverdag om du orker å bli. 

Anonymkode: eb158...dd2

[Gjest CamillaCollett]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anbefaler ikke direkte å bli sint tilbake, men å si fra er lurt. Jeg har også lært dette på den harde måten. Tilpasset meg altfor mye, og når jeg etter mange år ikke orket å gjøre det mer og begynte å si fra, så taklet ikke partneren det. Endte i samlivsbrudd, og problemet er der fortsatt. Siden vi har felles barn må vi samarbeide. Han er så vant til at jeg tilpasser meg, at når jeg nå setter foten ned og nekter når han er urimelig så går han helt i stå. Det er et mareritt! Så aldri mer! Ta opp problemene med det samme, men gjør det på en pen måte.

Anonymkode: 6d121...4bd

Problemet med noen menn er at alvor ikke synker inn med mindre det ledsages av sinne. Jeg sier ikke at hun skal brøle eller komme med skjellsord, men at hun bør være temmelig skarp. Nå driver han (kanskje ubevisst) og prøver å forme henne og forholdet på måter hun ikke liker. Da må grensene markeres, og det mest effektive er å markere dem tydelig med en gang.

Jeg synes det er helt utrolig frekt hvordan han holder på. Korrigere måten hun bretter HANS skjorter? Ikke takke når hun har fikset alt i huset, men påpeke det hun ikke har gjort? Møte kjærlighetserklæring på en så hjerteløs måte? Han behandler ikke henne som en likeverdig partner, og hun burde egentlig bli provosert som bare rakkern (selv om også jeg har vært som TS og blitt mest lei meg).  

[Carrot]

Det beste innlegget så langt var dette:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg forstår at du er et snilt menneske, men når han har problemer med hvordan du bretter skjortene hans, da synes jeg han kan brette skjortene sine selv.

Finn et tidspunkt hvor dere begge er avslappet, og så sier du det (uten å anklage): Hvordan du opplever at dere har det nå, - og spør ham hvordan han opplever at dere har det.

Anonymkode: 9bb8f...90e

Jeg tenker at om du ikke sier fra nå vil du om noen år innse at du burde sagt noe. Livet er faktisk for kort til å gå på akkord. Når jeg var i 20 årene og valgte være romslig i forhold til partnerens "nykker" fordi det ville "gå seg til" føltes det riktig, nå i 40 årene innser jeg at jeg burde vært mer "dette gidder jeg faktisk ikke leve med" og gjerne med en dose "respekt for hverandre er en todelt greie"

Jeg tenker han respekterer deg for lite, jeg tenker han sliter med noe og jeg tenker han er dårlig på å være en god kjæreste slik det er nå. Derfor er innlegget over helt på sin plass.. Si fra TS - ikke gå på akkord og bli en annen for å glede han.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, CamillaCollett skrev:

 

Problemet med noen menn er at alvor ikke synker inn med mindre det ledsages av sinne. Jeg sier ikke at hun skal brøle eller komme med skjellsord, men at hun bør være temmelig skarp. Nå driver han (kanskje ubevisst) og prøver å forme henne og forholdet på måter hun ikke liker. Da må grensene markeres, og det mest effektive er å markere dem tydelig med en gang.

Jeg synes det er helt utrolig frekt hvordan han holder på. Korrigere måten hun bretter HANS skjorter? Ikke takke når hun har fikset alt i huset, men påpeke det hun ikke har gjort? Møte kjærlighetserklæring på en så hjerteløs måte? Han behandler ikke henne som en likeverdig partner, og hun burde egentlig bli provosert som bare rakkern (selv om også jeg har vært som TS og blitt mest lei meg).  

Etter min erfaring er ikke sinne beste respons, men fasthet. "Ok, men da bretter du skjortene dine selv!", "Nå har jeg vasket hele huset, så om du ser at andre ting må gjøres også, så kan du gjøre det!". Fast og bestemt, ikke ydmyk, sår eller sinna. 

Jeg skjemt bort min mann over år, og gikk lei av at han tok det som en selvfølge at jeg gjorde alt. Så jeg maste og klaget, var sur, og det gjorde ikke forholdet noe godt, og ikke ble det bedre. Så jeg sluttet med det, men begynte med fasthet. "Nå har jeg laget middag, så nå rydder du opp!", "Nå skal jeg vaske gulv, så du støvsuger først!", "Her er dine klær." (Vasket, men du bretter og legger på plass selv.), "Nå skal vi ta huset!", osv. 

Ikke i sur, bitter, gretten, masete, bønnfallende eller ydmyk tone, men jeg stadfester at slik må det være. At det er en selvfølge at han tar sin del. Det virker. 

Jeg kommer ikke lenger med tirader om alt jeg har gjort, og hvor lite han har gjort, jeg bare krever bestemt at han deltar. Jeg trengte ikke at han skulle oppdage hvor mye jeg gjør, og bli sår for at han ikke bidro tilsvarende, jeg trengte at JEG føler en sikkerhet i at mine krav ikke er urimelige. Attitude! 

Anonymkode: 07da0...a7d

[I Grosny]

Gubben din var fin så lenge han var ivrig og forelsket. Men nå har det gått over. Det er mørkt. 

Jeg tror det er lurest å skille lag nå.

Hvis du ønsker å reparere, så har du ett vanskelig prosjekt. Du får han iallfall ikke til å bli forelsket igjen om du tilpasser deg. Det er stusselig at han trenger forelskelseskicket for å fungere hjemme.

Skal dere fortsette må du nok si fra knallhardt, og gjøre hva du vil uten mye hensyn. Og du må slutte å vaske, henge opp og brette hans klær.

Endret 10. oktober 2018 av I Grosny

[AnonymBruker]

Jeg har også gått på pinner hjemme og hatt en mann som var lignende. Jeg fikk nok. Han nekta å endre noe som helst for oss eller på seg selv, og han endret seg også raskt selv etter mange år sammen.

Ikke gå på pinner. Reager bestemt neste gang det skjer. "Nei, jeg kommer ikke til å vaske badet før jeg drar ut og besøker venninnene mine. Kan ikke du gjøre det siden du er hjemme?". "Da tar jeg en tur alene". "Brett skjortene dine selv om du ikke setter pris på at jeg gjør det for deg". Takler han ikke det og forstår at du blir lei deg, da går du faktisk videre.

Har selv funnet en kjæreste som er oppriktig takknemlig om jeg gjør noe for han, og det var forvirrende for meg i starten - når du er vant til at alt tas for gitt, så blir det rart å få positive tilbakemeldinger. Men det er en av måtene jeg har forstått hvor utrolig feil mitt tidligere forhold var. Jeg la opp livet mitt til å tilpasses eksens, og det er noe jeg er veldig bevisst på å ikke gjøre igjen. 

Man skal være to i et forhold, to om alt  

Anonymkode: 7d9c3...411

[AnonymBruker]

Jeg har også vært sammen med en "men vi burde jo... først" "det har vi ikke råd til (men ting til seg selv hadde han råd til)"-type. Ble aldri bedre. Han kunne også påpeke alt jeg ikke hadde gjort, og alt jeg gjorde, ble forventet. 

Jeg hadde ikke brettet skjortene hans noe mer, for å si det slik. Her i hus, gikk det så langt, at jeg bråstoppet med absolutt alt. Etter tre uker hadde han ikke rene klær igjen, søpla hopet seg opp, og han innså hvor mye jeg egentlig gjorde. Ble bedre en periode da. 

Han var også sånn som aldri orket å bli med på noen ting. De par første årene var han bedre, men ble mindre og mindre. Etterhvert ble han også sur hvis jeg skulle noe han ikke orket/ville. Jeg kuet meg såpass, at det endte med at hvis han ville sitte inne på en lørdags kveld, så gjorde vi det. Det var lettere for meg å takke nei til invitasjon av venninnene mine, enn å diskutere med han om det var greit eller ei. Eller om han ville være med. Det ville han jo stort sett ikke uansett. 

Det gikk på selvtilliten min løs, og jeg ble en forferdelig treg type selv. Var jo ikke nødvendig å invitere meg på noe, jeg var jo aldri med uansett..... og det var veldig ulikt meg. Heldigvis våknet jeg, brøt ut av forholdet, og i dag har jeg en samboer som er mye mer lik meg jeg var nøye på å sjekke at han faktisk hadde det ryddig hjemme hos seg, før vi flytta sammen  og at han faktisk syns det var moro å finne på ting! Vi har vel knapt hatt en rolig lørdag siden dag en...

du virker veldig snill ts, og det jobber mot deg. Ikke gjør som meg, bare tilpass og tilpass for å tilfredsstille. Det fungerer ikke. Bli litt forbanna, også forklarer du GODT hvordan dette får deg til å føle deg. Og spør han, hvorfor han selv tror det har blitt sånn. Er det noe han sliter med du ikke vet? Osv osv. Rett og slett still han litt til veggs!

Anonymkode: 32afc...8b9