Lykkelig men Ulykkelig....

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år å har verdens fineste familie.. i mine øyner❤️ Vi har stort hus, flotte biler, god økonomi, fantastiske rutiner, ubeskrivelig god vennegjeng, en nydelig liten gutt på 2 år som jeg elsker over alt i hele verden.... men jeg elsker ikke samboeren min lengre. Jeg tenner heller ikke på han seksuelt. Føler vi har vokst fra hverandre på et vis? 

Jeg drømmer ofte om nettene at jeg har sex med andre menn. Jeg savner eksen min som jeg forlot for samboeren min kom inn i bildet. Eksen min som jeg ikke kunne fordra... han savner jeg nå.

men å gi opp hele familielivet, er ikke bare bare for meg. Jeg er selv oppvokst med skilte foreldre, å det skal mye til før jeg utsetter barna mine for det samme. Det å vite at jeg ikke får se barnet mitt når heg vil... er en vond tanke.

samtidig er jeg nødt til å flytte inn til foreldrene mine, om jeg skulle ende opp alene. Da jeg ikke har økonomi selv til å ha noe eget, til tross for att jeg jobber 100%. 

 

Blir det bedre etter hvert? Skal jeg bite tennene sammen for barnets skyld? Jeg savner å være lykkelig med en partner. Jeg savner å ha skikkelig sex. Jeg savner å bli kysset, fordi noen er så glad for å se meg.... jeg er ulykkelig i kjærlighetslivet, men lykkelig i familielivet

Anonymkode: 2c09f...d88

[Gjest Hiro]

Er du glad i samboreren din? Hvis du er så snakk med han om slike ting. Jeg mener snakk med han om hva du ønsker og savner.

[AnonymBruker]

Klassisk at småbarnstiden er slik. Velkommen til familien AS.

Anonymkode: a3f39...6d4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er 26 år å har verdens fineste familie.. i mine øyner❤️ Vi har stort hus, flotte biler, god økonomi, fantastiske rutiner, ubeskrivelig god vennegjeng, en nydelig liten gutt på 2 år som jeg elsker over alt i hele verden.... men jeg elsker ikke samboeren min lengre. Jeg tenner heller ikke på han seksuelt. Føler vi har vokst fra hverandre på et vis? 

Jeg drømmer ofte om nettene at jeg har sex med andre menn. Jeg savner eksen min som jeg forlot for samboeren min kom inn i bildet. Eksen min som jeg ikke kunne fordra... han savner jeg nå.

men å gi opp hele familielivet, er ikke bare bare for meg. Jeg er selv oppvokst med skilte foreldre, å det skal mye til før jeg utsetter barna mine for det samme. Det å vite at jeg ikke får se barnet mitt når heg vil... er en vond tanke.

samtidig er jeg nødt til å flytte inn til foreldrene mine, om jeg skulle ende opp alene. Da jeg ikke har økonomi selv til å ha noe eget, til tross for att jeg jobber 100%. 

 

Blir det bedre etter hvert? Skal jeg bite tennene sammen for barnets skyld? Jeg savner å være lykkelig med en partner. Jeg savner å ha skikkelig sex. Jeg savner å bli kysset, fordi noen er så glad for å se meg.... jeg er ulykkelig i kjærlighetslivet, men lykkelig i familielivet

Anonymkode: 2c09f...d88

Tenker dette er et klassisk eksempel på at gresset virker grønnere. Du har «alt,» men er ikke fornøyd. Spenningen og hverdagen har tatt dere, og du vil ha romantisk kjærlighet hver dag.

Fra alle oss som har levd i veldig dårlige forhold , med vold, alkoholmisbruk, psykisk mishandling og økonomisk kaos kan jeg si følgende: Du har alt du trenger i forholdet ditt. Du må bare finne det tilbake. Hvordan : med egeninnsats. Inviter til sex, reis bort bare dere to, gjenskap første date eller vær ekstra kjærlig og hyggelig. 

Jeg har vært gjennom en nødvendig skilsmisse og jeg kan si deg at det er INGENTING positivt i det for barnas skyld. De må leve med foreldre som ikke elsker hverandre, bo dårligere, ha svakere økonomi, føle seg halve, reise hit og dit, you name IT. I tillegg står de i risiko for å selv havne i skilsmisse som voksne.

og du blir alenemor, med alt det vanvittige slitet det innebærer; alle våkennetter, hjemme alle sykdomssdager, henting og levering i bhg som du skal rekke innenfor arbeidstid uten å la barna være der fra åpning til stenging, gå på avslutninger alene, skaffe barnevakt så du får gått på foreldremøter, se på andre lykkelige par og deres barn mens du står der som eneste foreldre. Listen er endeløs.

mange vil argumentere med at det er da en far, og han vil ta ansvar. Mitt svar er: man kjenner egentlig ikke sin partner før det er blitt slutt. Sinne, aggresjon, sårhet og dårlig kommunikasjon er mange av de fellene man kan gå i. Og du må takle dem alene, for uten partner er det bare deg. 

Dessuten- som en bieffekt,  men likevel viktig: vennepar forsvinner eller tar parti. Selv om du tror disse vennene vil være venner uansett, sier erfaring og statistikker at en overvekt av parvennskap oppløses når et par går fra hverandre. Det finnes tusenvis av eksempler på folk som plutselig opplever å ikke bli invitert til parkvelder, på parferier etc. Årsak: de gjenværende parene synes det er vanskelig å velge side. Det er ikke til å unngå at du vil bli mer ensom, og når du i tillegg må sitte hjemme hver kveld, blir livsstilen veldig annerledes. 

Råder deg til å tenke deg nøøøøye om! Gresset ER ikke grønnere på noen måte.

forøvrig må jeg legge til at det omtrent er litt på moten å gå fra sin partner bare en i perioder ikke kjenner like mye følelser. Det er ikke grunn god nok til å gå, snarere heller bør man i et vanlig forhold prøve gang på gang helt til alle muligheter er brukt opp. Noe helt annet er det i forhold med vold etc, i det tilfellet må forholdet opphøre umiddelbart. 

Brudd i ditt tilfelle anbefales BARE hvis det ikke er noen løsning. Det virker imidlertid ikke på meg som om du har prøvd noen..

Anonymkode: 7374c...c5d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Tenker dette er et klassisk eksempel på at gresset virker grønnere. Du har «alt,» men er ikke fornøyd. Spenningen og hverdagen har tatt dere, og du vil ha romantisk kjærlighet hver dag.

Fra alle oss som har levd i veldig dårlige forhold , med vold, alkoholmisbruk, psykisk mishandling og økonomisk kaos kan jeg si følgende: Du har alt du trenger i forholdet ditt. Du må bare finne det tilbake. Hvordan : med egeninnsats. Inviter til sex, reis bort bare dere to, gjenskap første date eller vær ekstra kjærlig og hyggelig. 

Jeg har vært gjennom en nødvendig skilsmisse og jeg kan si deg at det er INGENTING positivt i det for barnas skyld. De må leve med foreldre som ikke elsker hverandre, bo dårligere, ha svakere økonomi, føle seg halve, reise hit og dit, you name IT. I tillegg står de i risiko for å selv havne i skilsmisse som voksne.

og du blir alenemor, med alt det vanvittige slitet det innebærer; alle våkennetter, hjemme alle sykdomssdager, henting og levering i bhg som du skal rekke innenfor arbeidstid uten å la barna være der fra åpning til stenging, gå på avslutninger alene, skaffe barnevakt så du får gått på foreldremøter, se på andre lykkelige par og deres barn mens du står der som eneste foreldre. Listen er endeløs.

mange vil argumentere med at det er da en far, og han vil ta ansvar. Mitt svar er: man kjenner egentlig ikke sin partner før det er blitt slutt. Sinne, aggresjon, sårhet og dårlig kommunikasjon er mange av de fellene man kan gå i. Og du må takle dem alene, for uten partner er det bare deg. 

Dessuten- som en bieffekt,  men likevel viktig: vennepar forsvinner eller tar parti. Selv om du tror disse vennene vil være venner uansett, sier erfaring og statistikker at en overvekt av parvennskap oppløses når et par går fra hverandre. Det finnes tusenvis av eksempler på folk som plutselig opplever å ikke bli invitert til parkvelder, på parferier etc. Årsak: de gjenværende parene synes det er vanskelig å velge side. Det er ikke til å unngå at du vil bli mer ensom, og når du i tillegg må sitte hjemme hver kveld, blir livsstilen veldig annerledes. 

Råder deg til å tenke deg nøøøøye om! Gresset ER ikke grønnere på noen måte.

forøvrig må jeg legge til at det omtrent er litt på moten å gå fra sin partner bare en i perioder ikke kjenner like mye følelser. Det er ikke grunn god nok til å gå, snarere heller bør man i et vanlig forhold prøve gang på gang helt til alle muligheter er brukt opp. Noe helt annet er det i forhold med vold etc, i det tilfellet må forholdet opphøre umiddelbart. 

Brudd i ditt tilfelle anbefales BARE hvis det ikke er noen løsning. Det virker imidlertid ikke på meg som om du har prøvd noen..

Anonymkode: 7374c...c5d

Signerer denne på det sterkeste. Jeg gikk selv ut fra et lengre forhold med sykelig sjalusi og psykopat-tendenser. Det var nødvendig pga egen og barnas helse.

Gresset er grønnest der du vanner det, velkommen til Families AS.

Anonymkode: 3e29a...2fd

[AnonymBruker]

Du er over forelskelsefasen og vil tilbake. Jeg er temmelig sikker på at gresset ikke vil være noe grønnere et annet sted. Mange er slik hele livet, de søker etter den ville gode fantastiske fasen av forelskelse. Men den varer ikke, hverdagen kommer for alle. Spesielt når barna kommer blir det flere hverdager enn festdager.

Men det betyr ikke at du skal bite tennene sammen og lide deg gjennom dagene, det høres nemlig slik ut. Du skal jobbe med deg selv og innstillingen din til samboer, og du skal jobbe med forholdet. Dere bør jobbe med forholdet. Du skal selvfølgelig ikke fortelle ham at du ikke tenner på ham, eller at du har gått lei av ham. Men dere må snakke sammen, gjøre ting sammen, gå på date sammen osv.
Du ønsker virkelig ikke en stefamilie til gutten din. Mannen din får ny kjæreste som blir stemor til sønnen din, Du ser ham bare halve tiden. Gutten din får en ny stemor, kanskje en helt ny familie hvis hun har barn. Nei tenk deg godt om før du drømmer deg bort i ting som kun er fantasier.
Råder deg til å lese alle stemortrådene her inne.
 

Anonymkode: 955d5...e99

[AnonymBruker]

fine biler? hva har det med at du har store billån med at du er "velykket?" i og med at du skriver du ikke ville klart deg økonomisk alene, betyr det at du hverken har EK bundet i de fine bilene dine eller det store huset ditt.

Kan det være slik at du ble sammen med nåværende samboer fordi han var rik? er det slik situasjonen er? Man får seg et stort og fint hus til 3 mill utenfor Oslo, og det koster ikke mer enn 11.000 i måneden å nedbemanne. Så du kan virkelig ikke ha en godt betalt jobb siden du må flytte inn til dine foreldre...

Anonymkode: af009...b0f