Vil menneskene dø ut en gang i fremtiden?

[Stina234]

Hva vil da være grunnen?  Er det menneskene selv gjennom sine handlinger som vil være årsaken? Eller vil det være ytre påvirkninger som metoritt eller noe slikt som vil forårsake det?

Eller vil vi alltid eksistere?

[Påkrevd]

At menneskene dør ut er uungåelig. Spørsmålet er bare når. Jeg tror vi kommer til å oppleve flere runder med stor dødelighet, i bunn og grunn forårsaket av overbefolkning. Det vil føre til lett spredning av epidemier, kriger, matmangel osv. Nå finnes det medisiner som lett kan kurere svartedauden, men liknende situasjoner er jeg overbevist om at kommer til å skje, med nye sykdommer. Kriger er heller ikke som før, da man kjempet "mann mot mann". Nå kan man utslette nasjoner med en knapp. På et eller annet tidspunkt kommer også det digitale sikkerhetsnettet vi er avhengige av til å knekke sammen. Med eller uten menneskelig innblanding. Det fører fort til totalt kaos. Alle sånne situasjoner vil helt sikkert overleves av noen, så menneskeheten vil fortsatt bestå, men naturen og universet har uansett en tendens til å "rydde opp" en gang iblant, og da er gode råd dyre:) https://no.wikipedia.org/wiki/Masseutryddelse

Uansett, om rasen vår skulle komme seg gjennom meteorer, epidemier, drastiske endringer i atmosfæren, supervulkaner og alskens herk, så vil både jordas og solas ressurser være brukt opp til slutt, og jorda vil være ubeboelig lenge lenge før det. Nærmeste stjerne (er det Alpha Centauri, tro?) ligger 5 lysår eller der omkring fra oss. Det vil altså ta oss 5 år å komme dit, hvis man skulle finne en metode å reise i lysets hastighet. Så må det jo først lokaliseres en planet som er levelig. Kanskje må man hundrevis, eller tusenvis av lysår ut for å finne en sånn planet. Nei, jeg tror nok bare vi må innse vår skjebne. Mennesket er bare et blaff av liv i universets historie, ganske så ubetydelige i det store og hele. En dag er det over. Evolusjonen har jo tatt oss fra encellede organismer til det vi er idag, og skulle vi overleve lenge nok, utvikler vi oss kanskje til andre skapninger for å tilpasse oss forandringene, men det vil også være høyst midlertidig. Slutten kommer. 

Her er en grei oversikt over jordas fremtid. Kanskje dyster lesning for noen, men sånn er det:) https://forskning.no/naturvitenskap-evolusjon-universet-stjerner-boker/2008/02/verdens-undergang-har-begynt

 

Endret 10. oktober 2018 av Påkrevd

[Anonymbruker3]

Hvis vi rekker å kolonisere verdensrommet før det skjer en katastrofe på Jorden er det bare aliens og maskiner med kunstig intelligens som vil kunne utrydde oss før universet blir kaldt. Klarer vi å komme oss til en annen stjerne vil vi klare å bygge en romstasjon i passende avstand til den som vi kan bo i også.

[Gjest Hiro]

Det kan hende at det skjer om noen milliarder år. Hvem vet?

[Påkrevd]

1 time siden, Hiro skrev:

 

Det kan hende at det skjer om noen milliarder år. Hvem vet?

Om "noen milliarder år" er sola blitt til en rød kjempe, og jorda brenner opp og forsvinner. Da har den allerede vært ubeboelig og livløs i veldig lang tid. Blant annet er det antatt at om 1,75 milliarder år vil alle hav være fordampet. Lenge før det har skjedd, vil forholdene være uforenelige med liv. Temperaturene er uholdbare, atmosfæren forsvinner, kretsløpene og næringskjedene faller sammen. Fakta er at det egentlig er ganske kort tid til vi må takke for oss. Jordens eksistens totalt sett vil vel ligge på rundt 7,5 milliarder år, og det er kun i en veldig liten del av dette den er beboelig. Den har allerede nådd middelalderen, sammenliknet med et menneskeliv, så nå går det nedover. Det sies at 99,9% av alle levende arter som noen gang har eksistert allerede er utdødd. Sjansene våre er med andre ord små i det lange løp. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Påkrevd skrev:

 

At menneskene dør ut er uungåelig. Spørsmålet er bare når. Jeg tror vi kommer til å oppleve flere runder med stor dødelighet, i bunn og grunn forårsaket av overbefolkning. Det vil føre til lett spredning av epidemier, kriger, matmangel osv. Nå finnes det medisiner som lett kan kurere svartedauden, men liknende situasjoner er jeg overbevist om at kommer til å skje, med nye sykdommer. Kriger er heller ikke som før, da man kjempet "mann mot mann". Nå kan man utslette nasjoner med en knapp. På et eller annet tidspunkt kommer også det digitale sikkerhetsnettet vi er avhengige av til å knekke sammen. Med eller uten menneskelig innblanding. Det fører fort til totalt kaos. Alle sånne situasjoner vil helt sikkert overleves av noen, så menneskeheten vil fortsatt bestå, men naturen og universet har uansett en tendens til å "rydde opp" en gang iblant, og da er gode råd dyre:) https://no.wikipedia.org/wiki/Masseutryddelse

Uansett, om rasen vår skulle komme seg gjennom meteorer, epidemier, drastiske endringer i atmosfæren, supervulkaner og alskens herk, så vil både jordas og solas ressurser være brukt opp til slutt, og jorda vil være ubeboelig lenge lenge før det. Nærmeste stjerne (er det Alpha Centauri, tro?) ligger 5 lysår eller der omkring fra oss. Det vil altså ta oss 5 år å komme dit, hvis man skulle finne en metode å reise i lysets hastighet. Så må det jo først lokaliseres en planet som er levelig. Kanskje må man hundrevis, eller tusenvis av lysår ut for å finne en sånn planet. Nei, jeg tror nok bare vi må innse vår skjebne. Mennesket er bare et blaff av liv i universets historie, ganske så ubetydelige i det store og hele. En dag er det over. Evolusjonen har jo tatt oss fra encellede organismer til det vi er idag, og skulle vi overleve lenge nok, utvikler vi oss kanskje til andre skapninger for å tilpasse oss forandringene, men det vil også være høyst midlertidig. Slutten kommer. 

Her er en grei oversikt over jordas fremtid. Kanskje dyster lesning for noen, men sånn er det:) https://forskning.no/naturvitenskap-evolusjon-universet-stjerner-boker/2008/02/verdens-undergang-har-begynt

 

Mennesket har en sjanse til å overleve hvis man greier å få tilbake fokuset på romfart og utforskning av verdensrommet. Legger man litt trykk på det, behøver man ikke nødvendigvis å finne en jordliknende planet. Det holder å finne en noenlunde stabil planet med temperaturer som ikke blir altfor ekstreme. Man har jo allerede sett for seg hvordan man kan bygge koloni på mars, og selv om den ikke støtter liv i seg selv, vil det kunne fungere å sette opp "domer" eller bygge under bakken. Utfordringen er selvsagt at mars også er i samme solsystem og selv også relativt nær sola, og vil også få store problemer når sola blir en rød superkjempe. Men det er i det store og hele veldig lenge til, det viktige på kort sikt er å skape en stor nok base utenfor jorda slik at man kanskje kan redde menneskeheten med tanke på meteornedslag, klimakatastrofer eller andre ting som kan skje på jorda. Man må begynne i det små, og selv om man ikke på langt nær har alt som kreves for menneskelige ferder og kolonier på mars så har man i det minste startet. Man vet man kan få en farkost til mars, man har utviklet ulike landingsteknikker, og man har teknikker for kommunikasjon med jorda. Det er en liten start, og så må man tilpasse dette menneskelige ferder og lengre opphold. 

Men klart, det er like fullt en enorm satsning selv om man holder seg innen samme solsystem. Men man har muligheten gitt at man våger å satse, og det må forskes hardt videre på alt fra fremdriftsteknologi, til lette og sterke materialer for romferder, til basebygging, til dyrking av hardføre plantearter i kunstige omgivelser etc. Spennet for hva som er nødvendig for å bygge permanente baser utenfor jordet er stort, og satsningen må være deretter. Om man virkerlig satser, vil det være det desidert mest utfordrende tekniske og vitenskapelige prosjektet menneskeheten noensinne har gitt seg i gang med, men det vil muligens også være et av de desidert mest givende. 

Anonymkode: 8badf...e18

[Påkrevd]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mennesket har en sjanse til å overleve hvis man greier å få tilbake fokuset på romfart og utforskning av verdensrommet. Legger man litt trykk på det, behøver man ikke nødvendigvis å finne en jordliknende planet. Det holder å finne en noenlunde stabil planet med temperaturer som ikke blir altfor ekstreme. Man har jo allerede sett for seg hvordan man kan bygge koloni på mars, og selv om den ikke støtter liv i seg selv, vil det kunne fungere å sette opp "domer" eller bygge under bakken. Utfordringen er selvsagt at mars også er i samme solsystem og selv også relativt nær sola, og vil også få store problemer når sola blir en rød superkjempe. Men det er i det store og hele veldig lenge til, det viktige på kort sikt er å skape en stor nok base utenfor jorda slik at man kanskje kan redde menneskeheten med tanke på meteornedslag, klimakatastrofer eller andre ting som kan skje på jorda. Man må begynne i det små, og selv om man ikke på langt nær har alt som kreves for menneskelige ferder og kolonier på mars så har man i det minste startet. Man vet man kan få en farkost til mars, man har utviklet ulike landingsteknikker, og man har teknikker for kommunikasjon med jorda. Det er en liten start, og så må man tilpasse dette menneskelige ferder og lengre opphold. 

Men klart, det er like fullt en enorm satsning selv om man holder seg innen samme solsystem. Men man har muligheten gitt at man våger å satse, og det må forskes hardt videre på alt fra fremdriftsteknologi, til lette og sterke materialer for romferder, til basebygging, til dyrking av hardføre plantearter i kunstige omgivelser etc. Spennet for hva som er nødvendig for å bygge permanente baser utenfor jordet er stort, og satsningen må være deretter. Om man virkerlig satser, vil det være det desidert mest utfordrende tekniske og vitenskapelige prosjektet menneskeheten noensinne har gitt seg i gang med, men det vil muligens også være et av de desidert mest givende. 

Anonymkode: 8badf...e18

Yes, romforskning er gøy, og man kommer garantert til å finne måter å reise både lengre og fortere. Teorier har man ihvertfall. Cassini kom til Saturn før den logget av, og Voyager-sondene er vel ute av solsystemet nå. Mars kan vi sikkert klare å nå i overskuelig fremtid, men det er som du sier, den kommer også til å bli spist av solen. Solen vil bli 2000 ganger større enn den er nå. Gravitasjonskraften vil derimot avta, så planetene i det ytre solsystem vil få en veldig mye større bane, eller forsvinne ut i det store ukjente. Holde seg i vårt eget solsystem ser derfor ut som en dårlig plan. Da er vi tilbake til avstandene igjen. Vi må til et sted der det er mulig å opprettholde liv, på en eller annen måte. Da vil generasjoner trolig måtte bli født og dø før man er fremme, og lengre opphold i rommet er temmelig ødeleggende for en stakkars menneskekropp. Ville man i det hele tatt være i stand til å vokse opp? Vektløst svangerskap, hva vil det gjøre med et foster? Det er usikkert om noen i det hele tatt kunne vokst opp i et slikt miljø, om man i det hele tatt greier den bragden å bli født. Dessuten er det selve romstasjonen, da, hvis man skulle sveve der ute til evig tid. Hva skulle den bli laget av? Det finnes ingen materialer som ikke til slutt ville gå i oppløsning, fra romstøv (mikrometeoritter) og stråling. På en stasjon som ISS kan man foreta romvandringer og reparere/bytte deler, og hele tiden få tilsendt forsyninger og deler fra jorden, men hvor skulle vi fått dette fra når vi ikke har en "levende" planet å ta av? Her er en litt artig artikkel om hva som kommer til å skje med Elon Musk's Tesla, som han sendte ut i verdensrommet for litt siden. Jeg tror rett og slett ikke vi har naturressurser til å bygge noe som kan holde oss i live i annet enn kortere perioder, både med tanke på materialer og mat/vann/medisiner/psyke, samt utfordringer som jeg sikkert ikke er i stand til å tenke meg en gang. Jeg må nok fortsatt stå på at jeg er pessimistisk til vår fremtid, men skulle noen finne løsningen, så er jeg helt med, altså:)

[Anonymbruker3]

5 hours ago, Påkrevd said:

Vi må til et sted der det er mulig å opprettholde liv, på en eller annen måte. Da vil generasjoner trolig måtte bli født og dø før man er fremme, og lengre opphold i rommet er temmelig ødeleggende for en stakkars menneskekropp.

Vi kommer til å kunne bygge mye større og sikrere farkoster om bare 100 år. Tar vi materialer fra f.eks. asteroidebeltet kreves det veldig lite energi til å frakte det sammenliknet med å sende det opp fra jorda, så vi kan bygge mye større.

5 hours ago, Påkrevd said:

Vektløst svangerskap, hva vil det gjøre med et foster?

Bygger man større kan man lage kunstig tyngdekraft ved hjelp av sentrifugalkraften.

5 hours ago, Påkrevd said:

Dessuten er det selve romstasjonen, da, hvis man skulle sveve der ute til evig tid. Hva skulle den bli laget av? Det finnes ingen materialer som ikke til slutt ville gå i oppløsning, fra romstøv (mikrometeoritter) og stråling. På en stasjon som ISS kan man foreta romvandringer og reparere/bytte deler, og hele tiden få tilsendt forsyninger og deler fra jorden, men hvor skulle vi fått dette fra når vi ikke har en "levende" planet å ta av?

Både solsystemet og galaksen er fullt av stoff som kan brukes.

5 hours ago, Påkrevd said:

Her er en litt artig artikkel om hva som kommer til å skje med Elon Musk's Tesla, som han sendte ut i verdensrommet for litt siden. Jeg tror rett og slett ikke vi har naturressurser til å bygge noe som kan holde oss i live i annet enn kortere perioder, både med tanke på materialer og mat/vann/medisiner/psyke, samt utfordringer som jeg sikkert ikke er i stand til å tenke meg en gang. Jeg må nok fortsatt stå på at jeg er pessimistisk til vår fremtid, men skulle noen finne løsningen, så er jeg helt med, altså:)

Teslaen holder ikke lenge fordi den er laget av karbonfiber og organiske materialer. Mineraler og metall holder ufattelig mye lenger. Det eneste vi trenger er produksjonsteknologi tilpasset rommet. Energi får man fra sola og asteroidebeltet inneholder milliarder av tonn med materiale som det nesten ikke krever energi å flytte. Alt kan produseres direkte i verdensrommet, og siden ikke det er noen tyngdekraft der er det praktisk talt ingen grenser for hvor stort man kan bygge. Det er bare et tidsspørsmål før det skjer så lenge ikke vi ødelegger oss selv først. Det vil alltid finnes geniale og søkkrike nerder som Musk og Bezos som ønsker å prøve å gjennomføre noe slikt, og på et eller annet tidspunkt vil teknologien være på plass.

[AnonymBruker]

Om noen milliarder år vil sola vår ha et massivt utbrudd og deretter eksplodere. Da tar det med seg hele solsystemet og hele jorda er historie. Så det på en dokumentar på NRK før sommeren.

Anonymkode: c8190...f46

[Gjest Warrior]

Menneskene vil dø ut. Hvordan kan vi lure på. Kanskje asteroide? Kanskje blir vi grillet? Supervulkaner? Atomkriger som utsletter alt? Virus? Ingen som vet før det skjer, men det skjer. Tilslutt er det bare liv i havet igjen før jorda blir stekt, kokt, brent og sprengt i fillebiter. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Om noen milliarder år vil sola vår ha et massivt utbrudd og deretter eksplodere. Da tar det med seg hele solsystemet og hele jorda er historie. Så det på en dokumentar på NRK før sommeren.

Anonymkode: c8190...f46

Det er litt over 100 år siden flyet ble oppfunnet, og litt under 50 år siden vi landet på månen. Tror du menneskeheten fortsatt ikke har teknologi til å komme seg ut av solsystemet hvis vi er her om en milliard år? Dette minner meg om historien om læreren som fortalte om at det var veldig lenge siden Jesus ble født, og en elev spurte om læreren levde da. Tidsperiodene her er så ufattelig lange at enten vil vi være utryddet lenge før det skjer, eller så har vi allerede kolonisert hele galaksen og noen vil med stor sannsynlighet ha nådd andre galakser.

Anonymkode: 8dfe0...5eb

[Stina234]

22 timer siden, Hiro skrev:

 

Det kan hende at det skjer om noen milliarder år. Hvem vet?

Tror nok det skjer tidligere.  Ser ut til at mennesket er selvutslettende.  Vi har utviklet våpen som kan utslette allt liv om feil person trykker på startknappen.  Bare det faktim at vi utvikler slike våpen er fullstendig meningsløst.

[AnonymBruker]

Om universet ender, så vil jo menneskene ende.

Men utenom det, så ser jeg ikke på det som umulig at mennesker klarer reise langt nok til at de kan oveleve andre steder. Tipper menneskene er relativt trygge noen tusener av år til. Kan selvsagt skje katastrofer som dreper en del av oss e.l, men at vi er helt borte med det første, tror jeg ikke

Anonymkode: 761d9...c8d

[Påkrevd]

13 timer siden, Anonymbruker3 skrev:

 

Vi kommer til å kunne bygge mye større og sikrere farkoster om bare 100 år. Tar vi materialer fra f.eks. asteroidebeltet kreves det veldig lite energi til å frakte det sammenliknet med å sende det opp fra jorda, så vi kan bygge mye større.

Bygger man større kan man lage kunstig tyngdekraft ved hjelp av sentrifugalkraften.

Både solsystemet og galaksen er fullt av stoff som kan brukes.

Teslaen holder ikke lenge fordi den er laget av karbonfiber og organiske materialer. Mineraler og metall holder ufattelig mye lenger. Det eneste vi trenger er produksjonsteknologi tilpasset rommet. Energi får man fra sola og asteroidebeltet inneholder milliarder av tonn med materiale som det nesten ikke krever energi å flytte. Alt kan produseres direkte i verdensrommet, og siden ikke det er noen tyngdekraft der er det praktisk talt ingen grenser for hvor stort man kan bygge. Det er bare et tidsspørsmål før det skjer så lenge ikke vi ødelegger oss selv først. Det vil alltid finnes geniale og søkkrike nerder som Musk og Bezos som ønsker å prøve å gjennomføre noe slikt, og på et eller annet tidspunkt vil teknologien være på plass.

Ja, skulle man gjort noe sånt, er man helt nødt til å bruke ressurser utenfra, og at man kan klare mye av det tekniske til en viss grad en gang i fremtiden tviler jeg ikke på. Teslaen består som du sier av en god del organiske materialer, og disse er forventet å fordufte innen et års tid. Nå nevnte jeg det eksempelet bare for å påpeke hvor stor slitasje man opplever i rommet vs jorda. Jeg mener ikke at vi skal bygge romskip i skinn, hehe. Metalldelene/rammen på bilen mener de kan være «gjenkjennelige» i rundt en million år, men gjenkjennelig betyr ikke dermed sagt brukbar. Kunstig tyngdekraft, eller gravitasjon er det kanskje riktigere å kalle det, vil visst ha det med å surre med balanseorganene bl. a, og ikke være gjennomførbart på den måten de rent teknologiske teoriene tilsier. Produksjon på et så voldsomt nivå, både med mat, vann, tekstiler og andre forbruksvarer og størrelsen romstasjonen måtte ha for å skape plass til en levedyktig befolkning vil være helt hinsides. Og så er det sykdom. Selv om alt er helt sterilt ved avgang/produksjon, så har naturen det med å utvikle seg. Snille bakterier blir plutselig litt mer vrange å ha med å gjøre. Så er det ulykker. Skal man fly rundt der i tusenvis av år, er det vanskelig å se for seg at det skal foregå uten ulykker, enten ved feil i programvare, maskinelt, materialtretthet eller rett og slett noen som sovner på vakt. Og når man først snakker om mennesker, så er jo det et problem i seg selv. Vi har en psyke, og den slår seg lett vrang i miljøer vi ikke er skapt for. Sabotasje og terrorisme, eller folk som helt enkelt går bananas er noe jeg tenker nærmest er garantert. 

Hvis vi ikke harbdestruert oss selv, eller en naturkatastrofe setter en stopper for oss, tror jeg mange av faktorene for en permanent romstasjon kan utvikles, og også til en viss grad fungere, men at det skal kunne være en varig løsning, nei det tror jeg ikke skjer. Problemene vi skaper oss på jorda vil overskygge prioriteten til et prosjekt av sånne dimensjoner. Vi har ikke kapasitet til å samles om en sånn oppgave. Det er bare sånn vi er, tror jeg. Se på alle problemer her på jorda som fører til død og elendighet, men som egentlig har enkle løsninger. Allikevel velger vi alternativer som fører til enda mer død og elendighet. Mitt tips om fremtiden: Vi utvikler nye teknologier, medisiner osv, men alt i alt er vi for egoistiske til at et sånt gigaprosjekt får nok fremdrift. Det kommer til å gå fremover inntil det brister. Så blir det mer og mer Mad Max tilstander, hehe. Den som lever, får se. Det blir heldigvis ikke meg.

 

[Anonymbruker3]

40 minutter siden, Påkrevd said:

Metalldelene/rammen på bilen mener de kan være «gjenkjennelige» i rundt en million år, men gjenkjennelig betyr ikke dermed sagt brukbar.

Et romfartøy ville naturligvis både vært laget med tanke på hva det skal brukes til, og blitt vedlikeholdt.

40 minutter siden, Påkrevd said:

Kunstig tyngdekraft, eller gravitasjon er det kanskje riktigere å kalle det, vil visst ha det med å surre med balanseorganene bl. a, og ikke være gjennomførbart på den måten de rent teknologiske teoriene tilsier.

Har du noen dokumentasjon på at det? Jeg tviler på at det vil være direkte skadelig eller vanskeligere å vende seg til effektene av dette i et romfartøy som er stort nok til å reise til en annen stjerne, enn det er å f.eks. vende seg til å sette sjøbein. Det "surrer" også kraftig med balanseorganene. I følge https://en.wikipedia.org/wiki/Artificial_gravity vil man ikke merke noe selv uten tilvenning hvis man har en diameter på ca 1 km og en tyngdekraft på 1G.

40 minutter siden, Påkrevd said:

Produksjon på et så voldsomt nivå, både med mat, vann, tekstiler og andre forbruksvarer og størrelsen romstasjonen måtte ha for å skape plass til en levedyktig befolkning vil være helt hinsides. Og så er det sykdom. Selv om alt er helt sterilt ved avgang/produksjon, så har naturen det med å utvikle seg. Snille bakterier blir plutselig litt mer vrange å ha med å gjøre. Så er det ulykker. Skal man fly rundt der i tusenvis av år, er det vanskelig å se for seg at det skal foregå uten ulykker, enten ved feil i programvare, maskinelt, materialtretthet eller rett og slett noen som sovner på vakt. Og når man først snakker om mennesker, så er jo det et problem i seg selv. Vi har en psyke, og den slår seg lett vrang i miljøer vi ikke er skapt for. Sabotasje og terrorisme, eller folk som helt enkelt går bananas er noe jeg tenker nærmest er garantert.

Nå griper du etter halmstrå. Produksjonskapasiteten vår i dag er helt hinsides det den var for 200 år siden, og kommer ikke til å stoppe på dagens nivå. Noen kommer sikkert til å dø av forskjellige ting, men dette er ikke noe vi bare kommer til å prøve en eneste gang, og så gi opp hvis det går galt. Etter hvert vil det bli mye tryggere enn det er å fly i dag, akkurat som det er mye tryggere å fly i dag enn det var for 50 eller 100 år siden. De første pilotene døde som fluer, men man ga ikke opp av den grunn. Du høres ut som dem som trodde mennesker aldri ville kunne fly fordi de ikke klarte å se for seg hvordan det skulle gjennomføres i praksis, med deres kunnskap og datidens teknologi.

40 minutter siden, Påkrevd said:

Hvis vi ikke harbdestruert oss selv, eller en naturkatastrofe setter en stopper for oss, tror jeg mange av faktorene for en permanent romstasjon kan utvikles, og også til en viss grad fungere, men at det skal kunne være en varig løsning, nei det tror jeg ikke skjer. Problemene vi skaper oss på jorda vil overskygge prioriteten til et prosjekt av sånne dimensjoner. Vi har ikke kapasitet til å samles om en sånn oppgave.

Det er ikke nødvendig å samle hele jorden om det. Alt som trengs er framgang i automatisert produksjonsteknologi og et selskap som bygger det og selger plasser til kunder som vil betale. For 50 år siden trengtes det en supermakt for å sende noen til månen, i dag kan snart SpaceX gjøre det på egenhånd til en brøkdel av prisen. Sannsynligvis kommer de seg også til Mars om noen år. Alle slike prosjekter vil gi mer kunnskap, og det vil drive utforskningen stadig lenger ut i verdensrommet. Så lenge ikke vi utrydder oss selv kommer det ikke til å stoppe permanent, selv om vi kan få slike svake utviklingsperioder vi hadde mellom månelandingen og SpaceX.

We always overestimate the change that will occur in the next two years and underestimate the change that will occur in the next ten. Don't let yourself be lulled into inaction. Bill Gates

[AnonymBruker]

Vi er sannsynligvis borte om ca 100 år. Hawking mente det, og han har nok mer synsegrunnlag enn KG--sliterne:-)

Anonymkode: 33017...43e

[Aragorn ll Elessar]

Ja

[Gjest Rocka69]

Om vi blir værende på jorda, så er vi garantert utryddet sammen med alt liv innen 500 millioner år, da vil sola begynne å vokse til en rød kjempe. Det blir så varmt her, at vannet og atmosfæren kokes og blåses vekk av solvinden. Noen hundre millioner senere vil sola trolig sluke jorda og vi blir en del av denne. 

Hvis vi derimot skulle klare å finne opp teknologi som gjør at vi kan bevege oss i interstellart eller intergalaktert rom så vil vi kunne eksistere i noen ti-talls milliarder år til. Men til slutt så stopper fusjonen i alle stjerner opp, det finns ikke grunnstoffer lavere enn jern(atomnummer 26). Fusjon kan ikke skje ved atomnummer høyere enn 13(aluminium). Alle stjernene vil slukke, og universet blir mørkt og kaldt. Men vi kan fremdeles overleve i romskip som fanger små rester av hydrogen og helium. Men noen billioner frem i tid, så vil mørk energi ha akselerert all materie opp mot lyshastighet og akselerasjonen vil forsette videre. All materie vil da oppløses og bevege seg fra hverandre med en hastighet større enn lysets. Da er det ikke bare vi som utryddes, men alt og universet slutter å eksisterer - det er tilintetgjort. Alt vi kan se og vi er kun subatomære partikler som beveger seg raskere og raskere fra hverandre i all evighet. Dette er den såkalt BigRIP teorien, og den ser ut til å være den mest sannsynlige fordi man ser at galaksene stort sette beveger seg fra hverandre, men ikke med konstant hastighet eller at hastigheten blir saktere. Men hastigheten de beveger seg bort fra hverandre øker - og dette er effekten av mørk energi som man ikke har klart å observere enda - bare effektene av. 

Så ja en gang fra og med nå og en gang i fremtiden så vil alt bli utryddet. Men vi kan bli utryddet i dag, ved at plutselig så kommer det et GammaRayBurst - da er alt liv på jorden "stekt", alt DNA smadret. Det kan selvsagt oppstå nytt liv på jorden, men trolig vil ikke dette bli så avansert som vi ser i dag(altså flercellede dyr og planter), for da kommer vi tilbake til at solen vil koke bort jorden før den sluker den. Men ved et GammaRayBurst, i motsetning ved et kometnedslag så vil du aldri vite at du dør og alt levende rundt deg dør. Det skjer i løpet av nanosekunder, så du rekker ikke å få dødsangst. I et nanosekund eksisterer du, et nanosekund senere er alt borte.

 

[Aragorn ll Elessar]

1 minutt siden, Rocka69 skrev:

 

Om vi blir værende på jorda, så er vi garantert utryddet sammen med alt liv innen 500 millioner år, da vil sola begynne å vokse til en rød kjempe.

 

Sole vil begynne å bli en rød kjempe om 5 milliarder år ikke 500 millioner

[AnonymBruker]

1 hour ago, Eugene Onegin said:

Sole vil begynne å bli en rød kjempe om 5 milliarder år ikke 500 millioner

Fram til da vil den bli gradvis varmere, og altfor varm lenge før det har gått 5 milliarder år. Da jorda oppstod var strålingen fra sola ca 70% av det den er i dag. Ett anslag jeg har sett sier at det vil bli for varmt om 1,1 milliarder år, men det er omtrent umulig å beregne. Oppvarming vil f.eks. gjøre at det blir mer vanndamp i atmosfæren, som fører til høyere drivhuseffekt. På den andre siden kan vi stråle bort varme fra jorda eller sende opp noe som skygger for sola, slik at ikke det blir så varmt.

Anonymkode: 8dfe0...5eb