Dårlig og egoistisk å vente med barn til "alt er på stell"?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er 29 år, og de fleste vennene mine har både 1 og 2 barn allerede. Selv har jeg ikke hatt lyst til å få barn før alt er på plass. Med alt mener jeg et langvarig og seriøst forhold, fullført utdannelse, fått fast jobb og kjøpt en passende bolig. Jeg og forloveden flytter inn i nytt hus om ca.2 mnd. Først da er alt på plass. Jeg kommer fra en familie hvor penger alltid har vært et problem, og jeg ønsker ikke det samme for fremtidige barn.

Jeg føler allikevel at en del av venninnene mine/venneparene våre dømmer oss. De sier ikke noe direkte, men jeg vet de har meninger om at det er for sent å få barn i 30-årene (i hvert fall å starte da) og at det er egoistisk å skulle ha alt på plass før man får barn. De mener at det ordner seg på et vis uansett, og at det er best for barna å ha unge og lekne foreldre. 

Er dette den generelle oppfatningen? At det er bedre for barna å få dem når man er i 20-årene, selv om ikke alt er på stell, enn å få dem når man er i, la oss si, alderen 30-35, og har alt på stell?

Anonymkode: bfcde...ff2

[Lou Salome]

Nei, det er helt motsatt.

[Carrot]

Jeg var ung mor, jeg har snakket mye med mine barn om at det er greit å ha et bedre utgangspunkt enn det jeg selv hadde for å starte familie. Det er ikke noe likhetstrekk mellom evnen til å være en leken og aktiv forelder og alder, det handler om helt andre ting, for meg slik du beskriver vennene dine tenker jeg du har et mye bedre utgangspunkt som forelder!

[AnonymBruker]

Fikk første barn da jeg var 31, Nr 2 da jeg var 33. Fast stilling, eget hus på 200m2, gift. Barna har alt de trenger, vi har råd til dyre ferier og penger er aldri et problem. Heller det og nå har to barn på 2 og 4 år, enn å ha hatt barn på 12 og 14 og alltid slitt med å få endene til å møtes. Uff, bare tanken på at barna mine skulle forstå at vi har lite penger, den tanken er så grusom. Glad mine barn slipper det!

Anonymkode: 3ff4e...85a

[AnonymBruker]

Nå er jo gjennomsnittsalder for førstegangsmødre 29 år, så jeg ser ikke hvordan dere er sent ute? Det er vel oftere på bygda og/eller lav utdannelse at man får barn tidlig. Å få barn er en ordentlig belastning og et parforhold blir satt på prøve, så da burde man ha litt gangtid før man får unger. Økonomi kommer i tillegg.

Jeg fikk mine barn da jeg var 32 og 38 og det var perfekt tidspunkt for oss. 10 år yngre ville bety at jeg ikke var ferdig med studiene, at daværende samboer er en eks men far til mine barn (grøss), at jeg ikke hadde fast jobb og inntekt og at vi ikke har greie boforhold. Jeg mener absolutt at man skal ha alt på plass, livet kommer med nok uplanlagt dritt.

Anonymkode: 0531f...3ee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Fikk første barn da jeg var 31, Nr 2 da jeg var 33. Fast stilling, eget hus på 200m2, gift. Barna har alt de trenger, vi har råd til dyre ferier og penger er aldri et problem. Heller det og nå har to barn på 2 og 4 år, enn å ha hatt barn på 12 og 14 og alltid slitt med å få endene til å møtes. Uff, bare tanken på at barna mine skulle forstå at vi har lite penger, den tanken er så grusom. Glad mine barn slipper det!

Anonymkode: 3ff4e...85a

Jepp, du har vært heldig og priviligert. 

Men barn av foreldre med dårlig råd får ofte noe rikere barn ikke får. Mer glede over småting, tar ikke noe for gitt, og har mye empati. Dette er ikke egenskaper som umiddelbart og alltid er så lett å få øye på når man observerer de barna som «har alt». 

Anonymkode: c695c...d6d

[Gjest O.G.]

Egoistisk er de som får unger mens de fremdeles ikke har nåla i veggen. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

 

Jepp, du har vært heldig og priviligert. 

Men barn av foreldre med dårlig råd får ofte noe rikere barn ikke får. Mer glede over småting, tar ikke noe for gitt, og har mye empati. Dette er ikke egenskaper som umiddelbart og alltid er så lett å få øye på når man observerer de barna som «har alt». 

Anonymkode: c695c...d6d

Slik glorifisering av fattigdom er virkelig unødvendig.

Anonymkode: 6167c...2b4

[Gjest Lily_88]

Egoistisk? Nei. Jeg er som deg: Når alt er ''på stell'', da kan man begynne å tenke på å produsere barn. Selv om at man får barn når man såvidt får regninger betalt, så klarer man som regel å gi barnet en trygg oppvekst med mat på bordet, men å forklare et barn som begynner på barneskolen om hvorfor ''de og de'' har råd til alt men ikke vår familie, da begynner helvetet, mener nå jeg.
Barn vokser jo i et enormt tempo, så nye klær og sko må man jo kjøpe hvert år, så selv om at ungen ikke merker noe om at man har dårlig råd før han begynner på skole, så blir det vanskelig da.

Vent med barn til dere er klare for dette. Hvis dere har jobb og en plass å bo, og dere er klar for et par år med hormonelle omveltninger, da mener jeg; kjør på, for all del.

Jeg og mannen min er 30 og 34, jeg sliter med å finne jobb mens han ble nettopp skadet og er 100 % sykemeldt, så det er uaktuelt å få barn nå. Jeg vil egentlig ikke ha barn, men blir jeg tilfeldigvis gravid, da skal jeg jo ta vare på det, men sånn som ståa er nå: Nei, ikke tale om.

Tenk på dere selv, ikke bry dere om alder for å få barn. Venner skal jo støtte dere uansett. Min forrige sjef var 42 når hun ble gravid, dattra er voksen nå, så det er ikke farlig å få barn ''sent''.

[draug 75]

Et spørsmål er når "er alt på stell"?

Men snu på det. Hva er det med å sette til verden en skokk unger før du har opparbeidet det mulighet til å ta vare på de på et skikkelig vis, da. 

Dette med dømmesyke likeoverfor folk som gjør ting annerledes enn seg sjøl, det kan ha like mye å gjøre med at man er usikker på hvor "rett" den situasjonen man har satt seg sjøl i er. Ikke har man noe med å sitte med fasiten til noen andre liv heller.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jepp, du har vært heldig og priviligert. 

Men barn av foreldre med dårlig råd får ofte noe rikere barn ikke får. Mer glede over småting, tar ikke noe for gitt, og har mye empati. Dette er ikke egenskaper som umiddelbart og alltid er så lett å få øye på når man observerer de barna som «har alt». 

Anonymkode: c695c...d6d

Som jeg nevnte i HI, så vokste jeg opp i en familie med dårlig råd. Det var konstante bekymringer og "nei" etter "nei" til ting vi hadde lyst til. Sammenlignet med barn i Afrika etc hadde jeg det sikkert bra, men det er vanskelig når alle rundt deg har normal eller god økonomi. Man trenger heller ikke skjemme bort barna selv om man har penger. Det er forskjell på å ikke gi barna alt de peker på, og å ikke gi barna helt vanlig utstyr og nødvendig tøy.

Ts

Anonymkode: bfcde...ff2

[annebanane]

Du er smart som vil sikre den best mulige basen. 

[AnonymBruker]

Når du er såpass ung har du jo tid til å få alt på plass:) var selv gift, ferdig utdannet og egen bolig før vi fikk barn når jeg var 28år. Deilig å ha god økonomi! 

Anonymkode: cf8b9...99f

[AnonymBruker]

Jeg ble uplanlagt gravid når jeg var 23. Var gift, men eide ikke bopel. Vi klarer oss fint, vi leier, men har god plass og stor hage. Har derimot ikke råd til dyre ferier (har heldigvis flere hytter i familien, så ferie får han i massevis) og han kan ikke få alt han peker på, noe han heller ikke burde. Skulle ønske vi hadde ventet (hvis jeg kunne fått akkurat han igjen) da det hadde vært enklere å spare opp egenkapital uten barn, men sånn er nå situasjonen og da gjør vi det beste ut av det   

Anonymkode: 81beb...45c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hei!

Jeg er 29 år, og de fleste vennene mine har både 1 og 2 barn allerede. Selv har jeg ikke hatt lyst til å få barn før alt er på plass. Med alt mener jeg et langvarig og seriøst forhold, fullført utdannelse, fått fast jobb og kjøpt en passende bolig. Jeg og forloveden flytter inn i nytt hus om ca.2 mnd. Først da er alt på plass. Jeg kommer fra en familie hvor penger alltid har vært et problem, og jeg ønsker ikke det samme for fremtidige barn.

Jeg føler allikevel at en del av venninnene mine/venneparene våre dømmer oss. De sier ikke noe direkte, men jeg vet de har meninger om at det er for sent å få barn i 30-årene (i hvert fall å starte da) og at det er egoistisk å skulle ha alt på plass før man får barn. De mener at det ordner seg på et vis uansett, og at det er best for barna å ha unge og lekne foreldre. 

Er dette den generelle oppfatningen? At det er bedre for barna å få dem når man er i 20-årene, selv om ikke alt er på stell, enn å få dem når man er i, la oss si, alderen 30-35, og har alt på stell?

Anonymkode: bfcde...ff2

Er faktisk i nesten samme situasjon som deg. Nå er bil, jobber og huset akkurat på plass og vi har startet prøvingen. Er like gammel som deg. Føler vi har litt dårlig tid på å få 2 som er drømmen, men shit au. Jeg har ikke vært klar på noen måte før nå. Skummelt er det likevel og man skulle ha gjort ditt og datt først, så helt klar blir man vel aldri. 

Anonymkode: 39b03...f1a

[AnonymBruker]

6 timer siden, O.G. skrev:

 

Egoistisk er de som får unger mens de fremdeles ikke har nåla i veggen. 

Jeg fikk det, som regel går det seg til. Nåler de voksne, høyt utdannet med gode jobber. 

Anonymkode: b3c7a...e74

[Gjest nicecar]

Jeg vet ikke hva slags mennesker du henger med, men så og si de fleste jeg kjenner har fått barn i slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene. Absolutt ikke noe rart med det. Dere får jo ikke barn for å please andre.

[tussi84]

Nå går jeg litt mot strømmen her, men jeg mener at man ikke trenger å ha kjøpt leilighet eller ha bil før man får barn. Å være ferdig med utdannelse og ha en jobb synes jeg er mer enn godt nok. Mange venter til det nesten blir for sent med barn fordi dem skal ha alt på plass først. Slutten av 20 årene, begynnelsen av 30 årene må man i alle fall starte senest mener nå jeg, selv om ikke alt er helt på plass. 

[Gjest BearMama]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hei!

Jeg er 29 år, og de fleste vennene mine har både 1 og 2 barn allerede. Selv har jeg ikke hatt lyst til å få barn før alt er på plass. Med alt mener jeg et langvarig og seriøst forhold, fullført utdannelse, fått fast jobb og kjøpt en passende bolig. Jeg og forloveden flytter inn i nytt hus om ca.2 mnd. Først da er alt på plass. Jeg kommer fra en familie hvor penger alltid har vært et problem, og jeg ønsker ikke det samme for fremtidige barn.

Jeg føler allikevel at en del av venninnene mine/venneparene våre dømmer oss. De sier ikke noe direkte, men jeg vet de har meninger om at det er for sent å få barn i 30-årene (i hvert fall å starte da) og at det er egoistisk å skulle ha alt på plass før man får barn. De mener at det ordner seg på et vis uansett, og at det er best for barna å ha unge og lekne foreldre. 

Er dette den generelle oppfatningen? At det er bedre for barna å få dem når man er i 20-årene, selv om ikke alt er på stell, enn å få dem når man er i, la oss si, alderen 30-35, og har alt på stell?

Anonymkode: bfcde...ff2

Heller voksen, reflektert og moden nok til å få barn enn å få barn for tidlig for å så føle at en «bare skulle gjort ditten og datten» før en fikk barn. Og du er 29, ikke 50....

Jeg ventet til jeg var 32 for da følte jeg meg mentalt klar for å så barn.

Ja, jeg var egoistisk og levde mitt liv frem til da og det er da ingenting negativt med det. Vi har god økonomi, har vært gift i 10 år og jeg visste hva slag partner og far mannen min ville være for meg og barnet vårt.

Fordelen med å vente til, om ikke alt, er på stell gjør at vi ikke trenger å bekymre oss for verken økonomi eller at vi skulle ønske vi hadde gjort noe som ikke er så lett å kombinere med barn. Vi var klar for å leve litt mer A4 og legge bort eksotiske og spennende eventyrreiser for en stund.

Om noen hadde «dømt» meg eller prøvd å gi meg noe som helst dårlig samvittighet for mine valg om når jeg er klar for å starte min egen familie så hadde jeg latt dem tydelig vite hvor skapet står. 

 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jepp, du har vært heldig og priviligert. 

Men barn av foreldre med dårlig råd får ofte noe rikere barn ikke får. Mer glede over småting, tar ikke noe for gitt, og har mye empati. Dette er ikke egenskaper som umiddelbart og alltid er så lett å få øye på når man observerer de barna som «har alt». 

Anonymkode: c695c...d6d

Det er en sannhet med modifikasjoner. Det handler mer om oppdragelsesguruen enn økonomi i familien. Man utvikler ikke mer empati av å vokse opp fattig, det er bare en rar påstand. Empati er noe man utvikler når man selv har et visst «overskudd», er man helt på felgen selv så evner man sjeldent å se andre. 

Anonymkode: 6c909...1ee