Selvsentrert venninne...

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg er veldig glad i, og vi trives sammen og tilbringer endel tid sammen. 2 3 dager i uka og mye prat på fb. Men har begynt å irritere meg sånn over at hun snakker kun om seg selv og spør hun hvordan det går meg meg så svarer hun kort og spør jeg henne så svarer hun utfyllende og legger ut og tar så mye oppmerksomhet at jeg rett og slett ikke skjønner at hun ikke ser det.. Sagt ifra har jeg også. Men ja. Har dere opplevd selvsentrerte venner? og hvordan håndterer dere slike mennesker?

Anonymkode: 36dbb...db9

[AnonymBruker]

Jeg prøver å prate mer generelt og ikke overøse med spørsmål. Samtidig holder jeg meg litt på avstand da jeg synes det er viktig at venner også viser interesse for meg og mitt. 

Anonymkode: 8c324...6d7

[AnonymBruker]

Faren min er sånn, han snakker mye om hvordan han har det, og gir meg kun kort tid til å svare på hvordan det går med meg og resten av min familie, samt virker han noe uinteressert når jeg svarer. Jeg vet at han ikke "ser" dette, at det er trist for meg forstår han ikke, om han ikke var familie ville jeg sikkert ikke orket. 

Anonymkode: e4256...03f

[AnonymBruker]

Jada det er alltid noen av de.... Enten lar jeg vennskapet gli ut eller så overkompenserer jeg med å fortelle om meg selv. Men denne typen lar seg sjelden endre, så du får veie for og i mot.

Anonymkode: b580f...147

[AnonymBruker]

Ja, flere. 

Spesielt ei, hun var ny på jobben og fant ikke helt plassen sin sosialt så jeg forbarmet meg over henne. Hun hadde problemer både på jobben og i kjærlighetslivet, og slet vel ut både meg og sin empatiske sjef som begge endte opp med å bli sittende og ha lange samtaler med henne i løpet av arbeidsdagen. Jeg fikk det jo også på fritiden, hun ville være med meg hver dag. Utrolig slitsomt å høre på når hun hadde det tungt, heldigvis fikk hun seg en ny kjæreste og livet ble lysere, men da tøyt hun jo bare om han hele tiden så det ble jo og kjedelig. Hun er typen som spør hvordan du har det, men det er bare en høflighetsfrase, hun følger ikke med på hva du sier og avbryter omtrent midt i setningen for å starte på historien om seg og sitt. Når du snakker om ditt ser du på henne at hun egentlig ikke hører etter, hu bare sitter og tenker på det neste hun skal si om seg selv  Men hun fikk da iallfall en kjæreste som stilte alle hennes behov for å tyte om seg selv, og glemte meg litt da. Heldigvis.

Så ble det slutt.. og det var på an igjen. Jeg sa det vel aldri til henne, ble bare å fase henne litt ut, møtes sjeldnere osv. Hun sluttet i jobben så jeg slapp den iallfall, måtte bare gradvis kutte ned møtene på fritiden. Hun fikk seg en ny kjæreste til slutt som hun fremdeles er sammen med, og er nå helt ute livet mitt, hun er bare "somebody I used to know" på vennelisten. Ikke et savn. 

Anonymkode: f46dc...446

[Gjest O.G.]

Slike folk er ikke venninner egentlig. De vil bare ha en der i tilfelle de trenger hjelp og støtte til noe.

[exictence]

Mange er dessverre veldig selvsentrerte, og noen er bedre til å lytte til andre også, enn å bare prate mest selv.

Noen ganger når man snakker sammen generelt, kanskje flere sammen, kan man si betydningen av at alle får delta ca like mye i samtaler, at det er så mye hyggeligere og tiltrekkende å være med mennesker som ikke bare snakker om seg og sitt hele tiden, men at partene lytter til hverandre. Kanskje det går et lys opp for noen da?

[Gjest O.G.]

2 timer siden, exictence skrev:

 

Mange er dessverre veldig selvsentrerte, og noen er bedre til å lytte til andre også, enn å bare prate mest selv.

Noen ganger når man snakker sammen generelt, kanskje flere sammen, kan man si betydningen av at alle får delta ca like mye i samtaler, at det er så mye hyggeligere og tiltrekkende å være med mennesker som ikke bare snakker om seg og sitt hele tiden, men at partene lytter til hverandre. Kanskje det går et lys opp for noen da?

Tviler jeg på siden de som holder på som TS beskriver ikke har noen selvrefleksjonsevne.

[exictence]

4 minutter siden, O.G. skrev:

 

Tviler jeg på siden de som holder på som TS beskriver ikke har noen selvrefleksjonsevne.

Det nytter noen ganger å si det. De fleste vil jo gjerne ha venner, og bli godt likt. Det kan oppleves slitsomt å være med folk som snakker for mye om seg og sitt. Mange tenker mer over hva de selv skal si, i stedet for å være en god lytter. Noe som både er mer avslappende for en selv, og hyggeligere for seg selv og andre. Jeg tror mange ikke tenker over det.

[Gjest O.G.]

59 minutter siden, exictence skrev:

 

Det nytter noen ganger å si det. De fleste vil jo gjerne ha venner, og bli godt likt. Det kan oppleves slitsomt å være med folk som snakker for mye om seg og sitt. Mange tenker mer over hva de selv skal si, i stedet for å være en god lytter. Noe som både er mer avslappende for en selv, og hyggeligere for seg selv og andre. Jeg tror mange ikke tenker over det.

Jeg derimot tror de godt vet hva de holder på med når de lar alt samværet handle om seg og sitt.

[exictence]

1 minutt siden, O.G. skrev:

 

Jeg derimot tror de godt vet hva de holder på med når de lar alt samværet handle om seg og sitt.

Jeg tror du har rett når det gjelder noen. Men jeg tror også at det er de som ikke vet, eller de har komplekser av en grunn og tror feil at de må holde igang samtalen for å virke interessant for de andre. Sannheten er jo heller det at de da fremstår som slitsomme noen ganger.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange slike "venner". Ettersom jeg er ganske flink til å lytte og stille spørsmål selv, fungerer jeg tydeligvis som en magnet på slike mennesker. Jeg synes faktisk det er helt utrolig hvor mange mennesker som er slik, og at de ikke ser selv hvor usjarmerende det er å bare snakke om seg selv.  Måten jeg håndterer dem på har etter hvert blitt at jeg kutter dem ut, rett og slett. Eventuelt at jeg møter dem av og til for å gjøre ting sammen hvis vi har felles interesser, men begrenser det til det. Jeg blir sliten og nedbrutt av å være sammen med slike folk, og det er det rett og slett ikke verdt. 

Når det skal være sagt så har jeg også opplevd at noen har skjerpet seg når de har blitt gjort oppmerksomme på hvordan de fremstår, så noen er det kanskje håp for. I tillegg tror jeg ofte slik oppførsel er et resultat av et slags mindreverdighetskompleks eller markeringsbehov som kanskje slipper taket etter hvert hvis man løser de underliggende årsakene. 

Anonymkode: 7499f...3db

[AnonymBruker]

Ja, jeg har ei slik venninne. 

Dette året har bydd på helt utrolig mye motgang for meg. Hun snakker kun om seg selv og sine egne plager. 

Det er ingen konkurranse om å ha det fælt, men mine problemer rammer det fundamentalt næreste og såreste i livet, og hun har typ lagt på seg litt.. 

Jeg tar avstand. Jeg klarer ikke å omgås så mye med folk for tiden, og velger dem som bryr seg, nå når ting er så vanskelige.

Anonymkode: 07668...abf

[AnonymBruker]

Du har jo veldig mye kontakt med henne da. Kanskje velge mer selv hva du bruker fritiden din til?

Anonymkode: 86d71...4c4