Venner sier at jeg bør bli voksen.

[AnonymBruker]

De sier det på en lett oppgitt og humoristisk måte, men de mener det. Vi er alle rundt 40, og de fem andre lever a-4-livet  med mann og barn og alt som hører med. De ser da ut til å trives, og jeg syns det er kjempekoselig å besøke dem, med familie og litt vanlig kaos og hygge, selv om jeg ikke passer til å leve sånn selv.

Jeg lever nemlig et helt annerledes liv. Jeg jobber innen renhold, eget firma og stortrives! Jeg bare elsker å tørke og vaske og gnikke og gnu, og se hvor blankt og rent og godt det lukter. Var sånn da jeg var barn også, så moren min spurte ironisk om det var julerengjøring på gang igjen da jeg vasket rommet mitt en gang i uka. Det er vel noen av oss som bare er sånn. Med jobben følger betalt trim også. Jeg jobber fra 09-14 om dagen, og fra 14.30 til 16.00 er jeg hundepasser for tre hunder jeg har med på lengre skogsveier i skauen. Betalt trim og betalt selskap av tre helt skjønne firbeinte som viser så mye glede. Det smitter det!  🙂

Så drar jeg hjem, og jeg bor faktisk på hybel! 20 kvm med alt jeg trenger, og ikke minst store vinduer som slipper inn mye lys. Har kjøkkenkrok. Jeg elsker å bo her, og lønnen min er på 20 000 + i måneden, og husleia på 5000 inkl strøm og internett! Jeg har ingen lån. 

Om kveldene er jeg på lesesirkel, på et matkurs( har gått mange), og ellers driver jeg mye med en lidenskapelig hobby jeg også kan tjene litt på noen ganger.

Jeg er langt fra til nei, men jeg syns jeg har med enn nok penger. Jeg kjøper lite klær da jeg syr om mye selv, og jeg kan spise ute, gå på konserter osv. Kan gå på byen, men det blir kun et par timer på pub helt impulsivt. Det er mye koseligere med kvelder vi venninner samles og drikker vin og skravler. Da kommer det ofte opp at jeg må bli voksen. Det betyr at jeg skal finne meg en mann, bruke utdannelsen min isteden for å vaske ( er utdannet lærer, men det frister ikke lengre å jobbe som det). Å være hundepasser passer visst best til yngre folk. Jeg føler meg ikke barnslig akkurat, og jeg har ikke ønske om noe forhold. Jeg dater en sjelden gang, og skjer det at det blir mer, så får jeg ta det da. Det er bare ikke noe jeg savner. Liker barn veldig godt, men det er jo sånn at noen ikke ønsker egne likevel.

Bare for å nevne til slutt, så bor det flere voksne her, og det er et stille og rolig sted. Så hva tenker dere? Er det så lite voksent å leve som jeg gjør, og er det få som forstår det? 

Anonymkode: 38fcb...9d5

[AnonymBruker]

Du er fri til å velge det livet DU vil leve. Det er ingen andre som bestemmer over deg, da du er myndig. Hvis du er fornøyd, så skal du ikke forandre livet ditt og gjøre ting som du ikke vil. Du vil da antageligvis angre på, at du ikke gjorde slik du ønsket. 

Anonymkode: 4b410...49d

[AnonymBruker]

Ta kommentarene deres med et smil og fortsett å leve akkurat det livet du ønsker å leve herlige TS! Veldig forfriskende å høre at det er flere av oss. Jeg elsker å vitr at jeg ikke har svære lån hengende over meg og ingenting som stopper meg fra å hoppe på et fly i morgen og jeg vil det (jeg kan jobbe fra hvor som helst så lenge jeg har wifi). 

Jeg har ikke tatt på hvor mange som prøver å presse på meg «vanlig» jobb, «vanlig» bolig, «vanlig» forhold... Det som er vanlig for meg, er ikke vanlig for andre. Jeg skaper min egen sannhet og lever etter den.

stå på TS! 👏🏼

Anonymkode: 55064...0f3

[AnonymBruker]

Takk for kommentarer 🙂 vi er ikke like alle sammen nei, og jeg har litt problemer med å se det lite voksne. Jeg trodde voksen var å være ansvarlig, vite hva en vil å gå for det 🙂 jeg skjønner tryggheten og kosen med familie og barn. Skulle ønske venninnene mine forsto mitt valg litt mer  🙂

Anonymkode: 38fcb...9d5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Takk for kommentarer 🙂 vi er ikke like alle sammen nei, og jeg har litt problemer med å se det lite voksne. Jeg trodde voksen var å være ansvarlig, vite hva en vil å gå for det 🙂 jeg skjønner tryggheten og kosen med familie og barn. Skulle ønske venninnene mine forsto mitt valg litt mer  🙂

Anonymkode: 38fcb...9d5

Jeg er Ts 

Anonymkode: 38fcb...9d5

[AnonymBruker]

Du høres ut som en behagelig person som tør å leve slik DU vil. Du har ikke blitt hjernevasket og smittet av folkesykdommen "materialistisk-fasade-vær lik alle andre syndromet".
Jeg er litt samme type som deg, men har psykiske problemer som til slutt hemmet meg ift karriere. 
"bli voksen" for hvem da liksom?! For dem? Jeg synes de er frekke. De er mennesker uten meninger som bare har blitt hjernevasket til å tro at dette er det eneste rette. Noen passer til å ha det sånn. Har mange av dem i slekta, og de sier aldri til meg at jeg skal bli voksen i hvertfall.

Anonymkode: 1f9b1...d1a

[AnonymBruker]

Gjør det DU vil, men jeg skjønner jo venninnene dine. Jeg hadde aldri ønsket et slikt liv, og man gir gjerne råd ut i fra egen livssituasjon. 

Anonymkode: de518...eeb

[AnonymBruker]

Du er voksen nok til å vite hvordan du vil leve. 

Anonymkode: 617cb...84f

[Gjest hind]

Det høres ut som du stortrives med livet. Du lever på din måte og de på sin, men voksen er du da virkelig selv om du ikke er helt A4  

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du er voksen nok til å vite hvordan du vil leve. 

Anonymkode: 617cb...84f

Ja, det er det jeg mener. Kan du si det til venninnene mine også ?  😄

Anonymkode: 38fcb...9d5

[mammahjarte]

Eg synest ikkje vennene dine har rett til å "pressa deg" inn i eit a4 liv. Du må ikkje kjøpa deg hus, få deg barn eller gifta deg. Synest livet ditt hørest bra ut eg

 

[AnonymBruker]

Så lenge du trives med det du gjør, så er det best. Langt i fra alle kan si det samme. 

Faktisk er min erfaring med folk på den alderen, at de først og fremst setter seg i gjeld, og så er pent nødt til å jobbe med hva enn de gjør. Mange er enten totalt likegyldige til jobben, eller misliker den...men de her jo huslån, billån, lån på hytten, studielån, og flere ting som må betales. 

Som en venn av meg sa "Ja, jeg har jo en godt betalt betalt og respektabel jobb, men så er jo også en gjeldsslave de neste tjue åra..." 

Anonymkode: 8e6e8...e1a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, mammahjarte skrev:

 

Eg synest ikkje vennene dine har rett til å "pressa deg" inn i eit a4 liv. Du må ikkje kjøpa deg hus, få deg barn eller gifta deg. Synest livet ditt hørest bra ut eg

 

Ja, det er sånn jeg ønsker å ha det. Syns det er luksus å få gjort det en liker, og ikke minst få vært så mye i bevegelse. Jeg utdannet meg til lærer, men har en stemmeskade som gjør at jeg ikke kan heve stemmen, så det ble veldig slitsomt med 20 støyende barn 😕 ble så spesialpedagog for barn med utfordringer, og det gikk veldig bra. Så flyttet jeg hit, og det ble for langt å pendle. Jeg har dog tenkt til å starte et malekurs for barn da jeg kan leie en annen hybel her til det. Da tenker jeg mer på at jeg får sånn godfølelse av barn, frem for bi-inntekt. 

Jeg valgte dette, og jeg trives som bare det. Jeg blir jo ikke sur når de stadig sier det, men blir jo litt lei. Jeg svarer bare at jeg trives godt med dette livet. De syns jo at det er veldig koselig her når vi spiser middager her iblant. Skjønner ikke hvorfor jeg må ha større plass heller. Har dyr og fin sofa som fort blir sovesofa. Har koselig kjøkkenbenk og plass til spisebord. Og noen fargerike saccosekker, mest fordi det er praktisk, men de skaper litt godt humør. Og vinduer har så bred vinduskarm at jeg kan sitte der og se ut og ned på livet i gatene. Koselig som bare det her jo! Jeg vil aldri mer bo i stort hus. Aldri noen store leiligheter. Greit å vaske og styre på jobb, men utrolig deilig å slippe så mye av det hjemme 🙂

Anonymkode: 38fcb...9d5

[AnonymBruker]

Folk (særlig i Norge) vil alltid presse deg inn i et mønster. Selv hoppet jeg av karrierestigen og tok en kontorjobb hvor jeg  også kan være kreativ. For første gang trives jeg og kan gjøre masse på fritiden. Men har opplevd at folk flirer av jobben og sier jeg bør bli voksen.

Så ikke bry deg, det viktigste er å gjøre noe man liker

Anonymkode: 5f664...dcd

[AnonymBruker]

Dette innlegget gjorde virkelig kvelden min! Så gøy å lese at noen tørr å leve som det du gjør. Er det det som gjør deg lykkelig, så kjør på. Som de andre sier i tråden: Det er ditt liv - og så lenge du er fornøyd med livet ditt, skal du ikke forandre på det for å gjøre andre fornøyde. Alle trenger ikke å leve A4-livet 

Anonymkode: 95f09...b99

[NancyDrew]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette innlegget gjorde virkelig kvelden min! Så gøy å lese at noen tørr å leve som det du gjør. Er det det som gjør deg lykkelig, så kjør på. Som de andre sier i tråden: Det er ditt liv - og så lenge du er fornøyd med livet ditt, skal du ikke forandre på det for å gjøre andre fornøyde. Alle trenger ikke å leve A4-livet 

Anonymkode: 95f09...b99

Dette!

Forfriskende lesing, du virker som en herlig person, TS! Så lenge du er lykkelig, så gjør du akkurat som du vil! Og det stråler faktisk lykke ut i fra innlegget ditt. Det er jammen sjeldent jeg ser her inne på forumet. Smiler fra øre til øre her jeg sitter! 

[_popcorn_]

svar tilbake, hva er det som gjør at du ikke er voksen? 
Du har kontroll over livet, du vet hva du vil, og du gjør det, hva med dette gjør deg til en "ikke-voksen" person? 
Jeg er selv en av dem som ikke ønsker familieliv og a4-livet, og har måtte håndtere spørsmål rundt det. Det beste er å snu spørsmålet. "hvorfor vil du ikke ha barn?" "hvorfor skulle jeg få barn?" "hvorfor tar du ikke mer utdanning?" "jeg tjener bra nok, trives og er sikret inntekt, hvorfor skulle jeg ta mer utdanning?"
Alle vet hva andre bør gjøre bedre, men ingen vet hvorfor! 
"har du familie har du noen å dele sorger og gleder med" jeg har fortsatt mamma, pappa, bror, svigersøs etc + venner. 
"har du familie har du noen å dele økonomien med" eller jeg kan prioritere økonomien som jeg selv vil
"har du familie så har du grunn til å stå opp om dagen" har mange grunner til å stå opp selv..

[Kangarawr]

Høres ut som noen nesten er litt misunnelige på livet ditt  Ikke bry deg om det, det viktigste er at du trives og har det bra!

[Chiyo]

Det virker som om du er lykkelig, så jeg skjønner ikke hvorfor vennene dine har et problem med det. Vår jobb i livet, føler jeg, er å leve livet som vi selv ønsker det, slik at vi kan være lykkelig.  
Det virker nesten som om vennene dine er misunnelig fordi du kan gjøre akkurat det du vil, og det kan ikke de. Vennene dine må alltid tenke på andre, de må tenke på partner, og barna deres kommer alltid først. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke er lykkelige, de er sikkert det, men du har mer frihet til å gjøre de tingene du vil når det passer deg. For å være helt ærlig, så syntes jeg det er ganske dårlig gjort å insinuere at du ikke er "voksen" bare fordi du ikke har mann og barn, og et A4-liv. 

[Serafin]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

De sier det på en lett oppgitt og humoristisk måte, men de mener det. Vi er alle rundt 40, og de fem andre lever a-4-livet  med mann og barn og alt som hører med. De ser da ut til å trives, og jeg syns det er kjempekoselig å besøke dem, med familie og litt vanlig kaos og hygge, selv om jeg ikke passer til å leve sånn selv.

Jeg lever nemlig et helt annerledes liv. Jeg jobber innen renhold, eget firma og stortrives! Jeg bare elsker å tørke og vaske og gnikke og gnu, og se hvor blankt og rent og godt det lukter. Var sånn da jeg var barn også, så moren min spurte ironisk om det var julerengjøring på gang igjen da jeg vasket rommet mitt en gang i uka. Det er vel noen av oss som bare er sånn. Med jobben følger betalt trim også. Jeg jobber fra 09-14 om dagen, og fra 14.30 til 16.00 er jeg hundepasser for tre hunder jeg har med på lengre skogsveier i skauen. Betalt trim og betalt selskap av tre helt skjønne firbeinte som viser så mye glede. Det smitter det!  🙂

Så drar jeg hjem, og jeg bor faktisk på hybel! 20 kvm med alt jeg trenger, og ikke minst store vinduer som slipper inn mye lys. Har kjøkkenkrok. Jeg elsker å bo her, og lønnen min er på 20 000 + i måneden, og husleia på 5000 inkl strøm og internett! Jeg har ingen lån. 

Om kveldene er jeg på lesesirkel, på et matkurs( har gått mange), og ellers driver jeg mye med en lidenskapelig hobby jeg også kan tjene litt på noen ganger.

Jeg er langt fra til nei, men jeg syns jeg har med enn nok penger. Jeg kjøper lite klær da jeg syr om mye selv, og jeg kan spise ute, gå på konserter osv. Kan gå på byen, men det blir kun et par timer på pub helt impulsivt. Det er mye koseligere med kvelder vi venninner samles og drikker vin og skravler. Da kommer det ofte opp at jeg må bli voksen. Det betyr at jeg skal finne meg en mann, bruke utdannelsen min isteden for å vaske ( er utdannet lærer, men det frister ikke lengre å jobbe som det). Å være hundepasser passer visst best til yngre folk. Jeg føler meg ikke barnslig akkurat, og jeg har ikke ønske om noe forhold. Jeg dater en sjelden gang, og skjer det at det blir mer, så får jeg ta det da. Det er bare ikke noe jeg savner. Liker barn veldig godt, men det er jo sånn at noen ikke ønsker egne likevel.

Bare for å nevne til slutt, så bor det flere voksne her, og det er et stille og rolig sted. Så hva tenker dere? Er det så lite voksent å leve som jeg gjør, og er det få som forstår det? 

Anonymkode: 38fcb...9d5

Synes det er helt feil at dine venner skal definere deg og ditt liv. Det finnes ingen fasit på hvordan man skal leve sitt eget liv.