Bestemor som har blitt så negativ og deprimerende

[AnonymBruker]

Bestemoren min har vært som en god venninne i oppveksten min og i deler av mitt voksne liv med egen familie. Jeg har minner om overnattinger, ferieturer, baking og prat. Mye god prat. Forholdet vårt har med andre ord vært veldig godt. 

I dag er bestemor i midten av 80årene. Mamma er hennes eneste barn. Morfar døde da de var i 50årene. Hun har mamma, pappa, meg og mine, og min bror med sin kone. Bestemor bor alene i leiligheten sin, men har besøk hver uke fra en av oss. Ellers inviteres hun ganske ofte på middag eller kaffe i hverdagene. Alle bor nærme. 

Problemet er at hun på sine eldre dager ikke virker fornøyd med noe lengre. Hun er så annerledes, så negativ. Hun er helt frisk til sinns, men svært dårlig til beins. Hun er rastløs, og kjeder seg tross for mange venninner som stadig er innom henne. Hun kjører også bil enda, og er ofte på handleturer eller bingo. 

Men hver gang vi har vært innom henne ‘klager’ hun når vi drar. Vi var ikke lenge nok, ellers så kan hun si at det sikkert nå er leeenge til vi får tid til henne igjen. 

Når jeg er alene hos henne er det ikke lengre noe hyggelig å prate om. Hun klager på bena, på leiligheten, på været, på alderen, sykdommer, og at vi alle sammen er så travle. 

Jeg forsøker å styre mot noe som er positivt, men hun finner liksom et negativt syn på alt. Tenker på hvor ofte vi faktisk er sammen..  Ikke alle familier besøker bestemora si hver uke, men jeg opplever henne aldri som takknemlig. Jeg føler at jeg aldri strekker til. Det er mer slitsomt enn hyggelig å se henne, og jeg synes dette er så trist. Jeg har begynt å gruve meg til å være med henne, men gjør det jo selvfølgelig uansett. 

Jeg vet med erfaring fra farmoren min hvor raskt det kan gå fra ‘frisk’ til ‘syk’ og død. Jeg vil jo tilbringe tid med bestemoren min, men opplever aldri dette som noe godt lengre. 

Vet ikke helt om det ble noe spørsmål her, men har dere lignende opplevelser av eldre som plutselig ser negativt på alt? Føler jo at bestemor er borte allerede på ett vis. Hun har hukommelse som en 30åring. Hun roter ikke med noe, så vi vet at det ikke er dement eller slikt. Alle andre i familien opplever henne likt, men det sies liksom bare at man kan bli sånn på gamledagene. Tenker på bestemora til mannen min som bor alene og får besøk 3 ganger i året. Like fornøyd og glad for å se oss hver gang. Hvorfor er bestemor blitt så negativ og trist? 

 

Anonymkode: 40619...08a

[AnonymBruker]

Hun kan være deprimert....

Noen former for demens gir utslag slik du nevner. Spes endret personlighet. Det er ikke alle typer demens som har hukommelsestap som hovedtegn. (Eks Alzheimer)

Be henne få en time hos fastlegen.

Anonymkode: 46a07...c96

[AnonymBruker]

Aldersdepresjon? De som blir eldre i dag opplever nok mer ensomhet enn de som var eldre før. Familier før bodde mer nær hverandre, det var i hvertfal mer vanlig. Nå flytter ungene ut ganske unge for å studere, langt vekk og flytter kanskje til andre siden av landet for jobb. Noen til utlandet.
Og jo, det er travlere dager for tiden. 

Bestemor døde i fjor, i midten av 80-årene. Hun var veldig oppegående helt til det siste halvåret. Det ble turer igjen og igjen til sykehuset. Hun har alltid hatt hele slekten til å besøke seg, besøkte naboene og naboene besøkte henne. Det var alltid folk hos henne. Så hun var veldig heldig slik sett. Men jeg så det var tungt å plutselig ikke klare like mye lenger. Hun kunne ikke lenger gå til naboen, og klarte ikke å lage mat til oss. Så ble hun satt på eldrehjem da ingen av oss kunne være hos henne hele tiden. 

 

Anonymkode: a2879...8d8

[AnonymBruker]

Har du prøvd å si til henne hvordan du opplever å være på besøk hos henne, at negativiteten gjør at du gruer deg til å besøke henne? Jeg opplevde det samme med farmora mi. Etter at det sprakk for meg en gang jeg var på besøk, og jeg sa rett ut hvor lei jeg var av negativitet og klaging, endret det seg og det ble koselig å besøke henne.

Men da må demens selvfølgelig være utelukket.

Anonymkode: 8255e...7d5

[TeamWP]

Hun høres jo ut som en  veldig aktiv og oppegående dame,kjører bil og alt mulig,fremstår som ganske frisk da. Men kanskje blitt redd og deprimert da hun føler på alderen og at flere av de på hennes alder nå faller fra?

Hva med å prøve å si det rett ut til henne? Litt sånn "hør nå her bestemor! Jeg liker ikke at du er så sutrete,,jeg liker å tilbringe tid med deg og kommer så ofte jeg kan" . Er hun ikke surrete vil hun kanskje ta det til seg,og sette pris på å snakkes til som et voksent menneske som tåler å høre sannheten? Ingen grunn til å dulle med henne. Ingen orker negative folk om de er 80 eller 30.

[AnonymBruker]

Min mormor er helt lik. Utrolig slitsomt å være på besøk når hun _aldri_ er fornøyd. Hun har fysiske plager, men ellers i god form og går turer i skog og mark hver dag,  har besøk av familie hver dag, og får middagsbesøk hver dag. Vi er en nær og stor familie, som alle bor i umiddelbar nærhet. Min bestemor derimot som bor langt unna store deler av familien er rake motsetningen. 

Anonymkode: 994eb...fd4

[Annihilator]

Fikk helt vondt i magen av å lese. Eldre mennesker kan også bli deprimerte. Det kan slå til når som helst for hvem som helst-når som helst i livet. Det er så lett for oss som er yngre å tenke at for de eldre må det være naturlig å ha forskjellige ondter og plager, men det trenger ikke være sånn. Det må være tøft å ha dårlige bein, kanskje føler hun seg plutselig utrygg alene siden hun klager når dere drar? Har hun jevnaldrende venner som er gått bort de siste årene? For meg høres det ut som en depresjon, men det kan jo være tegn på så mye så det blir jo bare synsing. Prøv å ikke ta det inn over deg at det er deg hun klager på, for det er det neppe. Når en person er uten filter slik, og sier ting som andre kan oppleve sårende så sier det meg at noe er galt med dem og at de har det bra vondt som ikke klarer å holde tilbake slikt. Håper dere får kartlagt hva det er og at hun får det bedre. (Og du og såklart) 😊

[Salvie]

Jeg ville besøkt henne oftere enn 1 gang i uka. Jeg føler den dag i dag et enormt savn etter min bestemor, til tross for at det er mange år siden hun gikk bort. Kan godt være hun er deprimert og har litt mørke tanker. Hun er jo helt i slutten av livet sitt og det kan merkes godt både i kropp og sinn.

[Gasellen]

Hun kan være dement? Det finnes mange typer. Feks pannelappdemens endrer adferden. Man kan bli frekk og grinete, ufølsom og sur. Mens navn, opplevelser og ord huskes. 

Dessuten er det nok deprimerende å bli gammel og vite at man ikke har all verdens med tid igjen her på jorden. 

[AnonymBruker]

Ett forslag er å snakke med kommunen og høre om de har en oppsøkende virksomhet. Vi har det hos oss og de besøker alle eldre for å høre hva de trenger og informere om hvilke tilbud som finnes. Feks kan fast plass på dagsenter være positivt. Da har man noen timer i uken hvor deprimerende tanker byttes ut med sosialt fellesskap og felles middag. 

Anonymkode: 7a90b...551

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. 

Vi er ganske sikre på at hun ikke er dement. Er vell forhørt med fastlege også, og ingen lege (fastlege og sykehus) har sagt at de tenker at det kan ligge noe der. Hun er ikke sur og grinete, heller ikke ufølsom. Veeldig glad når vi sees. Snakker varmt og fint om alle oldebarn, og oss barnebarn, men alt som omhandler henne er negativt, hvis det er forståelig. 

Jeg har ikke tenkt tanken før, men noen her nevne depresjon pga alderen. Jeg føler dette stemmer mye mer enn dement, og har lest litt på nettet. 

Hun har i de siste årene opplevd mye sykdom og skader. Hun brakk lårbeinet for 3 år siden. Før dette var beina gode, men etter dette bruddet har hun ikke greid å gå mye lengre enn 150-200 meter. I tillegg ramlet hun i vår og brakk armen. I mellom disse skadene fikk hun grå stær og ble operert på begge øynene. En god venninne av henne døde også i sommer. Hun sier ofte at hun føler det er en forbannelse over henne  

Jeg har ikke vurdert depresjon. Det hadde jo forklart mye, og nå får jeg veldig dårlig samvittighet for at jeg føler det er tussig å være med henne pga mye negativitet.. 

Jeg skal snakke med henne om dette. Kanskje fastlegen kan hjelpe med noen å snakke med? Eldre får vell også tilbud om samtaleterapi? Eller mulig at kommunen har tilbud som kan hjelpe. Jeg får ta det opp med bestemor, og sjekke ut litt. Takk for råd  TS

Anonymkode: 40619...08a

[AnonymBruker]

Naboen min fortalte om sin mor som ble deprimert etter mannen hennes døde. Hun fikk Alzheimer ifølge av depresjon. Husker ikke helt ordrett, men hos eldre kan depresjon føre til Alzheimer . 

Bestemoren til en bekjent begynte å bli mer og hissig .. kunne f.eks banne, noe som hun ellers aldri gjorde. Jeg er ikke lege og kan ikje sette diiagnose, men det høres ut som begynnende Alzheimer. I følge naboen kunne antidepressiva forsinke prosessen.. 

Men ville tatt det opp med legen 

Anonymkode: 20e9e...275

[AnonymBruker]

Hun kan ikke lese . Hun mistet venninder og venner dør.  Ikke kan hun være så aktiv som hun ønsker og sikker dårlig råd   dyrt å være gammel. Da hadde jeg vært deprimert å.  Så det er nok det skoen trykker.  Og desverre ikke mye å gjøre med dette. Bare vær der før henne.   

Anonymkode: a75c6...876

[AnonymBruker]

Hun bør kanskje ta seg en tur til legen. Husk at sykdom blant eldre ofte har litt atypiske symptomer. Depresjon blant eldre er veldig vanlig. 

Anonymkode: a8899...c61