Erfaringer med adopsjonsorganisasjoner (utenlandsadopsjon)

[Captain]

Min partner og jeg vurderer å adoptere fra utlandet. Lurer på om det er noen med gode erfaringer (evt dårlige) fra Adopsjonsforum/InorAdopt/Verdens Barn. Enten som selv er blitt adoptert eller som har adoptert gjennom en av disse. Har forståelse for at hver opplevelse er subjektiv og unik. Kunne likevel vært nyttig å få kjennskap til folks erfaringer, før vi bestemmer oss for hvilken organisasjon som passer for oss 😊

[AnonymBruker]

Et vennepar jeg kjenner, adopterte et barn med spesielle behov fra Kina, gjennom InorAdopt. Siden de valgte et barn med spesielle behov, tok prosessen mye kortere tid. De fikk IKKE et multihandikappet barn, bare et barn som trengte et par operasjoner for å få et normalt fysisk liv. Det mentale var det ingenting i veien med. 

Anonymkode: 35c85...315

[AnonymBruker]

Vi adopterte en liten gutt fra Sør-Afrika gjennom Verdens Barn. Beste vi har gjort!  

Han var også klassifsert som "special needs child", men vi har ikke sett noe særlig til de spesielle behovene. En nydelig, blid liten tass som raskt knyttet seg til oss, vi har vært kjempeheldige. Om de spesielle behovene hadde vært til stede, ja, så hadde det gått helt fint det også. Han var bare vår, fra første gang vi åpnet mailen med bilder.

I vår gruppe fra adopsjonsforberedende kurs (som alle må gå på, og ofte lages det Facebookgrupper i etterkant så man kan følge hverandre videre) virker de fleste jevnt over fornøyde med organisasjonene sine. Det man kanskje er mest opphengt i som ventende forelder, er ventetiden som varierer fra program til program og tidspunkt til tidpunkt, og får man en lang ventetid er det nok lettere å bli misfornøyd. Når det er sagt har nesten alle fra vår gruppe hentet barna sine nå, fra diverse land, og det er bare to år siden vi var på kurs   På mange land kan man også velge å adopterte et barn med et eller annet spesielt behov (her setter man selv grenser for hva og hvor omfattende) og da kan det gå mye fortere. Vi ventet nesten ikke i det hele tatt, og det på et tidspunkt der Sør-Afrikakøen egentlig var ganske lang. Den er noe kortere nå, men ikke blant de aller korteste. Kinaprogrammet er dessverre nedlagt i samtlige organisasjoner, tror jeg, de samarbeider ikke lenger med Norge. Men les dere opp på de forskjellige programmene og se hva dere føler passer dere best. Det er mange variabler i tillegg til ventetid, for eksempel reise, rettsprosess, vanlig alder på barna ved tildeling osv. De forskjellige landene stiller også forskjellige krav til søkerne. Noen er veldig opptatt av ting som alder på foreldrene, inntekt og BMI, andre vurderer hvert enkelt tilfelle. Colombia og Sør-Afrika er vel de to eneste landene som åpner for homofile søkere.

Generelt synes jeg Verdens Barn er en redelig og fin organisasjon, og de ansatte hjalp oss godt i prosessen. Anbefaler dem gjerne videre (og kan også tipse om at de trenger søkere både på Thailand og Sør-Korea, der de faktisk ikke har nok søkere i prosess til de barna som forventes å bli tildelt Norge de nærmeste årene). Men jeg har ikke hørt noe negativt om de andre organisasjonene heller. Har som sagt inntrykk av at de fleste er fornøyde med sitt eget valg, og at de norske organisasjonene driftes profesjonelt og ordentlig. Det er jo heller ingen større forskjeller i adopsjonsgebyrene, sist jeg sjekket (det er et par år siden, men da var det snakk om et par tusenlapper bare).

Masse lykke til, i hvert fall! Dere har mye spennende og fint i vente!

Anonymkode: 19339...b44

[Captain]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Vi adopterte en liten gutt fra Sør-Afrika gjennom Verdens Barn. Beste vi har gjort!  

Han var også klassifsert som "special needs child", men vi har ikke sett noe særlig til de spesielle behovene. En nydelig, blid liten tass som raskt knyttet seg til oss, vi har vært kjempeheldige. Om de spesielle behovene hadde vært til stede, ja, så hadde det gått helt fint det også. Han var bare vår, fra første gang vi åpnet mailen med bilder.

I vår gruppe fra adopsjonsforberedende kurs (som alle må gå på, og ofte lages det Facebookgrupper i etterkant så man kan følge hverandre videre) virker de fleste jevnt over fornøyde med organisasjonene sine. Det man kanskje er mest opphengt i som ventende forelder, er ventetiden som varierer fra program til program og tidspunkt til tidpunkt, og får man en lang ventetid er det nok lettere å bli misfornøyd. Når det er sagt har nesten alle fra vår gruppe hentet barna sine nå, fra diverse land, og det er bare to år siden vi var på kurs   På mange land kan man også velge å adopterte et barn med et eller annet spesielt behov (her setter man selv grenser for hva og hvor omfattende) og da kan det gå mye fortere. Vi ventet nesten ikke i det hele tatt, og det på et tidspunkt der Sør-Afrikakøen egentlig var ganske lang. Den er noe kortere nå, men ikke blant de aller korteste. Kinaprogrammet er dessverre nedlagt i samtlige organisasjoner, tror jeg, de samarbeider ikke lenger med Norge. Men les dere opp på de forskjellige programmene og se hva dere føler passer dere best. Det er mange variabler i tillegg til ventetid, for eksempel reise, rettsprosess, vanlig alder på barna ved tildeling osv. De forskjellige landene stiller også forskjellige krav til søkerne. Noen er veldig opptatt av ting som alder på foreldrene, inntekt og BMI, andre vurderer hvert enkelt tilfelle. Colombia og Sør-Afrika er vel de to eneste landene som åpner for homofile søkere.

Generelt synes jeg Verdens Barn er en redelig og fin organisasjon, og de ansatte hjalp oss godt i prosessen. Anbefaler dem gjerne videre (og kan også tipse om at de trenger søkere både på Thailand og Sør-Korea, der de faktisk ikke har nok søkere i prosess til de barna som forventes å bli tildelt Norge de nærmeste årene). Men jeg har ikke hørt noe negativt om de andre organisasjonene heller. Har som sagt inntrykk av at de fleste er fornøyde med sitt eget valg, og at de norske organisasjonene driftes profesjonelt og ordentlig. Det er jo heller ingen større forskjeller i adopsjonsgebyrene, sist jeg sjekket (det er et par år siden, men da var det snakk om et par tusenlapper bare).

Masse lykke til, i hvert fall! Dere har mye spennende og fint i vente!

Anonymkode: 19339...b44

Takk for oppmuntrende svar. Virker som at "special needs child" er noe vi skal vurdere. Vi har snakket litt om å adoptere fra Peru, men er egentlig åpne for å adoptere fra hvor enn man trenger søkere. Nå er Thailand og Sør-Korea høyt oppe på listen 😊

[AnonymBruker]

7 timer siden, Captain skrev:

 

Takk for oppmuntrende svar. Virker som at "special needs child" er noe vi skal vurdere. Vi har snakket litt om å adoptere fra Peru, men er egentlig åpne for å adoptere fra hvor enn man trenger søkere. Nå er Thailand og Sør-Korea høyt oppe på listen 😊

Bare hyggelig! Når det gjelder barn med spesielle behov, så går det også an å sette seg på ordinær liste (sånn at dere rykker fremover i den vanlige køen) og samtidig motta informasjon om special needs-barn som søker foreldre. Det pleier å komme forespørsler fra adopsjonslandene flere ganger i året. Slik er det i alle fall i Verdens Barn, vil tro det er samme ordning hos de andre. Saksbehandlerne her i Norge er (etter min erfaring) flinke til å veilede og være samtalepartnere i denne prosessen  

Anonymkode: 19339...b44