5 år trass?!

[AnonymBruker]

Hei! Har en gutt på 5 år. Han blir verdens største tullekopp når vi er på besøk eller for besøk. Tuller også noe i bhg men ikke like mye. Han er stort sett en snill og god gutt når det er bare oss (meg.pappa og lillesøster) men så fort det kommer besøk tuller han, synger høyt snakker om bæsj bleie kaster seg bed på gulvet snakker med tullestemme, hopper i sofan, og ler høyt. Senest idag var vi på middag hos tante og onkelen hans, de har to barn på samme alder. Jeg og han snakka om før vi gikk dit at han skulle sitte fint ved bordet og ikke tulle, spise maten sin og sitte til alle var ferdig. Ja sier han. Så kommer vi dit og han starter å tulle besten med en gang....spiser opp maten sin før alle andre, så ler han høyt, detter ned fra stolen osv . Jeg ga han 3 beskjeder så tok jeg han med ut i gangen. Da blir han lei seg, får bli med inn igjen men starter på igjen. 

Det er sånn at jeg rett og slett ikke liker min egen sønn...gjør vondt langt inni hjertet å si det, men det er sant.... ser jo st alle andre synes det er fryktelig slitsomt, og det sier jeg til han også...når jeg spør hvorfor han er sånn svarer han bare vet ikke og st han ikke skal gjøre det mer. Helt til neste gang...... hjelp. 

Anonymkode: 423e2...ed4

[Gjest BearMama]

Han er 5 år.

Er jo dritkjedelig å være på besøk om man forventer å sitte pent i ro med hendene på fanget i flere timer. 

Hva gjør dere for å tilrettelegge at besøket blir kjekt for han også? Har de dere besøker andre barn og leker?

Om ikke så tar vi med et par favorittleker, evt ta med iPad så han kan kose seg litt med det. Vi veksler også litt med leke og oppmerksomhet til både vertskapet og barnet samtidig.

Aldri helt skjønt konseptet om å ta med barn på besøk og forvente at barna skal sitte stille mens foreldrene har «voksentid» når en er på et fremmed sted med barna der de holder på kjede seg ihjel.

Om han er sånn hjemme ved besøk så er han stor nok til at han kan sendes på rommet inntil han oppfører seg.

 

 

Endret 8. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Det er jo tydeligvis noe med det sosiale som gjør at han får behov for å leke litt apekatt/klovn. Kan det være en usikkerhet i ham som gjør at han kompenserer med ablegøyer? Eller at han merker at dere voksne er anspente fordi dere forventer dårlig oppførsel fra ham, også blir det en slags selvoppfyllende profeti? Uansett så er han bare fem år, og å forvente at han sitter helt rolig og oppfører seg som vanlig når dere er på/har besøk er kanskje litt mye å forvente?

Selv har vi en sønn på fire år + baby, og jeg synes nettopp dette med forventinger til ham er vanskelig. Hvilket nivå skal vi legge oss på? Vi har slitt med mye trass og mistenker at vi har forventet litt for mye av storebror etter at baby kom. Har kjøpt en bok som heter Foreldremagi som jeg har hørt mye bra om - håper den skal gi oss noen oppklarende tips. 

Ellers er det jo en mulighet å be om samtale med helsesøster  

Anonymkode: 07ba3...638