7.åring som ikke tar beskjeder og svarer frekt.

[Prelunia]

Hei ! 

Datteren min har alltid vært en jente med sterke meninger, stort pågangsmot og veldig aktiv. Det har stort sett gått fint når vi har faste rutiner i hverdagen, og at jeg har valgt mine kamper. 

Men nå har ho begynt å bli en liten utfordring hjemme.. Hun svarer frekt på vanlige beskjeder, har lært og argumentere og noen ganger går ikke beskjedene inn i det hele tatt. I går fikk hun f.eks beskjed om å kle på seg og ordne seg før vi skulle til dyreparken. For å rekke og være der måtte vi dra til en viss tid. Hun nektet da å ta på bukse, og ville ha på shorts. Jeg sa da at vi ikke fikk dratt før hun hadde skiftet ferdig. Hun lagde da et evig show med å skrike , smelle med døra og kjefte på oss rundt. Vi forholdt oss rolig , og holdt på vårt. Etter en time hadde hun tatt på seg buksa... 

Konsekvenser jeg gir er først og fremst knyttet til iPadtid , tv-tid, inndragning  av leker ( hun får en tilbake hver gang leggetid går greit). 

Vi er helt rådville... Ting som før har gått knirkefritt sånn som leggetid , er nå en konflikt omtrent hver eneste dag... Hun nekter å legge seg , tuller på badet når hun skal pusse tenner, slenger klær rundt osv. 

Skolen sier at hun følger alle beskjeder som blir gitt, og har ikke merket en endring.. 

Noen som har noen råd? Eller har opplevd lignende?

[AnonymBruker]

Kanskje snakke ordentlig med henne når dere gir beskjeder? Ikke strengt, men si hyggelig med et smil at "nei uff det er altfor kaldt til shorts, men neste gang kan du kanskje ha på hvis det er varmt nok. Skynd deg så drar vi og koser oss." Går bedre å snakke hyggelig om ting istedenfor å gi korte beskjeder og holde på sitt. Det er min erfaring værtfall.

Anonymkode: 8af61...ab0

[AnonymBruker]

Mulig hun er i en periode der hun tester dere? Er enig med AB over.

Anonymkode: 162c7...3f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kanskje snakke ordentlig med henne når dere gir beskjeder? Ikke strengt, men si hyggelig med et smil at "nei uff det er altfor kaldt til shorts, men neste gang kan du kanskje ha på hvis det er varmt nok. Skynd deg så drar vi og koser oss." Går bedre å snakke hyggelig om ting istedenfor å gi korte beskjeder og holde på sitt. Det er min erfaring værtfall.

Anonymkode: 8af61...ab0

Og tull og si at "nei nå kommer Karius og Baktus og bygger hus i tennene." Hun er såpass stor at hun vet at det er tull, men kan synes det er morsomt likevel. Gap og vis henne hvilken tann de bygget hus i hos deg og be henne gape så du får sjekke mens du ler og pusser og kommenterer hvor rene tennene blir og hvor fornøyd tannlegen kommer til å bli. Gjør situasjonene mer lystbetont og lekeaktig istedenfor å avlyse beskjeder. Etterpå kan du jo ha en prat om hvor viktig det er å pusse og hvor vondt det er og fylle hull. Mye man kan gjøre for å unngå kjipe situasjoner.

Anonymkode: 8af61...ab0

[Prelunia]

Ja, vi prøver å være hyggelig og snakke med henne ordentlig, eller mest jeg som tar samtalene.. Siden hun hører mer på meg. 

Men når vi har kommet til den tiende "konflikten " i løpet av dagen , eller når hun svarer frekt.. Som f.eks i stad da jeg sa "rydd opp lekene dine på bordet, så kan du spise kveldsmat også kan vi spille litt kort etterpå" Da svarte hun " rydd de opp sjæl " med en skikkelig frekk tone.  Da kjenner jeg at tålmodigheten min blir satt på en prøve. Hun har aldri svart meg på den måten før.. Så kunne ønske jeg klarte å være hyggelig i alt jeg sier , men jeg kjenner at det er noe jeg må jobbe med jeg og.. 

[AnonymBruker]

Sett henne på time out og si at hun kan komme tilbake når hun er interessert i å si unnskyld og gjøre som hun er spurt, ikke faen jeg hadde gidda dette tullet med en 7åring. Blir ikke timeout respektert, forsvinner tv og ipad totalt i feks 4 dager. Ta grep nå du, hormonelle alderen er ikke langt unna og du vil ikke ha en bortskjemt frekk dritt da.

Anonymkode: 0bfd2...278

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Prelunia skrev:

 

Ja, vi prøver å være hyggelig og snakke med henne ordentlig, eller mest jeg som tar samtalene.. Siden hun hører mer på meg. 

Men når vi har kommet til den tiende "konflikten " i løpet av dagen , eller når hun svarer frekt.. Som f.eks i stad da jeg sa "rydd opp lekene dine på bordet, så kan du spise kveldsmat også kan vi spille litt kort etterpå" Da svarte hun " rydd de opp sjæl " med en skikkelig frekk tone.  Da kjenner jeg at tålmodigheten min blir satt på en prøve. Hun har aldri svart meg på den måten før.. Så kunne ønske jeg klarte å være hyggelig i alt jeg sier , men jeg kjenner at det er noe jeg må jobbe med jeg og.. 

Skjønner at tålmodigheten kan slå sprekker. Da kunne kilt henne masse og sagt i spøkende tonefall "skal JEG rydde? Jeg tror du er helt tullerusk. Du er tross alt 7 år og kjempestor. Skynd deg og rydd så spiser vi" mens du smiler. Situasjoner blir alltid bedre når det blir sagt hyggelig. Spøk om det, få henne til å le av seg selv som svarer så surt osv. Og husk å ta praten ofte utenom situasjonene at det er viktig å snakke snilt til hverandre, andre kan bli lei seg hvis man sier noe frekt, vi må hjelpe hverandre, "det er ikke noe gøy når noen er sur. Enig? Da må vi prøve å ikke bli sur på hverandre". Snakk mye om slike ting, det er viktig lærdom. Empati må læres og det å være hyggelig må læres, ikke med straff men med hyggelige reflekterte samtaler der barnet også kan være med å bidra. 

Anonymkode: 8af61...ab0

[Ulrikke]

Hadde 7-åringen min svart meg på den måten hadde det som skulle ryddes havnet i en søppelsekk utenfor hennes rekkevidde LENGE (hvis jeg ikke faktisk hadde valgt å kaste det). Jeg hadde selvfølgelig informert henne på forhånd, når vi begge var i godt humør, om at jeg kom til å gjøre det, uten å være sur og sint, men forklart at jeg ikke aksepterer å bli snakket til sånn, og vil hun ikke rydde kan hun ikke ha tingene heller.

Jeg ville vært hyggelig når jeg snakket til henne, men gjennomført konsekvent allikevel, uten kjefting og mas. Det blir garantert hyl og skrik, men det har dere jo tydeligvis allikevel uansett.

 

 

[Biloba]

Skjermtid og inndraging av leker er ikke konsekvens, det er straff.

Konsekvens ville vært at hun fikk erfare hvordan nakne bein i oktoberværet føles, og evt at det er kjipt å måtte dra tidlig fra Dyreparken fordi en fryser.

Eller at turen kanselleres fordi dere ikke nådde bussen fordi hun ikke gjorde seg klar, eller at dere ikke lengre ønsket å gjennomføre turen pga alt levenet.

Et kompromiss kunne vært at hun fikk dra i shorts, men måtte bære sekk med varmere byttetøy. 

Å bruke straff vil provosere opposisjonen hennes mer enn å la henne ta konsekvensen av egne handlinger.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Sett henne på time out og si at hun kan komme tilbake når hun er interessert i å si unnskyld og gjøre som hun er spurt, ikke faen jeg hadde gidda dette tullet med en 7åring. Blir ikke timeout respektert, forsvinner tv og ipad totalt i feks 4 dager. Ta grep nå du, hormonelle alderen er ikke langt unna og du vil ikke ha en bortskjemt frekk dritt da.

Anonymkode: 0bfd2...278

Tror du en 7 åring er ferdig opplært? Dette må læres via MANGE reflekterende samtaler der både du og barnet kan dele tanker om hvordan man skal være et godt menneske, helt utenfor konfliktsituasjonene.

Anonymkode: 8af61...ab0

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tror du en 7 åring er ferdig opplært? Dette må læres via MANGE reflekterende samtaler der både du og barnet kan dele tanker om hvordan man skal være et godt menneske, helt utenfor konfliktsituasjonene.

Anonymkode: 8af61...ab0

Og hva gjør du hvis 7åringen nekter da?

Anonymkode: 0bfd2...278

[Maleficenta]

41 minutter siden, Prelunia skrev:

 

Ja, vi prøver å være hyggelig og snakke med henne ordentlig, eller mest jeg som tar samtalene.. Siden hun hører mer på meg. 

Men når vi har kommet til den tiende "konflikten " i løpet av dagen , eller når hun svarer frekt.. Som f.eks i stad da jeg sa "rydd opp lekene dine på bordet, så kan du spise kveldsmat også kan vi spille litt kort etterpå" Da svarte hun " rydd de opp sjæl " med en skikkelig frekk tone.  Da kjenner jeg at tålmodigheten min blir satt på en prøve. Hun har aldri svart meg på den måten før.. Så kunne ønske jeg klarte å være hyggelig i alt jeg sier , men jeg kjenner at det er noe jeg må jobbe med jeg og.. 

Da hadde jeg svart henne at slik er ikke greit å svare når man blir bedt om noe. For da kan man gjøre at noen blir lei seg. Og fortsatt med at her i huset rydder vi etter oss selv når vi har rotet. 

[Prelunia]

Jeg synes jeg prøver å ha mange samtaler med henne, som er rolige og som begge får snakke. Det hjelper litt , men synes ikke det hjelper så mye.. 

Synes også det må noen konsekvenser til når hun fortsatt ikke hører.. Hun sier at hun føler vi er for strenge, og at hun ikke skjønner hva vi mener før hun får konsekvenser for oppførselen sin... 

Jeg får prøve og være roligere  og prøve og gi bedre beskjeder , og finne på mer ting med henne alene.. merker at all energien min går bort når det er så mange situasjoner, og dermed så orker jeg ikke å finne på like mye som før. Også fordi det blir konflikter om hyggelige ting jeg finner på at vi skal gjøre sammen. Men får prøve å bli flinkere til det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Og hva gjør du hvis 7åringen nekter da?

Anonymkode: 0bfd2...278

Å kle på seg feks? Jeg minner henne på at hun lovet å høre etter og kle på seg det jeg mener hun skal ha. For jeg har forklart henne det gjentatte ganger i hyggelgie situasjoner tidligere hvorfor voksne noen ganger vet best hva man kan ha på seg. Gitt eksempler, fortalt konsekvenser av å fryse, hun har sagt hva hun mener og vi har kommet til en enighet om at hun skal høre etter det. Gjør hun det ikke etter påminnelsen, sier jeg "kjære x, jeg synes det er så kjedelig å være masete og streng. Vi må ikke bli sure på hverandre. Ta nå på buksa, jeg lover at du får ha på shorts når det er sol og varmt. Skynd deg, vi må rekke x. Kan jeg få en klem?" Og vet du hva? Barnet mitt hører på meg. Desto større de blir, fra 5 år og oppover, husker de ting man har snakket om og kan reflektere over det. De forstår at det å kjefte og være vanskelig ikke er hyggelig for noen, spesielt når de er 7 år. DERSOM man har gir de god oppdragelse.

Anonymkode: 8af61...ab0

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Prelunia skrev:

 

Ja, vi prøver å være hyggelig og snakke med henne ordentlig, eller mest jeg som tar samtalene.. Siden hun hører mer på meg. 

Men når vi har kommet til den tiende "konflikten " i løpet av dagen , eller når hun svarer frekt.. Som f.eks i stad da jeg sa "rydd opp lekene dine på bordet, så kan du spise kveldsmat også kan vi spille litt kort etterpå" Da svarte hun " rydd de opp sjæl " med en skikkelig frekk tone.  Da kjenner jeg at tålmodigheten min blir satt på en prøve. Hun har aldri svart meg på den måten før.. Så kunne ønske jeg klarte å være hyggelig i alt jeg sier , men jeg kjenner at det er noe jeg må jobbe med jeg og.. 

Da svarer du "må jeg rydde de så rydder jeg de i søpla. Ditt valg" også henter du søppelsekker.

Anonymkode: bb439...086

[AnonymBruker]

Hadde barnet vårt holdt på sånn så hadde det ikke blitt tur i Dyreparken i dag. En time styr for ei bukse??

En sjuåring er så stor at den bør forstå at man kler seg etter været, og en sjuåring er gammel nok til å forstå konsekvenser for egne handlinger.

Hadde aldri i livet orket å dille med en så stor unge 

Anonymkode: e4a36...f6d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Maleficenta skrev:

 

Da hadde jeg svart henne at slik er ikke greit å svare når man blir bedt om noe. For da kan man gjøre at noen blir lei seg. Og fortsatt med at her i huset rydder vi etter oss selv når vi har rotet. 

Jeg hadde sikkert sagt at jeg ikke gidder å spille kort med noen som snakker sånn til meg, så da blir det rydding, mat og natta. Så tatt samtalen på sengekanten at det er ufint og folk blir lei seg når man snakker sånn. 

Min sjuåring har det med 'mhmm, hvem bryr seg' for tiden. Det ble eksplosjon når hun sa det til min far når han ba henne rydde etter seg. Ikke fra ham, men fra meg. Det er én ting at hun ypper mot meg, jeg er moren hennes, det hører liksom med, men mot morfar som ikke vet hva godt han skal gjøre for henne? Hell no! Ikke på vilkår! Siden har hun kun prøvd seg et par ganger mot meg også.

Du må gi klar og tydelig beskjed, TS, om at du ikke finner deg i den slags spydigheter.

Anonymkode: eea34...604

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Prelunia skrev:

 

Jeg synes jeg prøver å ha mange samtaler med henne, som er rolige og som begge får snakke. Det hjelper litt , men synes ikke det hjelper så mye.. 

Synes også det må noen konsekvenser til når hun fortsatt ikke hører.. Hun sier at hun føler vi er for strenge, og at hun ikke skjønner hva vi mener før hun får konsekvenser for oppførselen sin... 

Jeg får prøve og være roligere  og prøve og gi bedre beskjeder , og finne på mer ting med henne alene.. merker at all energien min går bort når det er så mange situasjoner, og dermed så orker jeg ikke å finne på like mye som før. Også fordi det blir konflikter om hyggelige ting jeg finner på at vi skal gjøre sammen. Men får prøve å bli flinkere til det. 

Hvis hun sier det synes jeg du skal ta det på alvor. Hun føler nok helt oppriktg det er urettferdig. Bare forsøk å være tålmodig og blid for å avverge at de negative situasjonene eskalerer. At å teste grenser og kjærlighet ved å gi et lite småfrekt svar skal bli til et surt lei seg barn, sure foreldre, null ipad og irritasjon hos alle er unødvendig. 

Anonymkode: 8af61...ab0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Å kle på seg feks? Jeg minner henne på at hun lovet å høre etter og kle på seg det jeg mener hun skal ha. For jeg har forklart henne det gjentatte ganger i hyggelgie situasjoner tidligere hvorfor voksne noen ganger vet best hva man kan ha på seg. Gitt eksempler, fortalt konsekvenser av å fryse, hun har sagt hva hun mener og vi har kommet til en enighet om at hun skal høre etter det. Gjør hun det ikke etter påminnelsen, sier jeg "kjære x, jeg synes det er så kjedelig å være masete og streng. Vi må ikke bli sure på hverandre. Ta nå på buksa, jeg lover at du får ha på shorts når det er sol og varmt. Skynd deg, vi må rekke x. Kan jeg få en klem?" Og vet du hva? Barnet mitt hører på meg. Desto større de blir, fra 5 år og oppover, husker de ting man har snakket om og kan reflektere over det. De forstår at det å kjefte og være vanskelig ikke er hyggelig for noen, spesielt når de er 7 år. DERSOM man har gir de god oppdragelse.

Anonymkode: 8af61...ab0

Takk for at du deler sånne ting, godt å ha med videre.

Anonymkode: 0bfd2...278

[Tanuki]

Da hadde jeg sagt at enten tar hun på seg buksa innen 10 min, eller så blir vi hjemme i stedet for å ha det hyggelig i dyreparken, hennes valg. La henne tenke et par minutter og spør om hun vil være hjemme på rommet sitt resten av dagen eller ha en hyggelig tur i dyreparken.