AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #1 Skrevet 7. oktober 2018 Jeg leste noe interessant i en psykologisk spalte i en eller annen avis(blad (husker ikke hvilken). Psykologen nevnte at kjedsomhet kan ha sammenheng med utrygg tilknytning fra barndommen av. Mennesker som ikke er oppvokst med trygg tilknytning kan få problemer i parforhold, da de vil bli rastløse og urolige så snart den største forelskelsen går over og hverdagen begynner. Jeg kjenner meg veldig godt igjen da jeg kjeder meg veldig fort, både sammen med andre mennesker, og ikke minst konserter og filmer jeg blir med på, som jeg ikke synes er kjempeengasjerende. Jeg fikser ikke nære forhold, da jeg blir rastløs hvis det ikke skjer noe spennende. Jeg må være med på en tre timers teaterforestilling i forbindelse med en bursdag, og jeg gruer meg allerede til å sitte stille så lenge. Jeg har trodd at jeg har ADHD (har vurdert en utredning for det), men lurer også på om dette kan skyldes personlige problemer og vansker med å knytte meg til andre. Noen erfaringer? Anonymkode: b933a...47f
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #2 Skrevet 7. oktober 2018 ADHD og tilknytningsproblemer/C-PTSD har utrolig mange overlappinger av symptomer, google litt om attatchment theory, C-PTSD og ADHD/ADD. Personlig mener jeg at det i stor grad bunner ut i det samme, utrygg eller andre former for negative tilknytningsstiler gir i bunn og grunn de samme utfordringene som ADHD, men om det kommer av mljø eller arv er egentlig litt sånn hipp som happ, det ene kan være mer medvirkende enn det andre, i hvert enkelt tilfelle, men resultatet er det samme. Det har egentlig liten verdi, bortsett fra for å stille personlig nysgjerrighet, eller i forskningssammenheng, å finne ut av hvilken av årsakene i bunn som har hatt størst innvirkning, det er summen av begge som utgjør resultatet. Og både dårlig tilknytning/traumer OG evt. arvelige annlegg (ift. hjernestruktur og dopaminaktivitet) kan påvirke hverandre, enten får man "dobbelt opp", altså av både arv og miljø, eller bare en av delene, som kan enten forbedres eller forverres av det andre. Forvirret ennå? Anonymkode: 6175f...68f 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #3 Skrevet 7. oktober 2018 Jeg vil forresten tro at @Jegskulleønskeat også har noe å bidra med i forhold til dette Anonymkode: 6175f...68f 1
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 7. oktober 2018 #4 Skrevet 7. oktober 2018 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vil forresten tro at @Jegskulleønskeat også har noe å bidra med i forhold til dette Anonymkode: 6175f...68f Hahahah. Så du har lest meg i flere tråder? Ja, jeg tror nok den kjedsomheten kan dukke opp fordi du trenger å gjøre noe som fyller et tomrom. Om du er veldig urolig, så er det naturlig at du ønsker å bli kvitt dette og at det kan være vanskelig å roe seg ned. Kanskje går kroppen på høygir og da kan det være noen som, istedenfor å sette seg ned og faktisk tenke og føle, vil fylle dette med "noe". Vet ikke om dette er spesielt for traumatiserte. Det er mange mennesker som lett kjeder seg uten at de har opplevd traumer. Noen er mer rastløse av natur.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #5 Skrevet 7. oktober 2018 Jeg utredes for tiden for ADHD og/eller C-PTSD, og jeg ser at mye av det jeg sliter med er nettopp en slags "staying power", å holde interessen, å holde ut med noe, over tid. Dette har jo mye med tilknytning å gjøre, og det sier jeg ikke bare av egen erfaring, men også ut i fra mye forskning jeg har lest både i forhold til tilknytningsproblemer og oppmerksomhetsforstyrrelser. Vi har problemer med å holde oss til noe, holde ut med noe (bortsett fra dårlige situasjoner, det holder vi ut med uten et kny i evigheter, virker det som.......), og man er som oftest veldig ivrig med å forflytte seg til det neste interessante om noe ikke gir oss nok, om det så er snakk om nok tilfredsstillelse, nok stimulans, nok interesse og ikke minst nok "belønning", altså da alt som er positivt og fremmer tilknytning. Har man i utgangspunktet svakheter i forhold til å erfare tilknytning, altså erfare GOD tilknytning, så vil man heller ikke ha forutsetningene til å føle og opprettholde god tilknytning på noen som helst områder i livet, det er uvant og vanskelig, og mange vil også på en måte sabotere situasjoner som ellers kunne gått bra, rett og slett fordi man ikke vet (har lært) hvordan man skal forholde seg til det og heller trekkes mot sine gamle og kjente (men dårlige) mønstre, som en slags misforstått trygghet. Sånn kort, i hvert fall... Anonymkode: 6175f...68f 2
Horten Market Skrevet 7. oktober 2018 #6 Skrevet 7. oktober 2018 Det er to momenter her. Det ene er hvordan du takler kjedsomhet, de tomme periodene der det ikke skjer stort. Det andre er hvor flink du er til å engasjere deg selv slik at de tomme periodene ikke oppstår i første omgang. Utrygg tilknytningsstil har flere undergrupper, som er så ulike med tanke på dette at vi ikke kan si noe i den ene eller andre retning uten å spesifisere hvilken undergruppe vi snakker om. En gruppe kan for eksempel utvikle særdeles gode evner til å tåle kjedsomhet, fordi man var mye alene eller av andre grunner måtte engasjere sitt indre tankeliv. 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #7 Skrevet 7. oktober 2018 Oh, dette høres ut som meg. Jeg skal også utredes for ADHD, og i tråd med klisjeene er jeg alltid på jakt etter nye tema å bli vilt oppslukt av for så å droppe dem det sekundet interessen starter å dabbe av... Dette høres ut som et ideelt tema å dykke i akkurat nå. For det er jo ikke sikkert jeg har ADHD og tilknytning og kjedsomhet er helt klart noe jeg ikke helt mestrer. Så kanskje noen har noen gode tips på bøker om tilknytningsteori som belyser dette? Jeg leste attached, og synes ikke den gikk nok i dybden. Jeg har googlet tema tidligere, men synes det var så mye rart der ute på internetten. Gode bøker, grundige nok, noen anbefalinger? Samtidig, hvis det blir for grundig faller jeg jo fort av.. Grundig, god og kort/spisset (eller med veldig fine bilder), takk? Anonymkode: e8f27...94d 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #8 Skrevet 7. oktober 2018 1 minutt siden, AnonymBruker said: Oh, dette høres ut som meg. Jeg skal også utredes for ADHD, og i tråd med klisjeene er jeg alltid på jakt etter nye tema å bli vilt oppslukt av for så å droppe dem det sekundet interessen starter å dabbe av... Dette høres ut som et ideelt tema å dykke i akkurat nå. For det er jo ikke sikkert jeg har ADHD og tilknytning og kjedsomhet er helt klart noe jeg ikke helt mestrer. Så kanskje noen har noen gode tips på bøker om tilknytningsteori som belyser dette? Jeg leste attached, og synes ikke den gikk nok i dybden. Jeg har googlet tema tidligere, men synes det var så mye rart der ute på internetten. Gode bøker, grundige nok, noen anbefalinger? Samtidig, hvis det blir for grundig faller jeg jo fort av.. Grundig, god og kort/spisset (eller med veldig fine bilder), takk? Anonymkode: e8f27...94d "Running on Empty" av Jonice Webb, og "Scattered Minds" av Gabor Mate 👍 Anonymkode: 6175f...68f 1
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 8. oktober 2018 #9 Skrevet 8. oktober 2018 (endret) På 7.10.2018 den 20.18, AnonymBruker skrev: Jeg utredes for tiden for ADHD og/eller C-PTSD, og jeg ser at mye av det jeg sliter med er nettopp en slags "staying power", å holde interessen, å holde ut med noe, over tid. Dette har jo mye med tilknytning å gjøre, og det sier jeg ikke bare av egen erfaring, men også ut i fra mye forskning jeg har lest både i forhold til tilknytningsproblemer og oppmerksomhetsforstyrrelser. Vi har problemer med å holde oss til noe, holde ut med noe (bortsett fra dårlige situasjoner, det holder vi ut med uten et kny i evigheter, virker det som.......), og man er som oftest veldig ivrig med å forflytte seg til det neste interessante om noe ikke gir oss nok, om det så er snakk om nok tilfredsstillelse, nok stimulans, nok interesse og ikke minst nok "belønning", altså da alt som er positivt og fremmer tilknytning. Har man i utgangspunktet svakheter i forhold til å erfare tilknytning, altså erfare GOD tilknytning, så vil man heller ikke ha forutsetningene til å føle og opprettholde god tilknytning på noen som helst områder i livet, det er uvant og vanskelig, og mange vil også på en måte sabotere situasjoner som ellers kunne gått bra, rett og slett fordi man ikke vet (har lært) hvordan man skal forholde seg til det og heller trekkes mot sine gamle og kjente (men dårlige) mønstre, som en slags misforstått trygghet. Sånn kort, i hvert fall... Anonymkode: 6175f...68f Håper du får en riktig utredning. Endret 4. desember 2018 av Jegskulleønskeat
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå