Kan man kvitte seg med komplekser fra barndommen?

[AnonymBruker]

Jeg mistet faren min tidlig og har vokst opp med en stefar som er ganske autoritær. Han har ingen egne barn, hverken fra før han traff min mor eller med henne. Han har aldri vært en veldig typisk "pappa" - han hadde ekstremt lite tålmodighet med barn og senere tenåringsfakter. I tillegg har han et sterkt temperament. 

Misforstå meg rett - han er en svært intelligent mann som har lært meg masse og formet meg til personen jeg er i dag på positive måter også. Men jeg har hele oppveksten hatt en viss angst, og vært redd for å gjøre ham sint, og det er jeg den dag i dag. Alt fra å måtte gå på tå når han sover middag til å måtte vise karakterkortet og vente på dommen. 

Jeg merker at dette har påvirket mine relasjoner til menn i voksen alder. Jeg er aldri styrt av ytre faktorer som utseende og høyde hos menn (hvilket i og for seg er bra - jeg er lite overfladisk), men jeg er ekstremt opptatt av en manns intellekt, sosiale status og autoritet. Noe av dette er nok medfødt - jeg har alltid vært en introspektiv person som liker å lese og fordype meg, og trenger intellekt hos en mann. Men jeg vet at det er kraftig forsterket av oppveksten min, og det å trenge bekreftelse fra en mann jeg anser som viktig. Det er rett og slett det jeg alltid faller for hos en mann, at han er viktig, har innflytelse. Som regel vil han være noen år eldre. 

Heldigvis er jeg ikke tiltrukket av dårlige menn. Har aldri blitt behandlet dårlig og løper ikke etter drittsekker.

Men det er slitsomt å føle denne intense avmakten overfor mannlige autoriteter.

Er det noen "terapi-triks" jeg kan følge for å nedjustere dette noe? Noen som har hatt hell med det?

Anonymkode: 4f3a1...693

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 4f3a1...693

[AnonymBruker]

Ja. Jeg ble voksen. Den eneste jeg trenger bekreftelse fra er meg selv. Resten av verden kan ta seg en bolle.

Anonymkode: 308e3...e85