Gå til innhold

Når vet man om man bør gi etter for diagnosen/psykdommen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvis du opplever å måtte gi opp drømmer pga du har en diagnose som hindrer deg, når bør man egentlig satse på noe som aldri fristet? 
kjenner så utrolig mange som oppnår det som er deres mål, det være seg advokater, psykologer, de får seg jobber i hver eneste by de flytter til osv.. 
Jeg har siden grunnskolen opplevd å få alt jeg ikke ville. Under konkurranser på aktivitetsdager sa læreren til meg at de måtte ha fremme de flinkeste nå, for det gjalt. 
Jeg kom meg ut i arbeidslivet i en alder av 20, etter endelig å ha klart eksamen jeg strøk på. 
men det har bare vært jobber jeg egentlig hater. slike jobber hver eneste idiot kan klare. Så hva er det egentlig med meg? jeg klarer ingenting av det jeg har lyst..så hvordan klarer folk å få disse høye utdannelsene? gjøre disse store karrierene sine? 
Er så dritt lei av at bare det enkle kommer. Er redd det blir slik i kjærlighetslivet og. At jeg bare skal få de menn jeg ikke tenner på eller får følelser for. 

Anonymkode: 779f9...753

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Man bør vel egentlig aldri gi opp, men det gjelder å tenke realistisk. Likevel bør man ikke la en psykisk lidelse (som jeg tolker det som at du sikter til) diktere livet sitt. Vil du studere, så er det faktisk bare å sette igang. Gitt at man ikke har en alvorlig psykisk lidelse som psykose, alvorlig depresjon (såpass alvorlig at man ikke klarer å komme seg opp av sengen grunnet utmattelse), svært alvorlig angst osv. Det er mer utfordrende for oss med psykiske lidelser å ta en utdannelse, men langt ifra umulig. Selv har jeg ADHD, bipolar lidelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og det er tidvis svært vanskelig å fungere "normalt". Skulle blitt ferdig med videregående i fjor, men grunnet alvorlig depresjon, innleggelser (både frivillig og på tvang) gikk det ikke. Det er selvsagt veldig surt, men det hjalp å finne riktig medisinkombinasjon. Jeg sliter selvsagt veldig mye fremdeles, men man må bare motivere seg selv, til tross for at det føles helt umulig. Jeg tvinger meg selv til å jobbe med skole (mye mindre enn jeg burde men likevel, jeg jobber i hvert fall på skolen og øver et par timer hjemme før hver prøve), slik at jeg i hvert fall får en 5er i fagene jeg har (matematikk, kjemi, fysikk). 

Anonymkode: 8b130...a49

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Man bør vel egentlig aldri gi opp, men det gjelder å tenke realistisk. Likevel bør man ikke la en psykisk lidelse (som jeg tolker det som at du sikter til) diktere livet sitt. Vil du studere, så er det faktisk bare å sette igang. Gitt at man ikke har en alvorlig psykisk lidelse som psykose, alvorlig depresjon (såpass alvorlig at man ikke klarer å komme seg opp av sengen grunnet utmattelse), svært alvorlig angst osv. Det er mer utfordrende for oss med psykiske lidelser å ta en utdannelse, men langt ifra umulig. Selv har jeg ADHD, bipolar lidelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og det er tidvis svært vanskelig å fungere "normalt". Skulle blitt ferdig med videregående i fjor, men grunnet alvorlig depresjon, innleggelser (både frivillig og på tvang) gikk det ikke. Det er selvsagt veldig surt, men det hjalp å finne riktig medisinkombinasjon. Jeg sliter selvsagt veldig mye fremdeles, men man må bare motivere seg selv, til tross for at det føles helt umulig. Jeg tvinger meg selv til å jobbe med skole (mye mindre enn jeg burde men likevel, jeg jobber i hvert fall på skolen og øver et par timer hjemme før hver prøve), slik at jeg i hvert fall får en 5er i fagene jeg har (matematikk, kjemi, fysikk). 

Anonymkode: 8b130...a49

Takk for svar. 
Men jeg vet faktisk ikke hva som er realistisk ! Jeg føler faktisk at alt jeg vil ikke er realistisk faktisk. At bare det kjedelige er realistisk. 
Er ikke noe interessert i å studerer nå....

Anonymkode: 779f9...753

Skrevet

Det er ikke sånn at de som gjør karriere bare får det opp i hendene. Først må man jobbe hardt på vgs for å få bra nok karakterer. Man må jo faktisk søke på studier, og jobbe hardt de årene studiet tar. Så må man søke jobber. 

Jeg har selv slitt veldig med psykisk sykdom i perioder, men likevel klart å ta en ordentlig utdannelse og fått meg jobb. En god kjæreste har jeg også. 

Ingenting er umulig, men du må ikke tro at alt er så enkelt for andre.

Anonymkode: 51c32...d05

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:
 

Det er ikke sånn at de som gjør karriere bare får det opp i hendene. Først må man jobbe hardt på vgs for å få bra nok karakterer. Man må jo faktisk søke på studier, og jobbe hardt de årene studiet tar. Så må man søke jobber. 

Jeg har selv slitt veldig med psykisk sykdom i perioder, men likevel klart å ta en ordentlig utdannelse og fått meg jobb. En god kjæreste har jeg også. 

Ingenting er umulig, men du må ikke tro at alt er så enkelt for andre.

Anonymkode: 51c32...d05

snakker ikke BARE om studier. Er bare det som er i hodet på folk jo! 

Anonymkode: 779f9...753

  • Liker 1
Skrevet
43 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

snakker ikke BARE om studier. Er bare det som er i hodet på folk jo! 

Anonymkode: 779f9...753

Nei, og jeg svarte ikke BARE studier. Nevnte kjærligheten også. Og en god utdannelse fører jo med seg masse annet: lettere å få jobb, god økonomi osv

Anonymkode: 51c32...d05

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:
 

Nei, og jeg svarte ikke BARE studier. Nevnte kjærligheten også. Og en god utdannelse fører jo med seg masse annet: lettere å få jobb, god økonomi osv

Anonymkode: 51c32...d05

ja ja. Men noen måtte gi opp studiene. kanskej kan jeg begynne seinere igjen, men føler meg ikke klar . og jeg rekker ikke alt her i livet, det er masse annet enn studier jeg kan. 

Anonymkode: 779f9...753

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...