Har dere best erfaring med mannlig eller kvinnelig psykolog?

[AnonymBruker]

Jeg skal kontakte ulike psykologer nå for relasjonsproblemene mine og sliter med å velge. Tidligere har jeg gått til 2 menn og ellers har jeg hatt 6 damepsykologer. Hvordan vet man hvilken man skal velge? Og hvordan vet jeg om de kan hjelpe meg med mine problemer?

Anonymkode: 98d40...cc4

[AnonymBruker]

Tviler på at kjønn er det viktigste.

Anonymkode: b9835...2f6

[AnonymBruker]

Jeg har vært hos flere ulike, tror det er tilfeldig men de mannlige har fremstått mer profesjonelle og opptatt av behandling og resultater. Har ikke behandling noe effekt, så byttes fremgangsmåte.

Anonymkode: 5a8c3...3a9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tviler på at kjønn er det viktigste.

Anonymkode: b9835...2f6

Nei men folk kan jo komme med sine erfaringer for det. For min del ville det verste å få en sånn Cathrin Sagen-type psykolog. Det orker jeg ikke. Liker at psykologer er litt rett på sak og konkrete, uten å komme med for mye svada. Det opplevde jeg mye med de kvinnelige psykologene. "Du må jobbe med deg selv", sa de. Uten å forklare hva det betyr. 

Anonymkode: 98d40...cc4

[AnonymBruker]

Jeg tror nok ikke kjønn er det viktigste, personlighet og kjemi spiller en stor rolle. Personlig så føler jeg meg mer trygg med en kvinnelig behandler, men da er det hos meg det ligger. 

Anonymkode: 5f10c...0ce

[AnonymBruker]

Det viktigste er at psykologen er løsningsorientert.

Anonymkode: 9a041...119

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei men folk kan jo komme med sine erfaringer for det. For min del ville det verste å få en sånn Cathrin Sagen-type psykolog. Det orker jeg ikke. Liker at psykologer er litt rett på sak og konkrete, uten å komme med for mye svada. Det opplevde jeg mye med de kvinnelige psykologene. "Du må jobbe med deg selv", sa de. Uten å forklare hva det betyr. 

Anonymkode: 98d40...cc4

Hmm, når jeg tenker gjennom egne erfaringer er det nok mulig at de mannlige psykologene og psykiaterne generelt sett har fremstått mer følelsesløse og kalde enn sine kvinnelige kollegaer.  Jeg har hatt et varierende antall samtaler med 8 mannlige psykologer/psykiatere/leger i spesialisering, og et varierende antall samtaler med 16 kvinnelige psykologer/psykiatere/leger i spesialisering. Generelt har mennene fremstått mer "kalde", men de har absolutt vært dyktige, i hvert fall de fleste. Jeg føler gjerne at mennene (jeg har møtt) har vært mer konkrete på et vis, ikke nødvendigvis ved å komme med tips, men de har droppet den "stakkars deg" delen, og hoppet rett på sak. Kvinnene jeg har møtt har vist mer empati, gjerne kommentert utseende mitt, "du er så nydelig", "du er vakker", "jeg er helt sikker på at folk stirrer på deg fordi du er så pen", "jeg skulle ønske jeg så ut som deg" osv, og uttrykt sympati for meg, og vist at de synes synd på meg. De har også delt mer av sine egne følelser enn mennene, og hvis jeg har fortalt vanskelige ting har de vist at de synes at det er leit, noe mennene ikke har. Kvinnene har med andre ord vært mer omsorgsfulle, dog gjelder dette ikke alle kvinnene, men brorparten av de kvinnelige psykologene/psykiaterne jeg har møtt. Det er absolutt individuelle forskjeller, men hvis jeg skal generalisere psykologene og legene jeg har møtt, så vil jeg si det slik. Personlig tenker jeg at det ikke er positivt å være for kald, men det er heller ikke positivt å være for "stakkars deg". Den dyktigste psykologen/legen jeg har møtt var en kvinnelig psykolog. 

Anonymkode: b9835...2f6

[AnonymBruker]

Jeg har dårlig erfaring med menn, men det kan være tilfeldig. Den ene virket uinteressert i det jeg hadde å si, kom aldri med innspill og satt bare og noterte mens jeg prater. Sa ting som at jeg måtte styre hvordan timene skulle være og det er greit nok, men jeg kunne like godt ha snakket til en vegg.

Den andre hadde jeg bare ikke kjemi med. Det var mest prat og lite løsninger der også.

Det jeg trives best er å kunne jobbe gjennom ting med en psykolog og at de har innspill og forklaringer på ting. Som hjelper meg å se konkrete løsninger og ting jeg kan jobbe med. Det hjelper ikke meg å sitte og bable i 45 minutter. Det kan jeg like godt gjøre med en venninne.

Jeg har best erfaring med kvinner. De er både varme og hyggelige sånn at jeg føler meg trygg der, men de hjelper meg også gjennom ting hvor de bruker all kunnskapen de har som psykolog. Jeg liker ikke de som er altfor profesjonelle. Det skal gå an å le litt og være litt selvironisk. Synes faktisk at det hjelper også.

Anonymkode: 607e0...4e9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skal kontakte ulike psykologer nå for relasjonsproblemene mine og sliter med å velge. Tidligere har jeg gått til 2 menn og ellers har jeg hatt 6 damepsykologer. Hvordan vet man hvilken man skal velge? Og hvordan vet jeg om de kan hjelpe meg med mine problemer?

Anonymkode: 98d40...cc4

Kjønn er faktisk viktig. Jeg vil ikke ha en psykolog jeg plutselig kan bli tiltrukket av. Det er mye følelser i sving i psykologisk behandling og selv om du aldri tenker det vil skje deg så er det fullt mulig. 

Mulig jeg er sær, men ønsker kvinnelig psykolog siden jeg ikke blir tiltrukket av kvinner. Mannlig gynekolog fordi de kvinnelige jeg har møtt er mindre forståelsesfulle for hva som kan være vondt. Og mannlig lege også. Syntes de er mer forståelsesfulle. 

Anonymkode: 43506...42c

[Gjest Krampus]

Jeg liker best menn, så langt. De kvinnelige har vært mye mere på følelser og snakke med myk stemme og være veldig omsorgsfull og si ting som "uff da" og "stakkars deg" og klappe på hånden, det gidder jeg ikke. Da blir jeg irritert. Mannlig psykolog, kvinnelig lege og mannlig gynekolog. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hmm, når jeg tenker gjennom egne erfaringer er det nok mulig at de mannlige psykologene og psykiaterne generelt sett har fremstått mer følelsesløse og kalde enn sine kvinnelige kollegaer.  Jeg har hatt et varierende antall samtaler med 8 mannlige psykologer/psykiatere/leger i spesialisering, og et varierende antall samtaler med 16 kvinnelige psykologer/psykiatere/leger i spesialisering. Generelt har mennene fremstått mer "kalde", men de har absolutt vært dyktige, i hvert fall de fleste. Jeg føler gjerne at mennene (jeg har møtt) har vært mer konkrete på et vis, ikke nødvendigvis ved å komme med tips, men de har droppet den "stakkars deg" delen, og hoppet rett på sak. Kvinnene jeg har møtt har vist mer empati, gjerne kommentert utseende mitt, "du er så nydelig", "du er vakker", "jeg er helt sikker på at folk stirrer på deg fordi du er så pen", "jeg skulle ønske jeg så ut som deg" osv, og uttrykt sympati for meg, og vist at de synes synd på meg. De har også delt mer av sine egne følelser enn mennene, og hvis jeg har fortalt vanskelige ting har de vist at de synes at det er leit, noe mennene ikke har. Kvinnene har med andre ord vært mer omsorgsfulle, dog gjelder dette ikke alle kvinnene, men brorparten av de kvinnelige psykologene/psykiaterne jeg har møtt. Det er absolutt individuelle forskjeller, men hvis jeg skal generalisere psykologene og legene jeg har møtt, så vil jeg si det slik. Personlig tenker jeg at det ikke er positivt å være for kald, men det er heller ikke positivt å være for "stakkars deg". Den dyktigste psykologen/legen jeg har møtt var en kvinnelig psykolog. 

Anonymkode: b9835...2f6

Enig i mye her. De skal ta pasientens problemer seriøst, vise sympati men ikke vie destruktive ting særlig mye oppmerksomhet og heller ikke noe stakkars deg. Det å bli syntes synd på er aldri noe moro. Profesjonell og saklig, men ikke kald. Jeg liker også at de deler info om seg selv. Ikke info som navn på folk, adresse osv men info som i å fortelle hvordan de taklet en viss situasjon og hvorfor. For det første gir det innblikk i den riktige måten å takle noe på og for det andre så blir psykologen da ett menneske mer enn en robot. Det er lettere dele fortrolige ting med ett menneske. 

Anonymkode: 43506...42c

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd at kvinnelige psykologer har vært sånn stakkars deg og må si at det med å snakke om hvor pen en pasient er egentlig er ganske upassende.

Myk stemme og stakkars deg er bare irriterende. Jeg synes egentlig at får meg til å føle at jeg ikke blir tatt på alvor. Å anerkjenne at det man har opplevd var jævlig er en ting, men det hjelper ikke så mye å bli dullet med.

Anonymkode: 607e0...4e9

[AnonymBruker]

Jeg er alt for tiltrukket av menn til at en mannlig psykolog kunne funket for meg, og jeg misliker de fleste damer i den grad at svært få av de kunne funket for meg også, og de eneste psykologene jeg har truffet i voksen alder har vært kvinner, så det har gått veldig dårlig, med unntak av en flott ung dame jeg treffer nå, og som jeg endelig føler at jeg har en ok kontakt med, i den grad at behandling kan skje.

Eller utredning, må jeg vel heller si, siden det er det vi driver med, men det kunne ikke vært mulig om det ikke var en person jeg følte jeg kunne snakke med, og som ikke jeg var tiltrukket av, og som ikke var "kjærring", som de andre damene jeg har møtt.

Det er mye snakk om tilfeldigheter, og kun om man er heldig møter man en man får en god tone og kjemi med.

Anonymkode: 3908f...9b5

[Duff]

Jeg har gått til en mannlig psykolog som hadde 0 mimikk og 0 kroppsspråk. Tilbakemeldingene var få og vage og jeg ble ikke bedre av å gå i ett tomrom hos han. Etter tre timer avviste han diagnosene som fastlegen ville ha utredet, etter ti timer ville han ikke si hva som var riktig diagnose. Han bare hintet.  Jeg ble helt gal av det og innså at han etter alle disse timene kjente meg så dårlig at han trodde jeg måtte skånes for diagnosen. Etter en stund sluttet jeg hos han. Da hadde jeg fått diagnosen fra nav og jeg ble forbannet og redd. Senere kom jeg til en psykisk helsearbeider. Hun har masse kroppsspråk og mimikk. Jeg kan snakke langt mere åpent til henne enn til psykologen. Hun sier alltid at i dag kom vi ett godt skritt fremover eller i dag stopper det liksom opp. Hun sier at hun liker å snakke med meg, at jeg er en spennende pasient å jobbe med. Det synes jeg er godt å høre.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skal kontakte ulike psykologer nå for relasjonsproblemene mine og sliter med å velge. Tidligere har jeg gått til 2 menn og ellers har jeg hatt 6 damepsykologer. Hvordan vet man hvilken man skal velge? Og hvordan vet jeg om de kan hjelpe meg med mine problemer?

Anonymkode: 98d40...cc4

Du har hatt 8 psykologer og leter etter enda flere? Kanskje på tide å finne andre løsninger på problemene dine?

Anonymkode: 2311b...aea

[AnonymBruker]

Jeg har best erfaring med kvinnelige psykologer. Første jeg gikk til var mann, og til tross for mine to angstdiagnoser der en av de er sosial fobi, så ville han at jeg skulle delta i gruppeterapi flere ganger i uken. Han var sånn "svevende" også, hvis det går an å si. Fikk ingen kontakt med han og han var mer opptatt av å holde foredrag og bli "kjent" enn å faktisk behandle, fikk jeg inntrykk av. 

Den andre jeg gikk til var også mann, og han kom med en diagnose jeg og min nåværende psykolog kkke mener stemmer. I tillegg sier han etter testen jeg tok at jeg var innenfor normalen på alle punkter. Da jeg reagerte på dette spurte han meg om jeg følte meg anspent i kroppen, så sa jeg ja, og så sa han at jeg hadde PTSS, noe jeg absolutt ikke har. 

Men nå har jeg fått tildelt en kvinnelig, ganske ung psykolog. Hun er kjempeflink! Brukte en halvtime på å begrunne diagnoser etter 5 timer med tester og samtale. Hun ønsket at jeg skulle begrunne hvorfor/hvorfor ikke jeg kjente meg igjen i disse diagnosene. Hun er nøye, dyktig og ikke "stakkars deg"-type 👍🏻

For mange år siden gikk jeg også til ei som var psykiatrisk sykepleier, men hun var bare samtalepartner egentlig, ikke mer enn det. Hun plukket ikke opp på depresjonen min i det hele tatt! Etter halvannet år ble jeg henvist til han jeg har beskrevet øverst, etter en tur på legevakta ei natt.

Anonymkode: eed5e...fec

[AnonymBruker]

Jeg har gått til mange forskjellige psykologer. 4 menn og 6 kvinner. Kun den ene kvinnen var bra!!! Endte endelig opp med en som så meg og hørte meg til slutt.

Min erfaring med de andre psykologene var at de var fjern, kunne ikke faget sitt skikkelig, hatt det for godt til å tro at det går an å feile noen noe så og så mye, lever i sin egen boble osv osv. 

Jeg tror ikke kjønn har noe å si men selve enkelt menneske. Hvor flink de er i jobben, hvor mye de tar jobben seriøst, om de er høy på seg sel,v, kunnskaps nivå osv osv.... 

Jeg har hvertfall møtt på en hel gjeng elendige psykologer her i Norge. Og vi lurer på hvorfor mange tar selvmord... Ofte jeg fikk ut fra timen og ville ta livet mitt. For de hjalp meg ikke en plass! 

 

Anonymkode: 06ab3...eb6

[AnonymBruker]

Den første jeg hadde var en gammel mann. Veldig høflig og profesjonell. Litt redd for å være for harhendt. Turte til og med å si at ang p piller kunne han ikke si enten eller for han hadde jo ikke personlig erfaring på noen måte annet enn hva han hadde blitt fortalt. Har hatt to forskjellige kvinnelige også, begge like høflige og profesjonelle. Hun siste tok celleprøve/cellevevsprøve eller hva det heter, og var såpass flink at jeg såvidt kjente noe. (fastlegen hadde prøvd først men avbrøt fordi så at det bar rett vest) 

Har ved to anledninger hatt slike til opplæring også, siste var en pen ung mann som også var profesjonell og høflig. Så for min del har kjønn ikke vært viktig og jeg var bare hatt gode opplevelser. Så gode man kan ha når man må ligge å skreve med hele understellet mot fremmede.

Anonymkode: 1000a...d58

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du har hatt 8 psykologer og leter etter enda flere? Kanskje på tide å finne andre løsninger på problemene dine?

Anonymkode: 2311b...aea

Det er ikke lov å oppfordre til selvmord på KG. Bare sånn til info. 

Anonymkode: 98d40...cc4

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Den første jeg hadde var en gammel mann. Veldig høflig og profesjonell. Litt redd for å være for harhendt. Turte til og med å si at ang p piller kunne han ikke si enten eller for han hadde jo ikke personlig erfaring på noen måte annet enn hva han hadde blitt fortalt. Har hatt to forskjellige kvinnelige også, begge like høflige og profesjonelle. Hun siste tok celleprøve/cellevevsprøve eller hva det heter, og var såpass flink at jeg såvidt kjente noe. (fastlegen hadde prøvd først men avbrøt fordi så at det bar rett vest) 

Har ved to anledninger hatt slike til opplæring også, siste var en pen ung mann som også var profesjonell og høflig. Så for min del har kjønn ikke vært viktig og jeg var bare hatt gode opplevelser. Så gode man kan ha når man må ligge å skreve med hele understellet mot fremmede.

Anonymkode: 1000a...d58

Psykologen din tok celleprøve på deg???

Anonymkode: b2cb9...2d0