Hvorfor reiser så få på utveksling?

[AnonymBruker]

Bare 15-20 % av norske studenter tar hele eller deler av studiet i utlandet. Skjønner ikke hvorfor? Er det ikke kjedelig å ikke ha bodd andre steder enn Norge?

Anonymkode: d902d...679

[estrella]

Det er sannsynligvis veldig dyrt for mange?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Bare 15-20 % av norske studenter tar hele eller deler av studiet i utlandet. Skjønner ikke hvorfor? Er det ikke kjedelig å ikke ha bodd andre steder enn Norge?

Anonymkode: d902d...679

Jeg tok hele utdannelsen min i Norge da det ble mest økonomisk for meg.  Jeg fikk bo gratis hos mine foreldre i studietiden, og hadde deltidsjobb ved siden av studiene slik at jeg slapp studielån   Utdannelsen min kan brukes overalt, så jeg kunne flyttet til et annet land nå, hvis jeg ville....   

Anonymkode: bbb7a...a34

[Migle90]

Ikke alle utdanninger har tilbud om utveksling. 

[AnonymBruker]

Mange bor i andre land i løpet av livet. Det er bare ikke så viktig å få gjort det i studietiden. Jeg studerte aldri utenlands, men har likevel akkurat kommet hjem etter 4 år i sør-korea.

Verdien av å ha studert utenlands for det hjemmelige arbeidsmarkedet er sterkt overdrevet. Det snakkes mye om verdien av akademiske grader fra utlandet, men det er ikke akkurat stor etterspørsel etter folk med grader fra utlandet. Noe mange utlendinger som flytter til Norge raskt merker.

Det er mye snakk, men lite virkelighet.

Anonymkode: 13a27...ae5

[AnonymBruker]

Og personlig forstår jeg ikke at flere ikke drar på arbeidsutveksling. Jeg og mannen har nå fire utenlandsopphold bak oss. Man lærer veldig lite som utvekslingsstudent i forhold til hva man lærer om man må finne seg leilighet, etablere ett nettverk, forholde seg til annen kultur og rutiner på arbeidsplassen. Sett mot disse oppholdene var utvekslingsåret mitt nærmest en ferietur, med trygge rammer på campus, alt servert, og andre utvekslingsstudenter rundt meg. 

Men det er vår personlige preferanse. Forstår jo at andre ikke har lyst/mulighet/råd til utenlandsopphold, verken som student eller senere i livet. 

Anonymkode: 36636...1e6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, estrella skrev:

 

Det er sannsynligvis veldig dyrt for mange?

Det er vel ikke så dyrt om man drar til Europa? Er vel bare USA og Australia som er dyrt?

Anonymkode: d902d...679

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Mange bor i andre land i løpet av livet. Det er bare ikke så viktig å få gjort det i studietiden. Jeg studerte aldri utenlands, men har likevel akkurat kommet hjem etter 4 år i sør-korea.

Verdien av å ha studert utenlands for det hjemmelige arbeidsmarkedet er sterkt overdrevet. Det snakkes mye om verdien av akademiske grader fra utlandet, men det er ikke akkurat stor etterspørsel etter folk med grader fra utlandet. Noe mange utlendinger som flytter til Norge raskt merker.

Det er mye snakk, men lite virkelighet.

Anonymkode: 13a27...ae5

Det er jo forskjell på å være en utlending med dårlig norsk og å være norsk med erfaring fra utlandet. Jeg har lest at arbeidsgivere setter pris på kandidater som har gjort litt annet enn å bare gjøre ferdig graden sin på vanlig måte, som f.eks studier i utlandet.

Anonymkode: d902d...679

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er jo forskjell på å være en utlending med dårlig norsk og å være norsk med erfaring fra utlandet. Jeg har lest at arbeidsgivere setter pris på kandidater som har gjort litt annet enn å bare gjøre ferdig graden sin på vanlig måte, som f.eks studier i utlandet.

Anonymkode: d902d...679

Hvis du tenker på hvorfor det er viktig for en arbeidsgiver å ha ansatte med utenlandserfaring, så vil du oppdage at det i prinsippet ikke er noen forskjell mellom nordmenn som har tatt graden sin i utalndet og utlendinger som har tatt graden sin i utlandet.

Du har lest at arbeidsgivere ønsker ditt og datt. Jeg har også lest og hørt arbeidsgivere sier ditt og datt. Men hva arbeidsgivere sier og hva de faktisk gjør er to helt forskjellige ting.

Anonymkode: 13a27...ae5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis du tenker på hvorfor det er viktig for en arbeidsgiver å ha ansatte med utenlandserfaring, så vil du oppdage at det i prinsippet ikke er noen forskjell mellom nordmenn som har tatt graden sin i utalndet og utlendinger som har tatt graden sin i utlandet.

Du har lest at arbeidsgivere ønsker ditt og datt. Jeg har også lest og hørt arbeidsgivere sier ditt og datt. Men hva arbeidsgivere sier og hva de faktisk gjør er to helt forskjellige ting.

Anonymkode: 13a27...ae5

Selvfølgelig er det en forskjell på folk som ikke kan norsk og folk som har norsk som morsmål. Det er vanskelig å skulle jobbe på norsk om man skal lære språket som voksen. Det kan ta mange år, om det i det hele tatt er mulig . Så nordmenn som har studert eller jobbet i utlandet er noe helt annet enn utlendinger som ikke kan noe særlig om norsk språk og kultur. Hele poenget er jo å få en ekstra ressurs til bedriften, ikke noen som ikke har noe tilknytning til Norge fra før av. 

 

Anonymkode: d902d...679

[AnonymBruker]

Kan vel ta meg selv som et eksempel: 

Hadde alltid lyst å dra på utveksling, men det skjedde liksom aldri. Var ferdig med første år, tenkte at "neste år drar jeg!", så kom neste år, jeg ble hengende etter med et fag, og glemte helt av å søke. Så var jeg der da, i starten på andre semester. 

Så tenkte jeg, "neste semester!", men fikk meg arbeid. 

Siste år måtte vi skrive Bachelor-oppgave i grupper - så da ble det heller ikke tid.

Når jeg da begynte på Master, så ble jeg i forhold, og var veldig forelsket - og vi flyttet sammen. Da kunne jeg heller ikke dra, for det ville bli for dyrt.

Skulle gjerne ha dratt, men det skjedde aldri. Og i dag så er det jo svært dyrt å studere, da boligprisene er ute av kontroll...de fleste vil ikke si fra seg en god bolig, dersom de fortsatt skal bo der i 4 år til. 

Anonymkode: 5807f...485

[AnonymBruker]

Og, ja, de fleste av stedene som ble tilbudt var ikke noe jeg var interessert i. Var stort sett ukjente skoler langt uti marka, og de få skolene jeg kunne tenkt meg var ekstremt dyre. 

Anonymkode: 5807f...485

[AnonymBruker]

Skulle gjerne dratt på utveksling, men jeg var en god del eldre da jeg begynte å studere, så det føltes litt feil. Det passet ikke helt rent praktisk heller. Men så tok jeg en master i utlandet og hadde det supert med det! 

Anonymkode: af3d8...c85

[Strixvaria]

For min egen del så droppa jeg utveksling fordi avtalene universitetet hadde var så dårlige, og lysten var ikke akkurat på topp i utgangspunktet, så det ble et enkelt valg. Ja, det var på papiret mange steder å velge mellom på UiO, men når man begynte å undersøke avtalene nærmere så var det skolepenger på alle de gode universitetene (typ 40 000 for et halvår; det er mye penger for en student!), veldig begrensa med hva slags fag man faktisk fikk ta i de ulike landene, og INGEN STEDER var man garantert bolig. Det måtte man finne selv! Da frister det ikke akkurat å si opp studenthybelen sin (som man da garantert aldri får tilbake pga de lange boligkøene), si opp deltidsjobben sin og bare hoppe på et fly inn i usikkerheten.. Nei takk!

Det fremstår som et paradoks for meg at det norske næringslivet syter og sipper om at nordmenn ikke "tar sjanser" og at ikke mange nok tar et utenlandsopphold i løpet av studiene sine - det ser ut som de tror at vi får de samme gode avtalene som alle de som utveksler til Norge får. Men nei, vi får IKKE boliggaranti, ekstra høye stipender eller andre økonomisk gode ordninger (med et lite unntak for de avtalene som hører innunder Erasmus+); vi blir derimot økonomisk ruinert om vi ikke har en heftig sparekonto å ta av eller foreldre som kan betale gildet, og denne "kompetansen" man liksom får av å dra ut stiller jeg meg høyst skeptisk til. Rent faglig er det ingen garanti for at man får relevante fag i det hele tatt, og er du riktig "heldig" så må du ta fag som ikke blir godkjent av universitetet ditt etterpå. Det kjenner jeg flere som har opplevd.

Hvis det er et ønske at folk skal reise ut, så må man jo gjøre det attraktivt?!

Kunne aldri falt meg inn å svi av 100 000 for et halvt år i utlandet, på en skole langt ute i ødemarka med fag jeg ikke har bruk for. Hva slags kompetanse hadde jeg egentlig fått av det..?

[AnonymBruker]

Jeg hadde lyst, men det var det var ikke tilbud på studiet mitt. Begynte senere å studere noe annet, og de fagene jeg da kunne tenke meg støttet ikke Lånekassen (selv om de trengs i Norge og ikke undervises her), og jeg hadde ikke råd til å betale det selv. Hadde også tilbud om utveksling i fire-fem uker av gangen, men det er for kort til at Lånekassen støtter. På master hadde jeg spart opp penger til å kunne betale selv, men da var sikkerhetssituasjonen dit vi skulle dra så usikker at nordmenn ble fra rådet å reise, så det måtte vi droppe. Det er ganske dyrt å skulle beholde bosted og utgifter her hjemme samtidig som man må betale for seg et annet sted. Nå har jeg vært i arbeidslivet i 16 år, og erfaringen er at arbeidsgiver ikke skiller mellom folk som har tatt alt her hjemme eller vært på utveksling. Etter noen år med jobb er jobberfaring viktigere enn hvor papirene dine kommer fra. 

Anonymkode: 31505...1cc

[AnonymBruker]

Akkurat det at Norsk næringsliv syter over lite utveksling mener nå jeg er ganske tullete. Den gjennomsnittlige Nordmann er på utveksling et semester, som muligens varer i 3-4-5 mnd, alt ettersom hvordan skolen gjøre det. De henger stort sett med andre Nordmenn, og turen er jo mer et lengre ferie / turistopphold, enn å faktisk leve i landet. 

Kan skjønne om en kandidat har bodd og jobbet i f.eks 2-3 år i utlandet, men et mindre opphold på noen mnd.?

Anonymkode: 5807f...485

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Bare 15-20 % av norske studenter tar hele eller deler av studiet i utlandet. Skjønner ikke hvorfor? Er det ikke kjedelig å ikke ha bodd andre steder enn Norge?

Anonymkode: d902d...679

Tror ikke at det er 15 - 20% engang. Har sett at noen artikler bruker dette tallet om igjen, men vi er i underkant av 300 000 studenter i Norge:

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh

Det er kun ca 25 000 som studenter i utlandet - og det inkluderer både heltid og deltid. Deltid er altså utveksling.

https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/ferre-norske-studenter-tar-hele-studiet-i-utlandet-1.1200421

Ser at artikkelen sier 13%, men jeg skjønner ikke helt hvordan de kommer frem til 13% heller. For 25 000 av nesten 300 000 er ikke engang 10%, men ca 8,5% av den totale studentmassen, og det definitivt altfor lavt.

På den ene siden babler politikere om at flere må og bør reise ut, men så kommer andre politikere og skryter over at Norge likevel sender flere studenter til utlandet og over snittet i forhold til andre OECD-land. Men, jeg mener at denne forklaringen holder ikke og politikere som bruker dette argumentet om at Norge sender "flere ut enn andre OECD land" bommer grovt med dette argumentet.

First thing first: Andre studenter fra andre OECD land har mindre behov for å reise til andre universiteter i utlandet da de har sine egne svært gode universiteter i sitt eget land og det reduserer behovet for å reise ut. Hvis man er student i USA, Canada, Australia eller i UK ved et veldig godt / svært godt universitet, så har man selvsagt veldig lite incetiv for å reise til utlandet. Så det er dette politikere ikke forstår, nemlig at andre land har langt bedre universiteter enn det Norge har og dermed vil det naturligvis være mindre behov for andre studenter i andre land å reise ut. I tillegg snakker alle disse landene engelsk (USA, Canada, Australia og UK) og de har mindre behov igjen for å lære andre språk. Hvorfor skulle de gidde det når det er alle andre som må lære seg engelsk i og med at det er "verdensspråk". Norsk derimot, er ikke noe verdensspråk - ikke engang viktig i europeisk sammenheng slik tysk og fransk er.

USA, Canada og UK er også generelt sett mer multietniske i større grad enn det Norge er, så igjen, er det ikke mange kulturer og skikker de kan finne ut av i utlandet, som ikke allerede finnes i USA, Canada eller UK fra før av.

Så Norge er utsatt på mange måter siden Norge ikke har eliteuniversiteter og kommuniserer heller ikke på engelsk hele tiden, og til og med UiO i Oslo scorer generelt sett kun middels i beste fall og alle andre som ikke er UiO er milevis unna UiO igjen.

Det er faktisk billigere for Norge å sende studenter til utlandet, da studenter i utlandet koster mindre enn de gjør her hjemme, så det er veldig synd at det ikke har blitt lagt mer til rette for at flere får studere i utlandet. 

Second problem: Norske universiteter har altfor dårlige utvekslingsavtaler. Det er såvidt jeg vet svært få linjer som kan sies å ha utvekslingsavtale med et "prestisje" universitet. 

Jeg tar frem UiO som eksempel fordi det er dette som er det beste universitetet Norge har, for å illustrere hvor dårlig vi faktisk er.

Jeg bruker her UK som et eksempel:

https://www.uio.no/studier/utveksling/avtaler/europa/storbritannia/

Sett bort fra noen helt spesifike plasser ved UCL og KCL, så er alle andre universiteter ikke noe å stresse med her. Kanskje kan jeg legge til SOAS og Edinburgh her også sammen med UCL og KCL, men totalt sett utgjør dette altfor få ledige plasser med tanke på hvor mange studerer ved UiO. Da kan man bare tenke seg hvor mye de andre universitetene her til lands sliter når det er dette det beste universitetet i Norge har å "stille opp med" med tanke på diverse akademiske utvekslingspartnere.

Så har vi USA:

https://www.uio.no/studier/utveksling/avtaler/nord-amerika/usa/

Her har man noen plasser til UCLA og Berkeley, men veldig få med tanke på hvor mange studerer ved UiO. Ellers er alle de andre på lista ikke verdt det. 

Så har man det andre problemet, nemlig hvor disse universitetene er og hvor mye de koster i form av skolepenger og også når det gjelder leve- bokostnader. Oslo er veldig dyrt, og London, San Fransisco og Los Angeles er dyrt de også. Så i bunn og grunn - hvis man kjører på med en utveksling, så bytter man mellom en allerede veldig dyr by (Oslo) med en annen, ca like dyr by i UK eller USA. 

Så kommer ett tilleggsproblem her. De aller fleste som er oppdatert på dette området, vet hvor meget vanskelig det er å finne en deltidsjobb som student, og at man er helt avhengig av den jobben. Reiser man på utveksling, så ryker deltidsjobben for svært få arb.givere gidder å tilrettelegge for at man skal reise flere måneder til UK eller USA, samtidig som deltidsjobben bare "venter på en". Man kan heller ikke jobbe under utveksling, fordi da ryker medlemskapet i Folketrygden. Så man blir straffet på det området også.

I tillegg har man hybelproblemet. Ikke bare mister man sin egen hybel i Norge, men man må lete etter en ny hybel igjen når man kommer tilbake. Alt dette medfører veldig mye stress og tap av tid.

Third problem: Den norske kronen har svekket seg veldig siden 2013 / 2014 i forhold til USD / GBP / EURO og siden vi får beløp utbetalt i kroner, så vet man aldri hva man egentlig har å rutte med. Alt blir sånn ca estimater og man lever i frykt for ny svekkelse. Til tross for nylig innført valutajustering begge veier, så hjelper det lite når ikke alt kan justeres begge veier. I tillegg får man ikke gjort noe med den generelle svekkelsen de siste fem årene, så det er et stort problem i seg selv, nemlig høyere kostnader basert på "luft" for det er kjipt å tenke på at noe som koster det det koster idag, burde egentlig ha kostet mye mindre hadde bare ikke kronen svekket seg så mye - og det er veldig rart at den er ennå så svak fordi oljeprisen er oppe i 85 USD per oljefatet, men kronen står fortsatt meget svak sammenlignet med det som var tilfellet for fire til fem år siden.

Konklusjon: Slik situasjonen er nå, så får bare de mest pengesterke reist på utveksling, mens de som ikke kommer fra ressurssterke familier, må nøye seg med å studere ved billige og lavere rangerte steder om de så altså velger å gå for dette. Det gjelder forøvrig også heltidsstudier, da de beste universitetene befinner seg gjerne i storbyer som koster en hel del og matcher enten Oslo, Bergen eller Tr.heim i kostnader, samtidig som man ikke kan jobbe og får uansett dårligere betalt enn det som ville ha vært tilfellet i Norge. Samtidig mister man medlemskapet i Folketrygden. 

Så alt dette er meget store hindringer i seg selv.

 

Anonymkode: 0d781...3b8

[AnonymBruker]

 Er kanskje ikke alle utdannelser fra andre land som er tillatt i Norge?  

Anonymkode: 7e4e1...812

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tror ikke at det er 15 - 20% engang. Har sett at noen artikler bruker dette tallet om igjen, men vi er i underkant av 300 000 studenter i Norge:

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh

Det er kun ca 25 000 som studenter i utlandet - og det inkluderer både heltid og deltid. Deltid er altså utveksling.

https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/ferre-norske-studenter-tar-hele-studiet-i-utlandet-1.1200421

Ser at artikkelen sier 13%, men jeg skjønner ikke helt hvordan de kommer frem til 13% heller. For 25 000 av nesten 300 000 er ikke engang 10%, men ca 8,5% av den totale studentmassen, og det definitivt altfor lavt.

På den ene siden babler politikere om at flere må og bør reise ut, men så kommer andre politikere og skryter over at Norge likevel sender flere studenter til utlandet og over snittet i forhold til andre OECD-land. Men, jeg mener at denne forklaringen holder ikke og politikere som bruker dette argumentet om at Norge sender "flere ut enn andre OECD land" bommer grovt med dette argumentet.

First thing first: Andre studenter fra andre OECD land har mindre behov for å reise til andre universiteter i utlandet da de har sine egne svært gode universiteter i sitt eget land og det reduserer behovet for å reise ut. Hvis man er student i USA, Canada, Australia eller i UK ved et veldig godt / svært godt universitet, så har man selvsagt veldig lite incetiv for å reise til utlandet. Så det er dette politikere ikke forstår, nemlig at andre land har langt bedre universiteter enn det Norge har og dermed vil det naturligvis være mindre behov for andre studenter i andre land å reise ut. I tillegg snakker alle disse landene engelsk (USA, Canada, Australia og UK) og de har mindre behov igjen for å lære andre språk. Hvorfor skulle de gidde det når det er alle andre som må lære seg engelsk i og med at det er "verdensspråk". Norsk derimot, er ikke noe verdensspråk - ikke engang viktig i europeisk sammenheng slik tysk og fransk er.

USA, Canada og UK er også generelt sett mer multietniske i større grad enn det Norge er, så igjen, er det ikke mange kulturer og skikker de kan finne ut av i utlandet, som ikke allerede finnes i USA, Canada eller UK fra før av.

Så Norge er utsatt på mange måter siden Norge ikke har eliteuniversiteter og kommuniserer heller ikke på engelsk hele tiden, og til og med UiO i Oslo scorer generelt sett kun middels i beste fall og alle andre som ikke er UiO er milevis unna UiO igjen.

Det er faktisk billigere for Norge å sende studenter til utlandet, da studenter i utlandet koster mindre enn de gjør her hjemme, så det er veldig synd at det ikke har blitt lagt mer til rette for at flere får studere i utlandet. 

Second problem: Norske universiteter har altfor dårlige utvekslingsavtaler. Det er såvidt jeg vet svært få linjer som kan sies å ha utvekslingsavtale med et "prestisje" universitet. 

Jeg tar frem UiO som eksempel fordi det er dette som er det beste universitetet Norge har, for å illustrere hvor dårlig vi faktisk er.

Jeg bruker her UK som et eksempel:

https://www.uio.no/studier/utveksling/avtaler/europa/storbritannia/

Sett bort fra noen helt spesifike plasser ved UCL og KCL, så er alle andre universiteter ikke noe å stresse med her. Kanskje kan jeg legge til SOAS og Edinburgh her også sammen med UCL og KCL, men totalt sett utgjør dette altfor få ledige plasser med tanke på hvor mange studerer ved UiO. Da kan man bare tenke seg hvor mye de andre universitetene her til lands sliter når det er dette det beste universitetet i Norge har å "stille opp med" med tanke på diverse akademiske utvekslingspartnere.

Så har vi USA:

https://www.uio.no/studier/utveksling/avtaler/nord-amerika/usa/

Her har man noen plasser til UCLA og Berkeley, men veldig få med tanke på hvor mange studerer ved UiO. Ellers er alle de andre på lista ikke verdt det. 

Så har man det andre problemet, nemlig hvor disse universitetene er og hvor mye de koster i form av skolepenger og også når det gjelder leve- bokostnader. Oslo er veldig dyrt, og London, San Fransisco og Los Angeles er dyrt de også. Så i bunn og grunn - hvis man kjører på med en utveksling, så bytter man mellom en allerede veldig dyr by (Oslo) med en annen, ca like dyr by i UK eller USA. 

Så kommer ett tilleggsproblem her. De aller fleste som er oppdatert på dette området, vet hvor meget vanskelig det er å finne en deltidsjobb som student, og at man er helt avhengig av den jobben. Reiser man på utveksling, så ryker deltidsjobben for svært få arb.givere gidder å tilrettelegge for at man skal reise flere måneder til UK eller USA, samtidig som deltidsjobben bare "venter på en". Man kan heller ikke jobbe under utveksling, fordi da ryker medlemskapet i Folketrygden. Så man blir straffet på det området også.

I tillegg har man hybelproblemet. Ikke bare mister man sin egen hybel i Norge, men man må lete etter en ny hybel igjen når man kommer tilbake. Alt dette medfører veldig mye stress og tap av tid.

Third problem: Den norske kronen har svekket seg veldig siden 2013 / 2014 i forhold til USD / GBP / EURO og siden vi får beløp utbetalt i kroner, så vet man aldri hva man egentlig har å rutte med. Alt blir sånn ca estimater og man lever i frykt for ny svekkelse. Til tross for nylig innført valutajustering begge veier, så hjelper det lite når ikke alt kan justeres begge veier. I tillegg får man ikke gjort noe med den generelle svekkelsen de siste fem årene, så det er et stort problem i seg selv, nemlig høyere kostnader basert på "luft" for det er kjipt å tenke på at noe som koster det det koster idag, burde egentlig ha kostet mye mindre hadde bare ikke kronen svekket seg så mye - og det er veldig rart at den er ennå så svak fordi oljeprisen er oppe i 85 USD per oljefatet, men kronen står fortsatt meget svak sammenlignet med det som var tilfellet for fire til fem år siden.

Konklusjon: Slik situasjonen er nå, så får bare de mest pengesterke reist på utveksling, mens de som ikke kommer fra ressurssterke familier, må nøye seg med å studere ved billige og lavere rangerte steder om de så altså velger å gå for dette. Det gjelder forøvrig også heltidsstudier, da de beste universitetene befinner seg gjerne i storbyer som koster en hel del og matcher enten Oslo, Bergen eller Tr.heim i kostnader, samtidig som man ikke kan jobbe og får uansett dårligere betalt enn det som ville ha vært tilfellet i Norge. Samtidig mister man medlemskapet i Folketrygden. 

Så alt dette er meget store hindringer i seg selv.

 

Anonymkode: 0d781...3b8

Du har mange gode poeng men det er mange universiteter i Europa som er rangert på topp 50/topp 100 og som man kan utveksle til. Blant annet har de gode universiteter i Sveits, Tyskland og Frankrike men da er man kanskje nødt til å lære litt språk først. Men det er også mulig å studere på engelsk der. Jeg synes det blir feil at du mener at Berkeley og Oxford etc er det eneste som holder. Alt som rangeres over de norske er av verdi. Alle må ikke til Harvard for at det skal være verdt det. Flere i Sveits er rangert over Berkeley og andre amerikanske toppuniversiteter.

Anonymkode: d902d...679

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Du har mange gode poeng men det er mange universiteter i Europa som er rangert på topp 50/topp 100 og som man kan utveksle til. Blant annet har de gode universiteter i Sveits, Tyskland og Frankrike men da er man kanskje nødt til å lære litt språk først. Men det er også mulig å studere på engelsk der. Jeg synes det blir feil at du mener at Berkeley og Oxford etc er det eneste som holder. Alt som rangeres over de norske er av verdi. Alle må ikke til Harvard for at det skal være verdt det. Flere i Sveits er rangert over Berkeley og andre amerikanske toppuniversiteter.

Anonymkode: d902d...679

Nå tror jeg at du misforstod, fordi jeg sa ikke at kun Berkeley, Oxford og Harvard er godt nok. Jeg "plukket ut" fra UiO sine utvekslingsavtaler og brukte UK og USA som eksempler, og da kom jeg frem til: UCL / KCL / SOAS / Edinburgh / UCLA / Berkeley. Så påpekte jeg "second problem", nemlig at den norske kronen er svak og at alle disse (bortsett fra Edinburgh) ligger i veldig dyre / tilsvarende dyre byer som Oslo, nemlig London, San Francisco og Los Angeles. Pluss jeg nevnte flere andre viktige momenter også slik som hybel, deltidsjobb, det at Lånekassen sitt beløp man får å leve av ikke strekker til, og det faktumet at man ikke kan jobbe i utlandet uten å ta konsekvenser av å miste medlemskapet i Folketrygden. I tillegg betaler de dårlig for den typiske "student job" i utlandet.

Jeg er helt med på det at man kan utveksle til både topp 50 og 100. Her er et par ferske rangeringer.

https://www.topuniversities.com/university-rankings/world-university-rankings/2019

https://www.timeshighereducation.com/world-university-rankings/2019/world-ranking#!/page/0/length/100/sort_by/rank/sort_order/asc/cols/stats

Bare ett problem - UiO har ikke så mange av de blant top 50 / 100. Der UiO likevel har avtale med disse, kommer igjen "second problem" jeg skisserte tidligere og da nevnte du Frankrike, Tyskland og Sveits. Hva er "hovedproblemet" med Frankrike? Jo, at det man finner av høytrangerte steder er i Paris. Paris er igjen en dyr by å bo i. Både Sorbonne, Ecole Polytec og PSL er lokalisert i Paris. Polytec er spesielt helt irrelevant for de fleste, med mindre man studerer ett eller annet innen ingeniørfag blandet med teknologi.

Once again, samme problem for Sveits. Vil man til Sveits, tenker man Zurich, Lausanne eller Geneva. Bingo, et stort problem - sinnssyke leve- og bokostnader i Zurich og Geneva. Har dog ikke sjekket priser i Lausanne.

Da sitter vi igjen med Tyskland blant de landene du nevnte, og dette er kanskje det eneste landet hvor man har en mulighet til å faktisk ta utveksling til, da de har den kombinasjonen av at de ikke krever skolepenger, samtidig som de fleste byer i Tyskland (men ikke alle), er billigere enn Oslo. 

Hvis du ellers ser på linken min fra SSB, så har man følgende antall norske studenter i de tre landene du har nevnt:

Frankrike - 203

Tyskland - 258

Sveits - 68

Dette er ekstremt lave tall fordi vi er i underkant av 300 000 studenter her i landet. 

Så jeg er helt enig med deg i at Tyskland, Frankrike og Sveits har en rekke veldig gode universiteter. Problemet er bare at de aller fleste er lokalisert i sånn ca like dyre byer som Oslo og ikke minst er det slik at UiO langt ifra har passende utvekslingsavtaler med de aller fleste av disse.

Vi snakker om kun UiO her nå, og begynner vi å snakke om andre norske universiteter, så har de enda dårligere utvekslingsavtaler enn det UiO har - faktisk betydelig dårligere, for det er ikke slik at 300 000 studerer ved UiO. Så er man ved en annen norsk institusjon som altså spesielt IKKE er UiO, så er det nesten, i de fleste tilfeller, ikke vits engang å utveksle og det viser også tallene at få gidder. Drøye 8 300 var på utveksling blant de nesten 300 000 som studerer her i landet.

 

 

 

 

Anonymkode: 0d781...3b8