Mulig å holde så fast i ungen sin at den til slutt bare irriterer seg over deg?

[AnonymBruker]

Hvis du som mor alltid trenger å høre at datter har kommet inn hjemme. Også når hun er 30. 

Og alltid er bekymret ift menn hun treffer. Vanlig at hun bare irriterer seg da?

Anonymkode: 80b37...4d4

[AnonymBruker]

Jeg er konstant irritert på min mor.

Hun ønsker å ta del i alt, som hvilke regninger jeg får og om jeg har betalt dem! Minner meg på avtaler jeg har og skal alltid vite hvordan de kjedeligste oppgaver går. 

Hun er sånn med alle sine barn, jeg er den eneste rebellen så jeg ber henne gi faen og er veldig selvstendig, mens mine søsken er mer evneveike. Spesielt min lillebror, min mor bestiller fremdeles legetimer for han. Han er 26 år.

Hun har angst og et kontrollbehov, så jeg forstår det jo, men det har dessverre gått for langt i for mange år.

Det ordner seg for de fleste, så for alle nevrotiske mødre: gi faen, det hjelper ikke. Folk skal også lære av feil, så la barna oppleve motgang uten å rydde opp i alt.

Anonymkode: 3e2f7...00d

[_popcorn_]

Hadde mamma forventet ha fullstendig kontroll på meg, så hadde jeg bedt henne oppsøke psykolog og/eller skaffe seg ett eget liv. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, _popcorn_ skrev:

 

Hadde mamma forventet ha fullstendig kontroll på meg, så hadde jeg bedt henne oppsøke psykolog og/eller skaffe seg ett eget liv. 

men hvordan vet man egentlig om mamma trenger psykolog? og at det ikke bare er man selv som er utakknemlig eller den typiske ungen som skal teste grenser?

Anonymkode: 80b37...4d4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis du som mor alltid trenger å høre at datter har kommet inn hjemme. Også når hun er 30. 

Og alltid er bekymret ift menn hun treffer. Vanlig at hun bare irriterer seg da?

Anonymkode: 80b37...4d4

Hvordan mamma er du da)?

Anonymkode: 61757...ab8

[_popcorn_]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

 

men hvordan vet man egentlig om mamma trenger psykolog? og at det ikke bare er man selv som er utakknemlig eller den typiske ungen som skal teste grenser?

Anonymkode: 80b37...4d4

dersom man er "typiske ungen som skal teste grenser" og er over 30 år, så vil jeg tro man er inne i ett eller annet system... 

[Jadzia]

I både min og mannens familie, er det vanlig å si fra når vi har kommet hjem hvis vi har vært på tur eller reist fra hverandre. Aldri sett på det som overvåking eller masing. Vi er også vant med at foreldrene har vært bekymret i forhold til nye kjærester. Helt normalt det og. Det er forskjell på å bry seg om og bry seg med. Mange i dag skjønner dessverre ikke forskjellen, og ser på foreldre som bryr seg om dem som en pest og en plage. 

[kvinne35+]

3 minutter siden, Jadzia skrev:

 

I både min og mannens familie, er det vanlig å si fra når vi har kommet hjem hvis vi har vært på tur eller reist fra hverandre. Aldri sett på det som overvåking eller masing. Vi er også vant med at foreldrene har vært bekymret i forhold til nye kjærester. Helt normalt det og. Det er forskjell på å bry seg om og bry seg med. Mange i dag skjønner dessverre ikke forskjellen, og ser på foreldre som bryr seg om dem som en pest og en plage. 

Enig med dere!! 

[AnonymBruker]

Svigermor er sånn og jeg elsker det. 😍 herlig at noen andre enn vi tenker på økonomien vår, lurer på om vi er kommet en hjem, er friske og hviler nok osv. Tar med noe hver gang hun kommer, som oppvaskbørster og andre småting. Inviterer til middag, sender ofte meldinger, ringer og er oppriktig interessert i alt mulig som skjer i livet vårt.

Min mor er stikk motsatt.🙄 

Anonymkode: 394c7...434

[AnonymBruker]

Overværende mødre, eller mor er helt forjævlig.

Familietreff blir mer et avhør og oppleves mer som et angrep på feil jeg innehar, gjør eller har gjort. Alt pirkes på, og positive ting møtes med "ja, men..." som om det aldri er nok. 
I korte trekk har det ført til at jeg som person er ødelagt. Manglende selvstendighet, mestringsfølelse og generelt ønske i livet. Alt har vært etter andres (antatte) forventninger, som aldri kan leves opp til, så har dette fått utvikle seg fritt siden jeg ble myndig og livskvalitet, humør, helsa (mentalt og fysisk) går nedover. 

Så joa, er vel mulig

Anonymkode: d1480...79b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Overværende mødre, eller mor er helt forjævlig.

Familietreff blir mer et avhør og oppleves mer som et angrep på feil jeg innehar, gjør eller har gjort. Alt pirkes på, og positive ting møtes med "ja, men..." som om det aldri er nok. 
I korte trekk har det ført til at jeg som person er ødelagt. Manglende selvstendighet, mestringsfølelse og generelt ønske i livet. Alt har vært etter andres (antatte) forventninger, som aldri kan leves opp til, så har dette fått utvikle seg fritt siden jeg ble myndig og livskvalitet, humør, helsa (mentalt og fysisk) går nedover. 

Så joa, er vel mulig

Anonymkode: d1480...79b

det er akkurat slik jeg har det! men mine venninner har jo veldig forskjellige mødre. Noen har mødre som omtrent aldri brydde seg om dem og selv oppførte seg som tenåringer enda de er voksne damer! der har venninna mi et veldig av og på forhold. 

Men dette om hva vi føler om våser foreldre har med personlighet å gjøre tror jeg?! 
For jeg kan ikke se at min mor er dårlig, dårligere enn andre mødre. Hun har gjort feil som andre. 
Men jeg har vært en svært samvittighetsfull person. Derfor fort dårlig samvittighet ovenfor andre. Tenkt veldig på hva andre tenker og føler for eksempel. Har også en sånn innebygget moral om at min mamma har født meg, gitt meg livet og at jeg derfor ikke bare kan gjøre som jeg vil. men har med alderen bare blitt irritert på at hun er en slik person som har "holdt igen" barna så lenge hun kunne. Veldig skeptisk da jeg flyttet til Oslo, og ikke minst reiste til utlandet. Og så er hun redd alle mine nye venner. har vært vanskelig å bli kjent med folk fordi hun alltid har sagt alt som kan gå galt. 

Anonymkode: 80b37...4d4

[AnonymBruker]

Verre med de mødrene som ikke opprettholder kontakt og er sutrende og sinte når du gjør det. 

Min mor og jeg er VIRKELIG ikke på nett, hun sier rett ut at hun er for stolt til å ta kontakt med meg fordi jeg ikke tar kontakt ofte nok. Så nå tar jeg kontakt enda sjeldnere, og holder det til ungenes bursdager, mine foreldres bursdager (feirer ikke egen altså), jul og sånn.

Venter mitt 3. barn og min mor har ikke brydd seg med å ringe for å høre formen min en eneste gang.

Anonymkode: ea5fe...73b