Er så himla lei gruppearbeid

[AnonymBruker]

Jeg studerer for tiden Økonomi og Ledelse, og liker forsåvidt mange av fagene. Kjenner jeg er mer interessert i de rene økonomifagene. Men du verden så lei jeg er alt maset rundt gruppearbeid. 

Som mange andre, så må jeg jobbe ved siden av studiene, for å gå alt til å gå rundt. Dette har løst seg ved å bli ringevikar, noe som naturligvis betyr svært uforutsigbare dager for meg...får jo en melding dagen før, eller på morgenen. 

Nå har vi tre forskjellige fag med gruppearbeid, med relativt mange gruppemedlemmer. Tre til fem. Selve arbeidet / stoffet er så lett at én person lett kunne gjort oppgaven selv, men så skal vi altså presses til å måtte gjøre oppgavene i grupper, som egentlig bare medfører MASSE bortkastet tid og energi. 

Noen av medlemmene virker å være totalt ute av stand til å jobbe hjemmefra, eller møtes over nett (skype f.eks), og må møte fysisk på skolen. Det er ikke så lett å arrangere slike møter, når halve gruppen jobber på dagtid. 

Så brukes det ufattelig mye tid på hvordan oppgaven skal skrives, hva vi skal skrive om, hvem skal gjøre hva. Noen medlemmer vil absolutt ha sine innspill med, uavhengig av kvalitet. Også er det helt forskjell tempo på folka. 

Det er utrolig vanskelig å finne positive ting med denne typen arbeid. Kanskje jeg er mer av den selvstendige typen? 

Denne uken, f.eks, så brukte jeg 2 timer på et helt ubrukelig tullemøte, der et par av gruppemedlemmene ville at vi skulle sette oss ned, og gå gjennom framdriften av et skriv. Brukte en halvtime å busse til skolen, der vi satt i 3 kvarter og ikke gjorde noe som helst, 15 min på å skrive et google doc, så en halvtime med buss hjem.

Anonymkode: 76a23...2c6

[AnonymBruker]

åhhå kunne ikke vært mer enig, bortsett fra at noen av prosjektene våre er så enormt store at du ikke har noe valg, når 40 siders skal skrive, må du liksom bare håpe at resten av gruppe klarer å prestere å skrive sine 10 sider. 

Skjønner akkurat hva du mener med jobb og lite produktive møter. Jobber derimot fast og har sagt klart og tydelig at det er 2 dager jeg rett og slett ikke er tilgjengelig. Ellers er jeg tilgjengelig 5 av 7 dager i uka. Det får være bra nok as, men selvfølgelig skjer det gang på gang at vi MÅÅÅÅ møtes disse dagene for å komme i mål med en eller annen deadline -_- 

Kompetansenivået og forskjellene er også utrolig irriterende, må liksom la andre bidra med sitt og dele sine meninger, selv når du vet de er på bærtur (da mener jeg sånn at de tar helt feil liksom utifra fasiten, ikke at man er litt uenige ) og finne en bra og fin måte å argumentere mot uten  å være frekk. Møtene er bare heelt krise..og å sette sammen tekstene gud bedre for et styr. Kjenner jeg ikke får konesenteret meg ordentlig eller fjernet og lagt til det helt nødvendige, når gruppa sitter å puster meg over skuldern mens jeg prøver å lime sammen tekstene, så blir ofte at jeg må jobbe ennå mer med det når jeg kommer hjem for da har vi sittet å "dilldallet" i 3 timer, og nå kan jeg endelig begynner på den EGENTLIG jobben, fyfaen. 

 

Jaja er ikke noe man får gjort med det, bare håpe å be at man kommer på bedre grupper neste semester..

Anonymkode: e7996...20a

[AnonymBruker]

Var forsåvidt i gruppe med en fyr som skrøt veldig av å være "ledertype", og refererte til jobberfaringen hans. Var vist mellomleder i butikk, og ville automatisk styre skuta - da han følte han både hadde god kontroll på faget, og hadde god erfaring med prosjektarbeid. 

Han var et mareritt å jobbe med. Hans idé om god ledelse var 100% mikroledelse, til det punktet at han ringte deg opp kl 22 på en Fredagskveld, for å høre om hvordan det gikk med oppgaveskrivinga - han hadde nemlig registrert at det var to dager siden du sist var aktiv på google docs. Det var én mnd. før innlevering. Vi måtte også ha ukentlige møter, med personlig oppmøte på skolen.

Oppgaven i seg selv var simpel, og noe hver enkelt student kunne klart ganske fint alene, på kanskje en uke. Men med all den mikroledelsen, konstante oppfølgingen, så ble det bare stress og ork. 

Perfekt eksempel på noe som burde ta 10 timer, men plutselig blir 50 timer. 

Anonymkode: 76a23...2c6

[AnonymBruker]

Gruppearbeid er fra helvete. 

Anonymkode: 52f77...e23

[AnonymBruker]

Når det gjelder møtetidspunkter må dere bare finne en løsning som passer for alle. Det er ikke alle som er komfortable med nettmøter, og som du skriver er det noen som ikke kan jobbe hjemme. Selv om det er tungvint for deg er nok det beste med fysiske møter. Siden dere alle har en vanskelig og forskjellig timeplan fordrer det at dere er fleksible på møtetidspunkter. Man klarer å få til møter så fremt man prioriterer det. 

Til hvert møte bør dere ha en tydelig agenda og tidsplan. Det kan fort bli til at man surrer vekk tiden når man bare møtes uten å ha planlagt noe særlig hva man skal gå gjennom. Ellers bør dere bli enige om hva dere skal gjøre mellom møtene, og hva man kan forvente av kommunikasjon med hverandre på fritiden. 

Jeg føler veldig med deg. Jeg er heller ikke glad i gruppearbeid og priser meg lykkelig over at mesteparten av gruppearbeidet på mitt studium ikke skal resultere i en oppgave. Håper det ordner seg. 

 

Anonymkode: 5db52...db1

[AnonymBruker]

Ta det som en øvelse for arbeidslivet som kommer etterpå, for jeg kan nesten garantere at det er like mye tull der. Møter, stress, styr koordinering osv. har gjort at jeg må jobbe 10+ timer per dag + en del helger for å komme i mål, fordi  lederne ikke forstår at man ikke kan fly i møter hele tiden når man jobber med faglige oppgaver som krever konsentrasjon. 

Anonymkode: 9b113...11c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Når det gjelder møtetidspunkter må dere bare finne en løsning som passer for alle. Det er ikke alle som er komfortable med nettmøter, og som du skriver er det noen som ikke kan jobbe hjemme. Selv om det er tungvint for deg er nok det beste med fysiske møter. Siden dere alle har en vanskelig og forskjellig timeplan fordrer det at dere er fleksible på møtetidspunkter. Man klarer å få til møter så fremt man prioriterer det. 

Til hvert møte bør dere ha en tydelig agenda og tidsplan. Det kan fort bli til at man surrer vekk tiden når man bare møtes uten å ha planlagt noe særlig hva man skal gå gjennom. Ellers bør dere bli enige om hva dere skal gjøre mellom møtene, og hva man kan forvente av kommunikasjon med hverandre på fritiden. 

Jeg føler veldig med deg. Jeg er heller ikke glad i gruppearbeid og priser meg lykkelig over at mesteparten av gruppearbeidet på mitt studium ikke skal resultere i en oppgave. Håper det ordner seg. 

 

Anonymkode: 5db52...db1

Men nå er det slik at TS beskriver enkelte dager hun ikke kan være tilgjengelig for møter, og da må de andre bare føye seg etter det. Å ikke være "komfortabel" med noe kan ikke alltid brukes som en unnskyldning for å ikke bli vant med en arbeidsform. I arbeidslivet er det ofte mange nettmøter, fordi det i det minste er mer effektivt enn fysiske møter når man har kommet inn i det. Studietiden kan like gjerne brukes til å bli vandt med det, for når man kommer ut i arbeidslivet, så kan man ikke lenger velge bort ting man ikke ønsker. Da må man gjøre alt sjefen sier til det fulle. 

Anonymkode: 9b113...11c

[AnonymBruker]

Helt enig, og er utrolig glad for at de fleste gruppeoppgavene på mitt studie var valgfrie, var vel bare et par hvor vi faktisk måtte jobbe i gruppe.

Nå har jeg jobbet noen år, og så klart er jeg av og til i møter som føles unødvendige, det føler vel alle. Men det kan allikevel ikke sammenlignes med gruppeoppgavene vi hadde på skolen, og det er jeg utrolig glad for 😅

Anonymkode: 0b502...a1c

[AnonymBruker]

På 7.10.2018 den 11.06, AnonymBruker skrev:

 

Men nå er det slik at TS beskriver enkelte dager hun ikke kan være tilgjengelig for møter, og da må de andre bare føye seg etter det. Å ikke være "komfortabel" med noe kan ikke alltid brukes som en unnskyldning for å ikke bli vant med en arbeidsform. I arbeidslivet er det ofte mange nettmøter, fordi det i det minste er mer effektivt enn fysiske møter når man har kommet inn i det. Studietiden kan like gjerne brukes til å bli vandt med det, for når man kommer ut i arbeidslivet, så kan man ikke lenger velge bort ting man ikke ønsker. Da må man gjøre alt sjefen sier til det fulle. 

Anonymkode: 9b113...11c

Nå er det jo slik at et fulltidsstudium regnes som hovedsysselen, og da er jobb på dagtid ikke en populær eller veldig gyldig grunn for at man aldri kan finne et tidspunkt for et fysisk møte for obligatorisk gruppearbeid. Da må man nesten være fleksibel og legge til rette i stedet for å være enda mer vanskelig. Det spiller ingen rolle hva man gjør i enkelte bransjer i arbeidslivet. 

Anonymkode: 5db52...db1

[Gjest O.G.]

Jeg ville bare skrevet en oppgave for meg selv i hemmelighet sånn at hvis gruppesamarbeidet gikk totalt til H, så hadde jeg noe å levere i faget og gitt beskjed om hvorfor det bare var meg som leverte denne oppgaven.

[Gliffy]

Har du mulighet til å danne gruppe selv? I så fall kan det være aktuelt med en «kontaktannonsene» der du beskriver hvordan du ønsker å jobbe og søker etter gruppemedlemmer. Hvis du finner det noen bra folk som tenker likt meg deg kan dere være på gruppe i all fagene.

[AnonymBruker]

Jeg begynte på en bachelor i år, og prosjektene i innføringsemnet vårt er lagt opp deretter, med grupper satt sammen av fagansvarlig, og flere obligatoriske innleveringer før prosjektet skal inn.

En av disse, mest sannsynlig den som har gitt oss som ikke er slappe unnasluntrere mest, er det at det alltid SKAL skrives gruppeavtale som skal signeres av alle. Underpunkter på denne er f.eks. at hvis folk er sene til møter/ikke møter opp uten å si ifra (og da skal de ha god grunn også), så kan gruppa sende skriftlig advarsel, med kopi til prosjektveileder. Neste steg etter dette er utkastelse fra gruppa (også med kopi til veileder). Samme gjelder hvis folk ikke har klart avtalt arbeid til avtalt tid osv. En enkeltperson kan melde seg ut av gruppa hvis hele gruppa bryter avtalen også.

Kjempepraktisk, har selv brukt det til å kaste noen ut av gruppa, og flere av vennene mine har slått i bordet med den for å tvinge gruppa til å møte opp på avtalte møter (skjedde at bare 2/5 møtte opp, ingen sa ifra og ingen svarte på meldinger om hvor de ble av, selv om alle leste meldingene).

Anonymkode: 3f232...0f7

[Serafin]

På 6.10.2018 den 22.25, AnonymBruker skrev:

 

Jeg studerer for tiden Økonomi og Ledelse, og liker forsåvidt mange av fagene. Kjenner jeg er mer interessert i de rene økonomifagene. Men du verden så lei jeg er alt maset rundt gruppearbeid. 

Som mange andre, så må jeg jobbe ved siden av studiene, for å gå alt til å gå rundt. Dette har løst seg ved å bli ringevikar, noe som naturligvis betyr svært uforutsigbare dager for meg...får jo en melding dagen før, eller på morgenen. 

Nå har vi tre forskjellige fag med gruppearbeid, med relativt mange gruppemedlemmer. Tre til fem. Selve arbeidet / stoffet er så lett at én person lett kunne gjort oppgaven selv, men så skal vi altså presses til å måtte gjøre oppgavene i grupper, som egentlig bare medfører MASSE bortkastet tid og energi. 

Noen av medlemmene virker å være totalt ute av stand til å jobbe hjemmefra, eller møtes over nett (skype f.eks), og må møte fysisk på skolen. Det er ikke så lett å arrangere slike møter, når halve gruppen jobber på dagtid. 

Så brukes det ufattelig mye tid på hvordan oppgaven skal skrives, hva vi skal skrive om, hvem skal gjøre hva. Noen medlemmer vil absolutt ha sine innspill med, uavhengig av kvalitet. Også er det helt forskjell tempo på folka. 

Det er utrolig vanskelig å finne positive ting med denne typen arbeid. Kanskje jeg er mer av den selvstendige typen? 

Denne uken, f.eks, så brukte jeg 2 timer på et helt ubrukelig tullemøte, der et par av gruppemedlemmene ville at vi skulle sette oss ned, og gå gjennom framdriften av et skriv. Brukte en halvtime å busse til skolen, der vi satt i 3 kvarter og ikke gjorde noe som helst, 15 min på å skrive et google doc, så en halvtime med buss hjem.

Anonymkode: 76a23...2c6

Føler med deg. Jeg hatet det. Det var samme gnålet på sykepleierstudiet. Skolen tvang oss til å jobbe i grupper selv om ingen kunne fordra det. Det mente det var en god forberedelse til arbeidslivet der man er avhengig av samarbeid med andre kollegaer.

Endret 8. oktober 2018 av Serafin

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå er det jo slik at et fulltidsstudium regnes som hovedsysselen, og da er jobb på dagtid ikke en populær eller veldig gyldig grunn for at man aldri kan finne et tidspunkt for et fysisk møte for obligatorisk gruppearbeid. Da må man nesten være fleksibel og legge til rette i stedet for å være enda mer vanskelig. Det spiller ingen rolle hva man gjør i enkelte bransjer i arbeidslivet. 

Anonymkode: 5db52...db1

På en del studier har man folk i alle livssituasjoner, så man tjener på å være litt fleksibel, og det må man være. Man greier å finne et tidspunkt hvis man vil.

Og nei, det er ikke "enkelte bransjer" i arbeidslivet som bruker nettmøter, mange steder er det normalen. Hvorfor bruke tid på å reise til/fra i en hektisk hverdag? For også i arbeidslivet vil man ofte jobbe forskjellige steder/bygg, og hver enkelt ansatt har sin egen agenda og med 100+ e-post/oppgaver som skal følges opp til enhver tid, så du vil møte på samme problemstilling der. Like greit å bli vandt til det. 

Anonymkode: 9b113...11c

[missmcbeal]

Du beskriver mine tanker og følelser rundt gruppearbeid. Det er et utrolig mas, særlig om man er så uheldig og er på grupper med folk som er på et helt annet nivå og har helt andre ambisjoner enn deg selv.

Vi er nettopp ferdig med et gruppearbeid i et fag der jeg og en annen har endt med å gjøre mesteparten og dra store deler av lasset. Likevel om vi hadde et møte der vi diskuterte hva vi tenkte og ble enige om oppgaven og hvordan ting skulle gjøres og fordeles, så har to av medlemmene gått over hodet på oss gjort det sånn som det behager dem. Vi ble enige om å formulere og skrive del 1 sammen siden dette var så sentralt for å få gjort resten. Del 2 skulle fordeles og alle skulle delta på denne delen ettersom den var mest omfattende. Så ble det plutselig til at hun ene bestemte seg for at hun bare skulle bidra i del 1, som ikke var stort annet enn innledning og en formulering av problemstilling, fordi hun allerede hadde begynt å skrive på den og hun ville skrive den ferdig siden hun følte det "ble hennes del". Sannheten er at hun noterte det vi ble enige om i plenum i starten (noen måtte jo skrive, så at det ble hun var jo helt tilfeldig). Så bare forsette hun å skrive ut den delen og skrev forøvrig andre ting som vi ikke hadde blitt enige om. Så foreslo hun at to av oss skulle ta mesteparten av del 2 (da var liksom arbeidsfordelingen rettferdig i hennes øyne). Hun siste hjalp oss litt, vi måtte lete og finne relevante artikler, men hun fant kun en bacheloroppgave som kanskje ikke blir godkjent som vitenskapelig artikkel en gang (jeg har mine tvil, hun mener det ikke gjør noe..). Så ikke så mye hjelp fra henne.  Jeg og hun andre brukte mye tid på å lete etter relevante artikler, skrive om dem og til slutt har vi to sammenfattet og diskutert artiklene opp mot hverandre og de ulike teoriene og begrunnet det opp mot del 1, som var oppgaven. Så det er vi som har tatt av oss hele kjernen i oppgaven. De to andre har ikke hjulpet oss en dritt med dette. Siden dette er et metodefag har de helt misset poenget med arbeidskravet når de ikke deltar på selve diskusjonen.

Dette er bare et av flere eksempler på dårlige gruppearbeid jeg har vært igjennom. Det har vært litt omrokkeringer på gruppe i det siste, så det var første gangen vi var på gruppe sammen med disse to, og for å si det sånn, så blir det det siste. Er vanligvis heldigvis på gruppe med noen i klassen som både er på bølgelengde hva gjelder nivå og syn på rettferdig arbeidsfordeling og behov for hva man trenger å diskutere. De er også enige om hvor ofte man trenger å møtes og skal skal heldigvis skrive gruppeeksamen med de nå. Det er ufattelig flaks at vi har endt opp på gruppe sammen og at vi fungerer så godt sammen. Likevel om jeg vanligvis skriver med denne fantastiske gruppen, er det alltid mye bedre og lettere å skrive alene, da men kun trenger å ta hensyn til seg og kan legge opp skrivingen etter egen timeplan.

Har gått på UiB tidligere, og på studiet jeg gikk, var gruppearbeid heller et unntak enn regelen. Var vel en gang i ex.phil. vi hadde gruppearbeid og framføringer. Etter dette har alle måtte skrive oppgaver individuelt. Du får ikke lov til å levere i gruppe. Så utrolig deilig det var. 

Jeg tror også at dette er mye bedre for læringsutbytte også. Folk hadde lært utrolig mye mer om de jobbet for seg selv og ble tvunget til å tenke selvstendig og faktisk skrive akademiske tekster selv og sette seg inn i dette. På studiet mitt på UiB måtte alle gjennom akademisk skriving i løpet av de 2 første månedene og bestå dette. Her på høyskolen, har jeg gjennom flere gruppearbeid og semestre, måtte påpeke helt banale ting til andre gruppemedlemmer som de burde ha lært seg for lenge siden. Dette gjelder akademisk skriving og kildebruk, og dette er en ting de aldri hadde fått godkjent av en lærer dersom oppgaven ble levert individuelt.

Derfor synest jeg faktisk at det er helt skremmende at man her på dette studiet aldri må gjennom et individuelt arbeidskrav for å komme seg gjennom graden. Bachelorgraden skal og må til og med skrives i grupper. Hjemmeeksamener er alltid i grupper. Det eneste man har individuelt, er skoleeksamener, og det kan ikke sammenlignes med selvstendige oppgaver, ettersom man ikke trenger å skrive en akademisk tekst og kritisk kildebruk i en sånn forstand. Gratispassasjerer vil derfor kunne gå gjennom en grad og vite lite eller ingenting om akademisk skriving og kildebruk.

For de som skal videre med master, så vil det iallfall bli en festlig overgang. At man ikke blir oppmuntret til å jobbe og tenke selvstendig synest jeg også er negativt. Selv om noen skoleeksamner legger vekt på kritisk refleksjon, så blir det ikke det samme som å skrive og drøfte en selvstendig oppgave på egenhånd.

Folk kan også slutte å bruke argumentet mot at man må samarbeide i arbeidslivet. Som noen her nevner, så kan det ikke sammenlignes. Det blir på en annen måte og med annen motivasjon. Det eneste man lærer av slike gruppearbeid er hvor lite lyst man har til å samarbeide med andre, fordi man får så utrolig dårlige erfaringer.

Jeg skjønner likevel hvorfor man i så stor grad legger opp til gruppearbeid, motivet er jo først og fremst økonomisk. Med så store klasser som vi er nå, så er det mye mindre arbeid for en lærer å rette færre oppgaver, fremfor å måtte rette 40-50 individuelle oppgaver. Staten er vel også interessert i å spare inn penger. Samfunnsøkonomisk er jeg likevel ikke sikker på om dette er så lurt, da jeg tror som nevnt at man på den måten føyser igjennom en rekke gratispassasjerer i høyere utdanning, som ikke fortjener graden sin.  

Endret 9. oktober 2018 av missmcbeal

[missmcbeal]

16 timer siden, Serafin skrev:

 

Føler med deg. Jeg hatet det. Det var samme gnålet på sykepleierstudiet. Skolen tvang oss til å jobbe i grupper selv om ingen kunne fordra det. Det mente det var en god forberedelse til arbeidslivet der man er avhengig av samarbeid med andre kollegaer.

Jeg føler mer meg rikelig sikker på at dette argumentet er gjemt bak økonomiske motiver. Men det kan man jo ikke si, så det er jo mye bedre å snu det om at dette er noe som gagner studentene. 

[Nuttery]

I min mening er gruppearbeid svært ineffektivt, ofte lite faglig lærerikt, generelt knotete og upraktisk.

Vi har nesten utelukkende gruppearbeid på mitt studie, noe jeg aldeles ikke forstår hensikten med. Vi sitter og diskuterer og knoter om helt unødige ting. I praksis er det jo sånn at så lenge jobben blir gjort så spiller det ingen rolle! Men når vi skal sitte å bli enige om hvilken fremgangsmetode/vinkling som er best, da blir det mye tull. 

Jeg tror det fokuseres så mye på gruppearbeid fordi det frigjør arbeidsressurser for skolen (mindre å rette, mindre tid på undervisning, ferre å veilede), og pga det rent økonomiske. 

[AnonymBruker]

På 7.10.2018 den 11.01, AnonymBruker skrev:

 

Ta det som en øvelse for arbeidslivet som kommer etterpå, for jeg kan nesten garantere at det er like mye tull der. Møter, stress, styr koordinering osv. har gjort at jeg må jobbe 10+ timer per dag + en del helger for å komme i mål, fordi  lederne ikke forstår at man ikke kan fly i møter hele tiden når man jobber med faglige oppgaver som krever konsentrasjon. 

Anonymkode: 9b113...11c

Det er ikke nødvendig å gjennomføre gruppeoppgaver på høyere utdanning for å lære å samarbeide i arbeidslivet, det er ikke sånn at gruppearbeid er noe nytt, det har man gjort igjennom hele grunnskolen og vgs.

Anonymkode: 7c41d...81e

[Serafin]

8 timer siden, missmcbeal skrev:

 

Jeg føler mer meg rikelig sikker på at dette argumentet er gjemt bak økonomiske motiver. Men det kan man jo ikke si, så det er jo mye bedre å snu det om at dette er noe som gagner studentene. 

 

8 timer siden, missmcbeal skrev:

 

Jeg føler mer meg rikelig sikker på at dette argumentet er gjemt bak økonomiske motiver. Men det kan man jo ikke si, så det er jo mye bedre å snu det om at dette er noe som gagner studentene. 

Det stemmer ikke. Jeg har spurt lærerne på Universitet i Sørøst-Norge og de kan avkrefte dette.

[missmcbeal]

12 timer siden, Serafin skrev:

 

 

Det stemmer ikke. Jeg har spurt lærerne på Universitet i Sørøst-Norge og de kan avkrefte dette.

Tror du de tørr å si noe annet? Eller at de vil si det som det er, at de foretrekker at de har færre tekster å rette? Selvfølgelig ønsker de jo å heller rette 15 oppgaver enn 40. Det er jo gjennomgående med gruppearbeid hele tiden. Man burde kunne avgrense dette og ha det mye sjeldnere, eller kunne velge selv om man vil levere individuelt. Hadde det liksom vært en sjelden gang så kunne jeg kanskje kjøpt arbeidslivsargumentasjonen, men gruppearbeid gjøres nok av mer praktiske årsaker.

På UiB hadde vi som sagt bare individuelle. Vi var mye mindre klasser og da var det også færre å rette. I de tilfellene vi var store klasser, så husker jeg at noen ganger at foreleserne fordelte rettingen mellom seg. Var jo ofte flere undervisere i et fag. De virker å ha det godt planlagt. 

De kunne løst mye av problematikken. Vet f.eks. i det ene faget vi har nå med gruppeinnlevering, så er vi kanskje mellom 60-70 oppmeldte. Læreren skal bare godkjenne, ikke-godkjenne, men det blir jo mange oppgaver å lese igjennom likevel.