Brudens far-ikke velkommen!

[Barbie]

Vi er så i tvil om vi skal be min far til bryllups-festen vår.

Han er alkoholliker,og jeg kan nesten ikke huske og ha sett ham edru!

Vi har veldig liten kontakt med ham,og jeg har ikke engang fortalt ham at jeg skal gifte meg.

Det hadde vært greit nok om han bare hadde klart å oppføre seg,men jeg kjenner ham!

Overalt lager han krangel og kvalme,og er fullstendig motbydelig når han er full.

Han er høyrøstet,skal bryte håndbak,og er ellers lite Ok...

Vi skal gifte oss utenlands,og en av grunnene til dette er at jeg ikke orker og la ham følge meg opp kirkegulvet. Det er ikke sikkert han hadde husket og møte opp engang!

Vi skal altså ha en sammenkomst for venner og familie når vi kommer hjem,problemet er bare om vi skal be ham?

Jeg vet det blir bråk,men han er tross alt min far.

Hva skal vi gjøre?

Jeg kommer til å få dårlig samvittighet hvis han ikke blir bedt,men jeg vet også at han kan spolere alt.

Det må også nevnes at vi ikke har hatt så god kontakt etter at jeg ble voksen,jeg orket til slutt ikke mer av tullet hans.

Noen som har erfaringer eller gode råd?1212[ Dette Innlegg er endret av: ismen den 2002-03-07 02:05 ]

[Gjest KristinK]

Hei hei!

Trist å lese. jeg har selv hatt en alkoholiker som far, så jeg vet hvor mye tull og frustrasjon det kan innebære.

Dette her blir såpass personlig, at jeg sender deg en privat melding så kan vi diksutere dette der. Du kan også sende meg en mail...

12

[syttifire]

Eg har det akkurat på samme måte. Har ein alkoholiker til far. Han blir ikkje invitert. Eg bestemte meg i går for det. Og er egentlig ikkje så lei meg for det heller!!

Det er min og samboeren min sin dag. Vi vil ha med oss folk som vi liker og kjenner. Eg kjenner ikkje far min. Han flytta når eg var 11 og vi var på besøk i feriar ol, men på dei siste 5-8 åra, så har eg sett og snakka med han 2-3 gonger. Og no har han fått alkoholslag, så han hugser ingenting, og må ha hjelp til det meste.

Men eg forstår at du synst det kan vere vanskelig

12

[Gjest KristinK]

Jeg kan skissere det jeg skrev i en privat melding til ismen.

Jeg har som sagt selv hatt en alkoholisert far, men han døde for 2 år siden. Etter at han døde får man et helt annet perspektiv på ting, og selvom vi ikke hadde noe godt forhold angrer jeg i dag på alt jeg ikke sa og gjorde. Og jeg vet med meg selv at hadde vi utelatt min far i bryllupet vår (om han hadde levd) hadde jeg angret i ettertid. Selvom det kan være aldri så vanskelig å bestemme seg for dette er mitt råd til dere at faren bør bes. Han er tross alt faren deres, og dere vil nok angre i ettertid om han ikke er der. Selvsagt kan det være vanskelig med tanke på alkoholen, men hva med å bruke drikkebonger? Da hindrer man at alle blir for beruset. Dessuten er det faktisk slik at de aller fleste alkoholikere lar være å drikke i slike sammenhenger. En alkoholiker vil gjerne skjule sitt problem, og blir man skikkelig beruset i et bryllup gjør man alt annet enn å skjule problemet.

Bare noen tips fra ei som ser saken fra en annen side, nå i etterkant!12

[Gjest gjest 0]

Vanskelig situasjon!

Jeg tror som KristinK sa at ber man han ikke kommer man til å angre. Og det er jo ikke noe man vil. Men hvis man vet at han ikke klarer på styre seg selv om han er i et bryllup forstår jeg godt at man ikke vil ha han der. Hva med å snakke med han? Er det en mulighet? Kanskje man kan si at han ikke er velkommen i bryllupet hvis han drikker der? Da kan han jo velge selv om han ønsker å være der for datteren sin eller ikke. Det kan være lurt å si at det betyr mye for deg at han kommer. Det er jo verdt et forsøk... Det kan kanskje være lurt å aliere seg med onkler/brødre/venner som kjenner faren deres som kan ta seg diskret av han hvis han skulle lage noe bråk.

Hvis man derimot aldri har hatt kontakt med faren sin synes jeg ikke man trenger å be han i selve bryllupet. Man kan godt si ifra at vielsen er da og da slik at han kan kommet dit hvis man vil. Jeg vet iallefall at min søster ikke ville invitert sin far i sitt bryllup den gang det skjer!

Vet ikke om dette hjalp, men jeg hadde ikke hatt hjerte til å ikke gi han en sjanse...12

[Fakse]

*

Endret 30. april 2008 av Fakse

[Gjest Anonymous]

Jeg synes dere skal la være og be ham,det ville jo vært leit hvis han ødela festen.

I et ederu øyeblikk vil han nok skjønne dette.

[Gjest Solgløtt]

Det går ikke an å snakke fornuft med en alkoholiker!

Far til min samboer har vært alkoholiker i 25 år. Han har lovet bot og bedring utallige ganger, men det skjer aldri. De siste 8 år har vi bare hatt sporadisk kontakt med han. Vi har selv barn, og vil ikke utsette dem for alle skuffelsene min samboer gjennomgikk som barn.

Nå er han skikkelig syk, 3 blødende mavesår og kreft i lunger og tynntarm, og har ikke lenge igjen å leve. Men det forandrer ingenting. Vi besøker han, og sørger for at han har det bra, men han er ikke velkommen i vårt bryllup 4. mai. Dette høres sikkert brutalt ut, men han har selv valgt den veien han har gått. Jeg tror ikke min samboer kommer til å angre på at faren ikke var i bryllupet, dette er vår store dag! Vi har t.o.m. diskutert mulighetene for at han faktisk kan dø akkurat ved de tider, men bryllupet utsettes ikke!

Vet jeg sikkert får mange i mot meg nå, men akkurat dette med barn av alkoholikere, er en grusom ting!

[Gjest Anonymous]

Ikke inviter ham og forklar ham hvorfor!

Lykke til m brylupet!

[june2002]

Hei ismen!

Dette er så vanskelig! Jeg har ikke noen alkoholikere av mine aller nærmeste, men mine foreldre har arbeidet en del med alkoholikere... Jeg har snakket og hørt en del som har samme erfaring som KristinK; at når noen går bort eller når du blir (meget) eldre, så får man et annet perspektiv, og og får et helt annet syn på saker og ting. Men samtidig så vet jeg om noen som har bedt alkoholikere i bryllup, der det blir masse styr og hele dagen ble ødelagt. Og jo nærmere det er brueparet, dess mer sårende er det.

Min innstilling til livet er at man ikke skal godta alt fra sine nærmeste, man skal ikke inkludere de i alt bare fordi de er i slekt; men det er så vanskelig... for en tenker alltid på det at man en gang skal angre. Tenker litt på det samme med de som har fedre/mødre som er og har vært aldri tilstede; det er noen som ikke ber de foreldrene heller.

Men så er det jo slik at man ikke skal generalisere; noen alkoholikere klarer å "skjerpe seg" litt, og ikke lage for mye kvalme. Nei, uff jeg tror du ikke ble så mye klokere... håper det går bra med deg samme hva du velger

[Gjest Anonymous]

En datter (16-17år) til en alkoholiker i familen sa følgende da faren døde (p.g.a. sitt alkoholforbruk): "Det er bedre å ha en død far, enn en full far". Stadig møtte hun sin fulle far på byen når hun var ute sammen med venner - det var slettes ikke noe hyggelig for en ung-jente.

Jeg ville ikke invitert faren i bryluppet, han er voksen, og får stå til ansvar for sine handlinger!

Lykke til.

[Tussilago]

Faren min er også glad i det sterke men vi har ikke tenkt tanken på å ikke be ham i bryllupet vårt. Han er av den typen som ikke blir dritings i sånne lag så det stiller seg jo litt anderledes. Hvis han hadde laget masse kvalme vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Kanskje forklart ham at jeg gjerne skulle bedt ham men var så redd for at han skulle lage masse bråk og at det hadde vært så innmari flaut. Hvis du ikke kan huske å ha sett ham edru så er han vel temmelig inndrukket og klarer sannsynligvis ikke å styre seg dersom han har sjansen til å drikke det han vil. Nei dette er ikke så lett, tror du burde snakke med ham og høre hva han mener om dette. Fortell ham hvor jævelig det er hvis han lager kvalme for deg denne dagen som skal være en fest for dere som skal gifte dere, og spør ham om han klarer å holde seg på matta. Du kjenner ham jo best og vet nok hva som er best for dere.

Lykke til, håper det ordner seg til det beste for alle parter.

[Gjest KristinK]

Det er godt å høre at folk støtter opp om dette innlegget og at folk engasherer seg litt i dette.

Dette er et uhyre vanskelig tema som desverre blir snakket veldig lite om. Når man står midt oppi situasjonen selv er det ikke alltid like enklt å se klart på ting, men det kan man lettere gjøre i ettertid. Jeg tror det viktigste er å prøve å se for seg hvordan man vil takle dette senere også. Hvis man tror at man vil angre på å ikke ha bedt ham i bryllupet, ville jeg bedt ham. Ikke så lett å sette seg inn i den situasjonen nå, men i ettertid er det en vond følelse å angre på slike ting.

Og til anonym med det utsagnet fra den datteren; det er slik man kan føle det med en gang! Jeg har aldri følt slik lettelse som da faren min døde. År med vonde følelser var endelig over! Men det var en kortvarig følelse! Nå savner jeg ham og skulle ønske vi hadde hatt mulighet til å skvære opp mellom oss. Det kan deror være skummelt å ha en slik holdning. Plutselig får man et annet syn på ting, da kan situasjonen bli mye værre å takle. Selv hadde jeg det mye værre 1 år etter han døde enn de første månedene etter han døde! Det høres sikkert rart ut, men når man får ting på avstand ser man på det på en helt annen måte.

Lykke til iallfall ismen, og velg det dere føler er riktig for dere!12

[La Guapa]

Synes synd på deg som har havnet i en sånn vanskelig tap-tap situasjon.Uansett hva du velger blir dette vanskelig.Av hensyn til deg selv,din samboer og de øvrige gjestene bør du kanskje ikke ha faren din i bryllupet.Dette er trist,men det må være værre å sitte på nåler fordi du er redd for hva han skal finne på.

Varme klemmer til deg fra Pusseluskan

[Gjest Anonymous]

Dette har kanskje ikke noe med alkohol å gjøre, men du sa at dere skal gifte oss utenlands, og en av grunnene til dette er at du ikke orker og la ham følge deg opp kirkegulvet. Men kjære deg, nå er det år 2002! Du trenger ingen å følge deg opp kirkegulvet! Hvorfor skulle vi moderne kvinner følge gamle tradisjoner, hvis det ikke passer for oss? At faren følger bruden opp kirkegulvet er en skikk fra gamle tider, når kvinnene var mannens eller farens eiendom. Her skiftes "eierrettigheten" fra faren til brudgommen. Hvorfor i alle verden skulle du gjøre dette, selv om dere giftet dere i Norge?

[Gjest Anonymous]

Er 100% enig med deg. Forresten er det en amerikansk bryllupskikk, ikke norsk eller skandinavisk. Tradisjonelt har brudeparet gått opp kirkegulvet sammen i nord-Europa.

[Barbie]

I vår familie er det vanlig at faren følger datteren opp,slik har det også vært i andre bryllup som jeg har vært i..

Det spiller egentlig ingen rolle lenger heller,vi har bestemt oss for å ikke be ham.

[~~Turte~~]

dette var akkurat som å lese sin egen historie. Min far er også alkoholiker og har vært det så lenge jeg kan huske. Opp igjennom oppveksten har jeg aldri hatt spesiell god kontakt med ham, selv ikke engang da jeg bodde hos ham( mine foreldre er skilt) Jeg kom til et punkt hvor jeg sa til meg selv at: "nå har jeg higet etter oppmerksomheten hans i 23 år, og har fortsatt ikke fått den. Bli voksen!!" Det er sårt, for jeg føler meg fortsatt som en liten unge som lengter etter pappaen sin. det som virkelig fikk begeret til å renne over for meg, var at han ikke var inntr. i å se sitt nyfødte barnebarn, enda hun satt i bilen på utsiden "NULL inntr". Det høres kanskje ut som om jeg straffer ham, men jeg tenker heller på å skåne meg selv. Orker ikke flere skuffelser... Jeg valgte å utelate ham fra bryllupet. Vet heller ikke om han vet jeg skal gifte meg.og tror heller ikke om han hadde dukket opp hadde han gjort det.

Lillebroren min har fått den æren av å følge meg opp kirkegulvet og jeg er tilfreds med det.

Kanskje angrer jeg, kanskje ikke- Uansett skal INGEN få ødelegge vår store dag....12

[Gjest Anonymous]

Er litt enig med at det er rart at voksne kvinner som bor sammen med kjæresten sin og kanskje har barn, får faren til å følge opp kirkegulvet. Det er på en måte litt komisk å følge gamle tradisjoner som ikke engang hører hjemme her men kom til Norge under 100 år siden. Jeg synes det er mye vakrere at brudeparet går opp sammen, det symboliserer at de er sammen i dette, har bestemt seg om dette sammen og at ingen skal "gis bort."

Trine

[Gjest Anonymous]

jeg vet akkurat hvordan du föler det! Jeg har nå - nesten - bestemt meg for å ikke be pappa i bryllupet (8.feb.2003) Jeg pratet mye med min bror om dette og vi kom sammen fram till att vi skyller mamma mye mer en pappa og om hun kjenne seg ille till mods for att han kommer - da skall han ikke komme.

Jeg har ikke sagt noe til ham enda, men jeg må jo si noe........har tenkt å filme bryllupet og sette ut kameraer på bordene så att det fins masse "dokumentasjon" og så kan han se på det etterpå:-) Vi gifter oss også i utlandet og jeg orker ikke en hel helg med ham...... suck! Mitt råd till deg er : Fölg hjertet! Vill du ikke att han skall komme så skall han ikke komme - det er din dag og ingenting skall ödelegge det - ihvertfall ikke angsten over hva pappa kommer til å gjöre efter en drink!!!

Lykke till, vennen. Go - kjamiz Chrisse