Hindret av partner?

[Gjest Anonymous]

Er det noen her som er blitt hindret i å ta utdanning eller jobb av sin partner? Og hvordan ville dere eventuelt reagert om dere kom til å oppleve det?

[glaciera]

Mener du fysisk holdt tilbake :o ?

Mnei, ikke direkte hindret, men hadde jeg ikke vært godt gift ville jeg nok helt sikkert gått inn for noen nye og lengre utenlandsoppdrag.

Det er for meg dels et spørsmål av hva som betyr mest; mannen eller karrieren. Dels kommer det veldig an på hva grunnen er til at partner setter foten ned. Der finnes det gode og dårlige grunner.

Hvis han vil "nekte" deg (det ER et fritt land, du kan la være å finne deg i det!) en karriereutvikling som du virkelig virkelig ønsker deg og ikke har noen veldig gode grunner for det - som at det du vil er livsfarlig og du er gravid med hans barn el.l. - så må du jo gå noen ærlige runder med deg selv og vurdere om han bryr seg om deg eller egentlig bare seg selv...

[Cherie]

Lar du deg holde tilbake på det du virkelig virkelig vil kommer det nok til å prege deg fremover i livet. Kan bli liggende som et uromoment. Med godvilje kan man få til mye..selv med mann, hudn og barn

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner ei jente som etter vgs ble med sin kjære til en annen by for at han skulle ta ferdig utdannelsen sin. Hun jobba & betalte husleie så han slapp studielån. Han skulle gjøre det samme for henne når han var ferdig utdanna. Et år etter at han var ferdig utdanna ble det slutt mellom dem.

[Gjest Anonymous]

Tror jeg hadde blitt ganske skuffet dersom partneren min hadde hindret meg i å ta jobb/utdannelse (er vel noe han ikke kunne ha gjort). Det er jo selvfølgelig forskjell dersom det er barn inne i bildet, eller forlovet/gift. Men dette bør en jo tenke på før en kommer så langt...

Kjæresten min er i utlandet og studerer og har 2-3 år igjen. Jeg visste han skulle utenlands før vi ble sammen, så jeg visste hva jeg gikk til. Kunne aldri tenkt meg å ødelagt for han og sagt jeg ville han skulle bli hjemme. Det hadde jo bare endt med at det ikke hadde blitt noe forhold. Dessuten vil jeg selvfølgelig at han skal gjøre det han vil når det gjelder utdanning, det er jo dette som er fremtiden hans. Selvfølgelig er det ikke noe idealsituasjon, men dersom det er ment til å bli oss så kommer vi oss nok gjennom dette. Jeg tror heller aldri han hadde nektet meg å dra utenlands eller ta jobb i en annen by. Ville heller satse på at han hadde blitt med utenlands ersom det var aktuelt senere. :-)

Det er selvfølgelig annerledes når en begynner å slå seg til ro, og en tenker på stifte familie osv. Da bør jo en avklare sånt. En må jo prioritere det som er viktigst. Men ser ikke helt problemet med å prioritere både kjæreste og jobb/studier dersom en ser en fremtid sammen på samme stedet senere.

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner ei jente som etter vgs ble med sin kjære til en annen by for at han skulle ta ferdig utdannelsen sin. Hun jobba & betalte husleie så han slapp studielån. Han skulle gjøre det samme for henne når han var ferdig utdanna. Et år etter at han var ferdig utdanna ble det slutt mellom dem.

At det går an.. hvis dette er sant, så sier jeg bare stakkars jente som var så naiv. Håper hun lærte av det.

[Nøkle]

Jeg er ferdig med min utdannelse (foreløpig), men flytter gjerne med min kjære for at han skal få den utdannelsen han vil. Selv om jeg kan få fast jobb der vi bor nå, så synes jeg han må få samme mulighet som jeg hadde til å velge den utdannelsen han har mest lyst på, uten å måtte velge mellom meg og utdannelsen. Dette innebærer da ikke å flytte til utlandet, vet ikke helt hvordan det hadde blitt da.