Virker som alle mødre synes de er fantastiske mødre.

[AnonymBruker]

Det gjør ikke jeg. Tvert imot er jeg ofte kritisk til meg selv som mamma. Stiller ofte spørsmål til meg selv som mamma, og føler at alt ikke sklir så lett og naturlig som mange fremstiller det som. 

Det er mye jeg har synes har vært tøft og vanskelig opp gjennom årene, og ennå, nå som de er tenåringer. De utfordringer barna møter på ligger alltid som en tung sekk over skuldrene mine, og jeg lurer bestandig på om de kunne ha sluppet lettere unna dem om jeg hadde vært en bedre mamma. Gitt dem mer styrke, lært dem mer, gitt bedre råd, vært et bedre forbilde. 

Mitt beste kvalitetsstempel som mamma er vel barna mine. Det er greie barn. Høflige, hjelpsomme og med godt hjerte for andre. Så det er jo ikke slik at jeg kan ha feilet totalt... men jeg lurer ofte på denne mamma- selvsikkerheten så mange andre gir utrykk for. At alt faller så naturlig for dem, og at det er enkelt å være en fantastisk mamma. 

Er det virkelig slik, eller er det bare veldig tabu å innrømme at det ikke bestandig er enkelt å være en fantastisk mamma? Tabu å innrømme at man feiler, tviler og sikkert kunne vært en bedre mamma til tider? 

Anonymkode: c06cb...a36

[AnonymBruker]

Har aldri vært en fantastisk mor. Har gjort mitt beste og ofte følt det ikke er nok. Men nå er barna voksne og mener selv de har hatt det flott, selv om de har en ikke helt A4 mor. Og da regner jeg med, jeg er en helt OK mor.

Anonymkode: dd98c...849

[absinthia]

Neida, de fleste er både usikre og går rundt med evig dårlig samvittighet. Det kommer ikke akkurat frem på Facebook, men de pleier gjerne å gi uttrykk for slikt til oss som jobber i barnehagen, innimellom. - Vi ser jo folk, når de er på den mest slitsomme tiden av døgnet, med slitne barn som skal hjem, middag som skal lages og aktiviteter som skal nås.

Som fembarnsmor selv, pleier jeg å vise til at barn både er forskjellige og at «godt nok» er et viktig begrep. 

Endret 6. oktober 2018 av absinthia

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det gjør ikke jeg. Tvert imot er jeg ofte kritisk til meg selv som mamma. Stiller ofte spørsmål til meg selv som mamma, og føler at alt ikke sklir så lett og naturlig som mange fremstiller det som. 

Det er mye jeg har synes har vært tøft og vanskelig opp gjennom årene, og ennå, nå som de er tenåringer. De utfordringer barna møter på ligger alltid som en tung sekk over skuldrene mine, og jeg lurer bestandig på om de kunne ha sluppet lettere unna dem om jeg hadde vært en bedre mamma. Gitt dem mer styrke, lært dem mer, gitt bedre råd, vært et bedre forbilde. 

Mitt beste kvalitetsstempel som mamma er vel barna mine. Det er greie barn. Høflige, hjelpsomme og med godt hjerte for andre. Så det er jo ikke slik at jeg kan ha feilet totalt... men jeg lurer ofte på denne mamma- selvsikkerheten så mange andre gir utrykk for. At alt faller så naturlig for dem, og at det er enkelt å være en fantastisk mamma. 

Er det virkelig slik, eller er det bare veldig tabu å innrømme at det ikke bestandig er enkelt å være en fantastisk mamma? Tabu å innrømme at man feiler, tviler og sikkert kunne vært en bedre mamma til tider? 

Anonymkode: c06cb...a36

Syns ikke folk beskriver seg selv som fantastiske mødre. Derimot har alle så utrolig høflige, hjelpsomme og flotte barn som ikke gjør noenting galt. Lurer på hvordan det har seg. 

Anonymkode: 86f5c...fd5

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Syns ikke folk beskriver seg selv som fantastiske mødre. Derimot har alle så utrolig høflige, hjelpsomme og flotte barn som ikke gjør noenting galt. Lurer på hvordan det har seg. 

Anonymkode: 86f5c...fd5

Jeg tenker at jeg har vært ganske heldig med personligheten på mine barn, og ikke minst med at vi har en flott familie, der høflighet, hjelpsomhet og omtanke er naturlig. Det har de vokst opp med, og det er det de anser som normalt. Men mine barn gjør definitivt også gale ting!

Når jeg sier at de er høflige, hjelpsomme og greie, så mener jeg som "i bunn og grunn". Merkelige og til tider litt ulydige påfunn, at de kan vise både stahet og sinne, smelle litt med dører, og at det til tider er behov for skjenn, ja det er det også!

Noen påfunn kan vi i etterkant le oss skakke av, selv om jeg som mor der og da fortvilte (som da ene gutten malte halve ytterdøren, samt lot det renne maling utover hele trappen to dager før vi skulle ha visning da han var 6 år, eller da han spikret fast alt fra sokker til pyntegjenstander på terrassen), og andre ganger har de etter tur måtte gå karnossagang for å si unnskyld for alt fra å ha tatt ting fra venner til å ha oppført seg slemt mot noen.

At de - i bunn og grunn - er høflige, hjelpsomme og greie betyr ikke at de aldri har gjort eller gjør feil, men at de ikke er vonde, vrange eller så selvgode og frekke at det er umulige å gi tilsnakk og rettledning. Jeg antar at det er dette de fleste mener med at de har greie barn. 

Men jo, jeg synes veldig mange fremstiller seg selv som fantastiske mødre. Ikke minst som svært kritisk til andre mødre. Noe som også viser stor selvgodhet i forhold til hvordan de betrakter seg selv som mødre. 

Anonymkode: c06cb...a36

[AnonymBruker]

Jeg ser dette omtrent daglig her på kg. Mødrene er så flinke omsorgspersoner og den beste dor barnet osv. De er helt fantastiske, mens far som de har valgt å få flere barn med plutselig har blitt psykopat og ikke egner seg til å ha kontakt med barna sine i det hele tatt. Iallefall ikke uten tilsyn.

🤮

Anonymkode: 386ac...2c8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ser dette omtrent daglig her på kg. Mødrene er så flinke omsorgspersoner og den beste dor barnet osv. De er helt fantastiske, mens far som de har valgt å få flere barn med plutselig har blitt psykopat og ikke egner seg til å ha kontakt med barna sine i det hele tatt. Iallefall ikke uten tilsyn.

🤮

Anonymkode: 386ac...2c8

Maskefall er relativt "vanlig" ( ved rette typen ) ved store livshendelse-som en graviditet.

Anonymkode: 19864...a2e

[AnonymBruker]

Jeg lurer nesten daglig på hvordan jeg har fått så fine unger, men det håper jeg jo de fleste foreldre tenker. Jeg synes ikke jeg er hverken bedre eller verre enn andre foreldre, selv om jeg sikkert kan peke på ting hos oss som har gitt utslag hos ungene, både positivt og negativt, og det samme hos andre familier; man er jo forskjellige.

Jeg er spent på hvordan neste fase blir, eldste er tenåring om ikke lenge. Hun er den som er minst lik meg så det blir interessant å se hvordan hun utvikler seg. Lillesøster kjenner jeg meg mer igjen i, håper hun får litt mindre løsrivelsestrang enn jeg hadde (jeg vil ikke at hun flytter ut når hun er 16 slik jeg gjorde).

Anonymkode: 29781...8a2

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt ikke vært noen fantastisk mor i det hele tatt. Har gjort mine feil ja. Jeg er blitt bedre etter hvert da, heldigvis. 

Anonymkode: 2b822...c8a

[Jadzia]

Jeg finnes ikke perfekt som mamma. Jeg vet ungene har det bra, at de får alt de trenger, er omgitt av kjærlighet osv. Og jeg har to veldig trygge og flotte unger. Men stiller stadig spørsmål til hvordan jeg håndterer ting, reagerer osv. Tenker det er sunt og fornuftig og jeg.

[AnonymBruker]

Har nok ikke vært en perfekt mor, en ungene som nå er voksne har blitt høflige velfungerende mennesker som mener de har hatt en bra oppvekst så da er jeg fornøyd.

Har forøvrig merket meg at de som anser seg som perfekte foreldre er de som har de mest ufordragelige drittungene.

Anonymkode: b8210...5e9

[AnonymBruker]

Jeg er jevnt over en ålreit mor, og vesla er jevnt over en bra unge. Vi har begge våre stunder der vi burde gjort ting annerledes, og lærer av våre feil etter hvert som vi gjør dem.

Anonymkode: 7daa2...64d

[AnonymBruker]

Nei, ikke her. Er konstant usikker, redd og bekymret. Hva gjør jeg galt? Dette burde jeg håndtert annerledes. Nå gjorde jeg noe dumt. Jeg kommer til å ødelegge barnet mitt. Det er min skyld at barna ikke sover. Barna hadde hatt det bedre uten meg. Hver dag hele tiden tenker jeg på disse tingene. 

Anonymkode: 54845...bd1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har aldri vært en fantastisk mor. Har gjort mitt beste og ofte følt det ikke er nok. Men nå er barna voksne og mener selv de har hatt det flott, selv om de har en ikke helt A4 mor. Og da regner jeg med, jeg er en helt OK mor.

Anonymkode: dd98c...849

Det er dette jeg tenker også, at jeg er en helt ok mor. At jeg er mer takknemlig for at barna ser ut til å skikke seg vel, enn at jeg tenker at jeg har gjort en så fantastisk jobb som mamma. Kan til og med tenke "Takk og pris for at de er så bra, til tross for at jeg er moren deres!" 

For jeg er ikke en helt A4 mamma heller. Jeg er (for?) kreativ og impulsiv. Handler ofte før jeg tenker. Befinner meg til tider i min egen kreative "boble". Er ikke bestandig så opptatt av hva andre synes er rett og riktig. Så lenge man ikke er slem mot andre synes jeg det er ok å gå sine egne veier. Jeg synes det er langt viktigere å være tro mot seg selv, sine ønsker og sin personlighet enn å gjøre "det alle andre gjør". Det oppfordrer jeg barna til også. 

Jeg håper mine sier det samme som dine når de blir voksen! 

Anonymkode: c06cb...a36

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, ikke her. Er konstant usikker, redd og bekymret. Hva gjør jeg galt? Dette burde jeg håndtert annerledes. Nå gjorde jeg noe dumt. Jeg kommer til å ødelegge barnet mitt. Det er min skyld at barna ikke sover. Barna hadde hatt det bedre uten meg. Hver dag hele tiden tenker jeg på disse tingene. 

Anonymkode: 54845...bd1

Dette synes jeg du burde snakke med noen om. Vi har alle våre stunder der vi føler oss som tidenes jævligste mamma, men ikke hele tiden, hver dag... For meg høres dette ut som depressive tanker. Kan du ta det opp med legen din, helsesøster eller noen?

Anonymkode: 7daa2...64d

[AnonymBruker]

Ja og at de tror de er så deilige at de kan filme fødselen, dele alt til offentligheten. Kle seg som en fit 17 mens de har melkesprengte pupper som tyder ut i alle kriker og kroker. Mens de har på seg disse stramme og små plaggene bare en uke etter fødsel, de poserer stolt over hvor deilige de tror de ser ut med en vanlig kropp som normalt forfaller etter en fødsel. Det burde plinge i hodet og når man har satt barn til verden så burde man legge fra seg likes og umodent oppmerksomhetssyndromet. Skulle tro de hadde nok med kællen og ungen, men det er visst ikke bra nok. Da de har et behov for å være utro.

Anonymkode: 4e20c...225

[Gjest BearMama]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja og at de tror de er så deilige at de kan filme fødselen, dele alt til offentligheten. Kle seg som en fit 17 mens de har melkesprengte pupper som tyder ut i alle kriker og kroker. Mens de har på seg disse stramme og små plaggene bare en uke etter fødsel, de poserer stolt over hvor deilige de tror de ser ut med en vanlig kropp som normalt forfaller etter en fødsel. Det burde plinge i hodet og når man har satt barn til verden så burde man legge fra seg likes og umodent oppmerksomhetssyndromet. Skulle tro de hadde nok med kællen og ungen, men det er visst ikke bra nok. Da de har et behov for å være utro.

Anonymkode: 4e20c...225

Wow. Det der var som å lese dagboken til en 12 år gammel sinna jente....

Jeg hadde ingen behov for en fødevideo offentliggjort på sosiale medier, menjeg postet stolt noen bilder av meg og mannen på trilleturer og i parken. Og jeg gikk kledd i akkurat samme klærne som før jeg ble gravid. Det vil si skinny jeans og mye lette sommerklær siden det var sommer og varmt. 

Har da ingenting om å gå rundt å føle seg «deilig». Det er meg, min kropp og min garderobe uavhengig om jeg har født en unge eller ikke.

[Gjest BearMama]

Til emnet.

Det finnes ingen perfekte mødre. 

Jeg har vært veldig trygg i morsrollen hittil og har en velfungerende og glad gutt som av og til tilter i sekundet vi skal ut døren og vi har dårlig tid. Og jeg har hevet stemmen ved noen anledninger når han for n’te gang ikke hører på meg eller vurdert å hoppe ut av vinduet fordi han ikke vil sove for 4. natten på rad og jeg er i ferd med å bli gal av søvnmangel..

Jeg holdt på å miste han på gulvet da han var nyfødt da jeg skulle legge han på stellebordet(phu), dunket hodet hans i en cafévegg da han var noen måneder gammel, klort han ved et uhell ved påkledning eller lek og andre småting. 

Hadde selvsagt kunne vært foruten noen av de tingene, men det er en skarp læringskurve, spesielt i starten som nybakt mor.

Men jeg er veldig trygg som mor. Jeg føler at oppdragelsemetoden min er god og jeg forholder meg som oftest veldig rolig og avbalansert selv når ungen trykker på alle knappene mine. Jeg er ikke den som blir oppjaget, stresset, kjefter eller mister besinnelsen uten at jeg skal si at det aldri kommer til å skje, spesielt når ungen kommer i tenårene. 

Jeg sammenligner meg ikke med noen andre. Det tror jeg også er sunt. At jeg er som jeg er og såfremt jeg har noenlunde sunne verdier, moraler og fremgangsmåte så er det godt nok. 

Jeg er ikke perfekt. Men jeg vet at jeg er en god mor. Jeg elsker sønnen min, jeg tror på å se ting fra et barns perpektiv og jeg tror på trygge og faste rammer, at man er konsekvent og tør å sette grenser og veilede barnet fremfor trusler og kjefting.

 

Endret 7. oktober 2018 av BearMama

[Lidis88]

Nå har jeg bare en baby, så vanskelig å kommentere hvordan det blir når det kommer til oppdragelse. Likevel må jeg si at jeg tror det er veldig viktig å være snill med seg selv mtp vurderingen av hvilken mamma man er. Jeg syns ikke man skal kritisere seg selv/få dårlig selvtillit hver gang man gjør noe "feil", det er det ingen som tjener noe på (men man kan selvsagt lære av det!) Jeg vet at jeg ikke er en perfekt mamma, men jeg vet at jeg er rimelig fornuftig, prøver å lese meg opp/spørre mer erfarne foreldre om hjelp dersom jeg trenger det og gjør det jeg tror er best for baby, pappaen og meg selv. Jeg ønsker ihvertfall ikke å bli en sånn person som kritiserer andre foreldre, og liksom er "bedre" enn andre. Jeg tror ganske bestemt at de fleste foreldre er ganske fantastiske foreldre, selv om det er mange veier til rom 😊

[AnonymBruker]

I følge KG er jeg en elendig mamma.

jeg har bilder av barnet vårt, både på insta, Facebook og ja- jeg snapper og! På my story til og med.

jeg gir barnet lørdagsgodt, selv om hun bare er 2 år! Hun kan til og med få sjokolade/kake/is, midt i uka, hvis det er besøk, vi er på besøk el. Eller at jeg bare føler for å muntre oss opp litt. 

Hun har fått smarties.

hun får se TV og se på og spille på mobil.

men! Jeg gir masse masse kjærlighet, kos, oppmerksomhet. Jeg ligger alltid ved siden av henne til hun sover trygt. Jeg klemmer og koser og elsker henne uendelig. Håper det vil veie opp.

 

Anonymkode: a6439...8cb