Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #1 Skrevet 19. mars 2005 Jeg ble litt irritert. Fikk en telefon fra ei barndomsvenninne. Som vanlig begynte jeg samtalen med å spørre hvordan de har det fordi jeg regner det som en vanlig høflig spørsmål.Men hver gang jeg spør det der fra henne så får jeg et slag i trynet. Hun vet at jeg har hatt et vanskelig liv og at vi sliter økonomisk, likevel gjør hun ikke annet enn å skryte. Hun og hennes samboer har ingen utdanning utenfor vidregående skole, i mens vi har begge lang universitets utdannelse, de har ingen barn vi har 3. I dag da hun ringte fortalte hun meg at hun var på ferie på fjellet akkurat (hun vet at vi ikke har hatt mulighet til å dra på ferie i årevis) så forteller hun meg at de har nettopp fått lån til egenbolig med svømmebaseng i hagen. Det er ikke det at hun sier det, men også måten det blir sagt på. Jeg har jo litt jeg kunne ha skrytt av også for eksempel barna mine og jobbene våre, men det gjør jeg ikke, jeg gjør det ikke fordi jeg syns det er stygt, spesielt når jeg vet at hun går og ønsker seg barn. Jeg snakker heller ikke om utdannelsen min eller mannen min sin fordi jeg bare syns ikke man skal oppføre seg sånn. Istedet sitter jeg der i telefonen og sier: Næmmen så fint at dere får enebolig (selv om dere ikke har barn og vi bor i en treroms i blokk), oi så koselig at dere har kommet dere på ferie (for det vil jo jeg slett ikke). Det i parantes sier jeg forresten ikke. Jeg syns det er så stygt av henne hvorfor gjør hun dette mot meg? Vi hadde en ganske konkurrerende vennskap når vi var barn, men jeg er ikke sånn lenger :veldigsur:
Gjest Melk Skrevet 19. mars 2005 #2 Skrevet 19. mars 2005 Har du vurdert å spørre noen om dere kan få låne en hytte? Vi har hytte, og den lånes ut til venner og familie stadig vekk.
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #3 Skrevet 19. mars 2005 Har du vurdert å spørre noen om dere kan få låne en hytte? Vi har hytte' date=' og den lånes ut til venner og familie stadig vekk.[/quote'] Vel foreldrene mine har en som vi kan bruke når vi vil... men det var ikke mitt poeng hvor ofte man kan dra på ferie, men at man ikke skal skryte.. Jeg begynner ikke å skryte til folk når jeg er på ferie, spesielt ikke hvis jeg vet at vedkommende skjelden har tid eller penger til en ferie... det er måten man sier det på, jeg sier ikke hvor jeg er hvis jeg er på ferie, om jeg ikke blir spurt om det. Det er liksom hva som passer seg.
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #4 Skrevet 19. mars 2005 Selvskryt bunner ofte i dårlig selvtillit, behov for bekreftelse og misunnelse. Tipper at hun innerst inne kanskje ville byttet til din utdannelse og dine barn....... Ikke så mye du kan gjøre, bortsett fra å jatte med. Jeg tok et slags "oppgjør" med venninnene fra bygda jeg kommer fra. De bor typisk i enebolig i en liten by uten spes. utdannelse, mens jeg bor i en knøttliten leilighet i Oslo og er fortsatt under utdannelse. Det er en evig kime til smågnaging og skryt fra bygdevenninnene. Til slutt sa jeg i fra at jeg respekterer deres valg og forventer en slags respekt for mine valg. Det er positive og negative sider ved begge valg, og vi kan godt diskutere dem på en saklig nivå. Men skryt og kritikk, gidder jeg ikke høre på. Det er blitt litt bedre nå da.....
Gjest Violetta Skrevet 19. mars 2005 #5 Skrevet 19. mars 2005 Har du tenkt på at hun sikkert gjør det fordi hun er misunnelig på at dere har tre barn? Det med å få barn er temmelig grunnleggende hos mange, og det kan godt være hun sliter veldig med at de ikke har barn. Vær glad for det du har. Misunnelse er ikke stort bedre enn skryt.
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #6 Skrevet 19. mars 2005 Nå hørtes det sikkert ut som jeg finner på unnskyldninger, men hun vet også at jeg har store kneproblemer og derfor har fått forbud mot slalom. Hun vet jeg elsker slalom, men likevel skal hun fortelle meg hvor deilig det er i skibakken...
Gjest Leola Skrevet 19. mars 2005 #7 Skrevet 19. mars 2005 Men hva skal man snakke med venninner om hvis man ikke skal nevne følgende: (fordi en har bedre jobb enn den andre) hus (fordi en har enebolig, mens en har liten leilighet) barn (fordi en har mens en sliter med å få) mannen (fordi en har en snill og hjelpsom mann, mens den andre har en drittsekk eller rett og slett er skilt) hytte (fordi en har og en ikke har) flotte ferier (fordi hun ene har 3 barn og dermed ikke råd til det) Som en annen her sier - misunnelse er like gale som skryt. Hvorfor ikke kunne glede seg litt over hverandre istedet?
Gjest Gjesta Skrevet 19. mars 2005 #8 Skrevet 19. mars 2005 Men hva skal man snakke med venninner om hvis man ikke skal nevne følgende: (fordi en har bedre jobb enn den andre) hus (fordi en har enebolig, mens en har liten leilighet) barn (fordi en har mens en sliter med å få) mannen (fordi en har en snill og hjelpsom mann, mens den andre har en drittsekk eller rett og slett er skilt) hytte (fordi en har og en ikke har) flotte ferier (fordi hun ene har 3 barn og dermed ikke råd til det) :enig_animasjon: Som en annen her sier - misunnelse er like gale som skryt. Hvorfor ikke kunne glede seg litt over hverandre istedet?
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #9 Skrevet 19. mars 2005 På meg virker det som om Gjest er skrekkelig hårsår.
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #10 Skrevet 19. mars 2005 Men hva skal man snakke med venninner om hvis man ikke skal nevne følgende: (fordi en har bedre jobb enn den andre) hus (fordi en har enebolig, mens en har liten leilighet) barn (fordi en har mens en sliter med å få) mannen (fordi en har en snill og hjelpsom mann, mens den andre har en drittsekk eller rett og slett er skilt) hytte (fordi en har og en ikke har) flotte ferier (fordi hun ene har 3 barn og dermed ikke råd til det) Som en annen her sier - misunnelse er like gale som skryt. Hvorfor ikke kunne glede seg litt over hverandre istedet? Ok, så er det sikkert mangel på oppfinsomhet da, men jeg er ikke sånn, jeg pleier faktisk å tenke på hva min venninne kunne bli missunnelig for og unngå å snakke om det av respekt til min venninne. Jeg syns missunnelse er normalt og det er ikke noe galt med det... Klart man blir missunnelig om noen har noe man ønsker seg mer enn noe annet. Det er menneskelig og alle gjør det alle blir missunnelige av og til. Jeg syns skryt er en mye verre ting for det er nesten som man ønsker å skape missunnelse og det syns jeg er en stygg tanke. Som sagt kunne jeg også ha skrytt, men vil ikke fordi det er uvennelig. Det jeg snakker med andre venninner om er vanligvis humoristiske episoder, menn "generelt" barna (men ungår å snakke om barna med barneløse venninner), snakker om husholdnings ting, mat(men ville ikke drømt om å snakke om mat med noen som har lite mat i Afrika for eksempel), vi snakker om ting vi har gjort og ikke gjort. Om jeg kjøpte et hus ville jeg ikke drømt om å rope høyt om det til enslige forsørgere som bor i leide leiligheter og har dårlig råd. Jeg syns man skal tenke litt over hva man sier til folk. Sånn er det bare.
Gjest Violetta Skrevet 19. mars 2005 #11 Skrevet 19. mars 2005 Det må da være anstrengende å ta så mange hensyn til andre når man prater! Dersom du virkelig mener at hun skryter for å skape misunnelse kan hun ikke være noen særlig god venninne! Kanskje du er inne i en litt dårlig periode akkurat nå? Skjønner det godt jeg, jeg selv skal ikke på noen ferie i år, mens alle rundt meg er i full gang med å planlegge med familien. Det kan være litt sårt i blant.
Gjest Porselen Skrevet 19. mars 2005 #12 Skrevet 19. mars 2005 Hvis vi ikke føler oss helt bra og skulle ønsket at vi hadde det annerledes, er det lettere å tolke venninnens prat som skryt. Da vil det såkalte skrytet få oss til å føle oss mindreverdig. Savnet etter egen ferie, savnet etter eget hus e.l. kan gjøre oss litt blinde for å glede oss på andres vegne. Hvis det blir lenge mellom hver samtale så kan det virke ganske voldsomt alt som har skjedd siden siste prat. Men jeg sier som et par andre, hva skal vi prate om hvis det blir for mange tema som må unngås for ikke å såre den ene eller den andre. Mine venninner på bygda bor i egne hus og jeg bor i rekkehus, tidligere leilighet. Siden jeg aldri har følt meg underlegen i forhold til hvordan jeg har bodd så har det aldri vært noe særlig prat om hvem som har det største huset (satt på spissen). Jeg skryter av det jeg synes er fint og er det noe de har som jeg kunne tenkt meg selv så sier jeg det også. Men jeg har problemer med å snakke med og omgås folk som hele tiden er opptatt av å ha det dyreste av alt. Som hele tiden må spørre om hva nyinvesteringene i mitt hjem kostet, og som neste gang vi treffes kan fortelle at nå har de også kjøpt seg ditt eller datt men de kjøpte en dyrere modelle som kostet x kroner mere enn det jeg betalte selvfølgelig. Det synes jeg er slitsomt, når pris er viktigere enn brukervennlighet.
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #13 Skrevet 19. mars 2005 Det må da være anstrengende å ta så mange hensyn til andre når man prater! Dersom du virkelig mener at hun skryter for å skape misunnelse kan hun ikke være noen særlig god venninne! Kanskje du er inne i en litt dårlig periode akkurat nå? Skjønner det godt jeg, jeg selv skal ikke på noen ferie i år, mens alle rundt meg er i full gang med å planlegge med familien. Det kan være litt sårt i blant. Ja, det er vel ikke det heller. Jeg har forresten mange andre venninner som forteller meg om oppussing og reiser og huskjøp uten at det på noen måte plager meg, men med henne har det med stemmeleiet å gjøre når hun sier det, jeg er 100% sikker på at hun ønsker å si dette bare for å si: Jeg er bedre enn deg... Og ja det har vel litt med min egen situasjon å gjøre også, siden vi har måttet jobbe så hardt for det vi har og vi har ikke mye... Jeg blir skjelden missunnelig, men det finnes noen mennesker som bare går på nervene...
Dagoberta Skrevet 19. mars 2005 #14 Skrevet 19. mars 2005 Ok, så er det sikkert mangel på oppfinsomhet da, men jeg er ikke sånn, jeg pleier faktisk å tenke på hva min venninne kunne bli missunnelig for og unngå å snakke om det av respekt til min venninne. Jeg syns missunnelse er normalt og det er ikke noe galt med det... Klart man blir missunnelig om noen har noe man ønsker seg mer enn noe annet. Jeg prøver egentlig bare å unngå å prate om sånne ting som helt åpenbart kan være litt såre for folk - hvis det har skjedd noe hyggelig i livet mitt, som at jeg har kjøpt hus, vil jeg selvsagt prate med venner om det. Hvis huset deres akkurat har brunnet ned, vil jeg kanskje vente litt med å fortelle om mitt nye hus, men jeg regner med at de fleste andre vennene mine ville blitt glad på mine vegne. Kanskje det var det venninnen din trodde om deg? Og om det skjer noe hyggelig for noen av vennene mine, blir jo ikke jeg SÅ misunnelig at jeg ikke kan synes det er bra at det skjer noe fint i livet deres..
Gjest Violetta Skrevet 19. mars 2005 #15 Skrevet 19. mars 2005 Ja det er sant, enkelte går en på nervene. Sånne mennesker pleier jeg å snakke minst mulig med. Dersom man etter en samtale bare sitter igjen med negative følelser er det jo liten vits i å prate. Jeg synes forresten ikke det høres ut som dere har lite. Dere har tre barn, hverandre, jobb, leilighet...
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #16 Skrevet 19. mars 2005 Hvis vi ikke føler oss helt bra og skulle ønsket at vi hadde det annerledes, er det lettere å tolke venninnens prat som skryt. Da vil det såkalte skrytet få oss til å føle oss mindreverdig. Savnet etter egen ferie, savnet etter eget hus e.l. kan gjøre oss litt blinde for å glede oss på andres vegne. Hvis det blir lenge mellom hver samtale så kan det virke ganske voldsomt alt som har skjedd siden siste prat. . Vel, jeg finner alltid på andre ting å snakke om og jeg syns ikke det er vanskelig og er det noe jeg tror noen kan bli missunnelig for toner jeg det iallefall litt ned for å ikke såre... Og dere misforstår jeg er ofte glad på andres vegne, men hva med ei venninne du prater med ca 1gang i halvåret som kun ringer for å skryte...
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #17 Skrevet 19. mars 2005 Ja det er sant, enkelte går en på nervene. Sånne mennesker pleier jeg å snakke minst mulig med. Dersom man etter en samtale bare sitter igjen med negative følelser er det jo liten vits i å prate. Jeg synes forresten ikke det høres ut som dere har lite. Dere har tre barn, hverandre, jobb, leilighet... Neida, vi har mye vi, men klart det hadde vært kjekt med ett til soverom med tre barn, men jeg gidder ikke å skryte om det jeg har allikevel I hvertfall ikke til folk som ikke har egen leilighet. Eller som har to barn og bor på en toroms... For det er bare ikke riktig. Jeg er egentlig ganske fornøyd med livet, bare føler at sånne folk som denne barndoms venninnen ikke syns jeg skal være det....
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #18 Skrevet 19. mars 2005 Har opplevd det samme. Satt i bunnløs gjeld etter skillsmisse. Var psykisk uta av balanse og ikke i stand til å jobbe på noen år. Omsorg med barn/sykdom. Jeg klarte å beholde leilighet og ha mat på bordet hver dag. Barna så anstendig ut i klærne, så tross alt så var jeg heldig. Jeg klarte meg. jeg har ingen utd... I denne perioden ringte hun omtrent tre ganger i uken. Fortalte hva hun hadde kjøpt av klær og innventar. Spurte om ike jeg skulle fornye meg osv... Det må jeg nok vente med noen år sa jeg...kom deg ut i arb.livet istedenfor å gå hjemme. Begynn som dagmamma.ekstra kroner for meg det mente hun. Hva sier man da? Jeg var psykisk knekt fra før. En dagmammajobb var da tingen for meg, med det ansvar og tungt det er. jeg trengte ikke noe annet jeg lissom. årene gikk og jeg beg å søke på jobb. Nå skulle jeg beg på skole nå mente hun. Hun hadde tatt den skolen, den skolen, den skolen, den skolen. Jeg er ikke motivert for skole, eg er mere praktisk anlagt osv. jeg fikk meg en jobb. tjener bra med min bakgrunn. De med kansje 6 års utdanning har ikke den lønnen jeg har. jeg har bygd meg hus og har det topp,men det falt desverre ikke i god jord til henne. Ringte å fortalte meg alt jeg måtte huske/passe på med et hus under bygging. Jeg hadde da alt under kontroll. Hun har aldri bygd noen. jeg kan skrive under på at det e rliten selvtillitt, misunnelse hos slike.
Gjest Embla s Skrevet 19. mars 2005 #19 Skrevet 19. mars 2005 Hvis hun sier alt dette for å få deg til å føle deg fattig, er hun jo ikke noen venn. Jeg tror at folk som har behov for å skryte, er missunnelige selv. Men så tror jeg også at det ofte er slik at vi har lyst til å dele bra ting som skjer oss med gode venner, uten at det ligger mer bak. Kanskje din venninne syns du er den heldige? Du har tre barn og solid utdannelse. Kansje hun gjerne skulle byttet alt hun har for å få det du har?
Gjest Anonymous Skrevet 19. mars 2005 #20 Skrevet 19. mars 2005 Hvis hun sier alt dette for å få deg til å føle deg fattig, er hun jo ikke noen venn. Jeg tror at folk som har behov for å skryte, er missunnelige selv. Men så tror jeg også at det ofte er slik at vi har lyst til å dele bra ting som skjer oss med gode venner, uten at det ligger mer bak. Kanskje din venninne syns du er den heldige? Du har tre barn og solid utdannelse. Kansje hun gjerne skulle byttet alt hun har for å få det du har? Ja tenkte at hun må ha dårlig selvtillitt allerede før jeg startet denne tråden, og det er vel derfor jeg alikevel sier: Å så fint for deg, når hun skryter. Men jeg blir litt frustrert og lei i meg av at hun har en slik ønske om å gjøre meg missunnelig. Men det er vel synd i henne da...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå