Kanskje jeg ikke kommer til å få barn?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sett for meg barn og familie, men ikke hatt så mye hell på forholdsfronten. Forholdene jeg har vært i har skranta etter ca 1 år. Jeg er nå i ett forhold som virket lovende, men vi har hatt en del problemer de siste månedene og jeg vet ikke om det holder vann. Jeg er 29 år, og begynner å kjenne på at jeg ikke har et hav av fruktbare år igjen. Tiden går så fort.

Venner, familie og kolleger hinter frempå om ikke jeg og samboeren min skal gift oss og få barn..?? Men de vet ikke hvordan ståa er her hjemme, og hvor vanskelig vi har det sammen. Jeg kan jo ikke bringe et barn inn i et dårlig forhold, men føler på at jeg gir slipp på muligheten min til å bli mor.

Forhold og forelskelse kommer ikke som perler på en snor for meg. Jeg har kjent på skikkelig forelskelse to ganger, men likevel vært i fire forhold, sånn i tilfelle forelskelsen de andre gangene skulle bare komme av seg selv etter hvert. Det gjør de jo ikke.

Føles som jeg er i en veldig fortvilende situasjon og i et veiskille i livet mitt hvor jeg må gjøre veldig vanskelige valg.

Anonymkode: 6f3d6...f54

[Mallard]

Det er verre å bli i et ødelagt forhold, enn å være alene. Man kan føle seg mye mer ensom sammen med noen, enn for seg selv.

Om det er barn som er viktigst for deg, så er det mulig å få dette uten en mann. Eller med en annen mann enn den du har nå. 

Ikke bli i et forhold som ikke fungerer, bare fordi du ikke vil være alene, og fordi du ønsker å få barn. Da er det stor sjanse for at det barnet ender opp som et barn med delt bosted, for om forholdet er dårlig før det er barn med i bildet, så vil det garanter ikke bli bedre etterpå. 

[AnonymBruker]

Skjønner deg i denne fortvilende situasjonen. Jeg var selv i ett forhold etter passert 30år, jeg ønsket barn, det gjorde ikke han. Etterhvert kom det frem flere ting han ikke ønsket seg, som jeg ønsket meg. Jeg hadde faktisk før vi ble sammen sjekket om noen av de tingene jeg ønsket meg som å få barn, ett felles hjem etc var også noe av det han ønsket seg også, og det var det. Men så viste det seg med årene at han ikke gjorde det allikevel. Han jugde ikke, for han trodde oppriktig at han ønsket det samme, men han fikk ikke A4-livet til å stemme for hans del. Etter mange år gjorde vi det slutt. Vi ønsket for forskjellige ting. Jeg var nå i slutten av 30 årene og trodde toget for å få barn var gått. Men så plutselig dukket det opp en som jeg ble forelsket i og det var gjensidig. Ikke helt planlagt så ble det barn. Av grunner jeg ikke ønkser å gå inn på her, så tok forholdet slutt. Men jeg er bare så glad for at livet tok denne veien. Hadde jeg blitt i det forrige forholdet, som stort sett var på hans premisser, så hadde jeg sittet her nå, uten barn, og levd et liv jeg egentlig ikke ville. Å bli for en mann som ikke vil det samme, råder jeg deg til å ikke gjøre. Og hvis det allerede er konflikter så er jo ikke det det beste. Kan legge til at jeg har flere venninner og bekjente som har fått barn i en alder av 39-41 år.

Anonymkode: cac6c...e28