Ønsker meg barn men

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg barn så fryktelig med samboer føler seg ikke helt klar. 

Vi har vært sammen i snart fire (stabile) år. Vi er begge ferdigutdannet og i 100% jobb. Eier et hus sammen. 

Familie, venner og bekjente spør og tuller til enhver tid om jeg er gravid. Før tullet jeg det vekk, men nå gjør det vondt. I dag når en kollega fortalte at hun var gravid , måtte jeg gå på do etterpå for å gråte. Ble fysisk uvell av sjalusi. 

Samboer ønsker gjerne å vente noen år til, oppleve mer sammen. Vi har reist på utallige ferier disse årene og jeg er mett på det. Fornuften sier at jeg ikke kan presse han - men samtidig virker det uutholdelig å vente flere år. Klarer ikke glede meg over så mye for tiden, barn er det eneste i mine tanker. 

Jeg er faktisk kun 24, så er ikke den biologiske klokka jeg er redd for (enda) han er 26

 Men selv om jeg ikke er så gammel så er ønsket utrolig sterkt. Tenker på det flere ganger daglig, klarer ikke glede meg over andre som er gravide eller har barn. 

Hva kan/bør jeg gjøre ? Flere som er i lignende situasjon  ??? 

Anonymkode: f910d...d12

[Apekatten]

Du kan ikke tvinge samboeren din til å få barn nå når han har sagt at han vil vente. Du må nok bare være tålmodig. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ønsker meg barn så fryktelig med samboer føler seg ikke helt klar. 

Vi har vært sammen i snart fire (stabile) år. Vi er begge ferdigutdannet og i 100% jobb. Eier et hus sammen. 

Familie, venner og bekjente spør og tuller til enhver tid om jeg er gravid. Før tullet jeg det vekk, men nå gjør det vondt. I dag når en kollega fortalte at hun var gravid , måtte jeg gå på do etterpå for å gråte. Ble fysisk uvell av sjalusi. 

Samboer ønsker gjerne å vente noen år til, oppleve mer sammen. Vi har reist på utallige ferier disse årene og jeg er mett på det. Fornuften sier at jeg ikke kan presse han - men samtidig virker det uutholdelig å vente flere år. Klarer ikke glede meg over så mye for tiden, barn er det eneste i mine tanker. 

Jeg er faktisk kun 24, så er ikke den biologiske klokka jeg er redd for (enda) han er 26

 Men selv om jeg ikke er så gammel så er ønsket utrolig sterkt. Tenker på det flere ganger daglig, klarer ikke glede meg over andre som er gravide eller har barn. 

Hva kan/bør jeg gjøre ? Flere som er i lignende situasjon  ??? 

Anonymkode: f910d...d12

Vent. Du vet det ikke ennå, men foreldreskap er verdens vanskeligste og mest krevende jobb. Du må gi avkall på dine egne behov i minst 18 år.

Da må du sørge for at du er voksen nok til oppgaven. Du er 24, og har så vidt startet på livet. Kan du kjøpe deg en hund? Eller melde deg som barnepike for venninner som har fått barn? 

Råder deg til å vente. Var 24 år og mor, det var et slit. Det er IKKE så rosenrødt som det virker!!

Anonymkode: 5eed0...ef9

[Oardnji]

Eneste du kan gjøre er vel å vente ? Som du sier selv, du er kun 24.

[Gjest BearMama]

Kanskje du burde oppsøke noen å prate med.

At du er så babysyk at det går utover livskvalitet og påvirker deg til å nesten bli depressiv så har du er usunt forhold til hele greien. Iallefall når du er så ung og fremdeles med fordel kan vente noen år til.

Om du fortsetter i denne spiralen så skal du ikke se bort ifra at du presser samboeren din bort fra deg. 26 år er veldig ungt for en mann og skulle dere bli gravid uten at han er klar over det så kan du fort ende opp som alenemamma(også i den forstand at han flykter hus og hjem med kompiser, festing og null hensyn til deg fordi du presset på han noe han ikke var klar for).

Det er ikke noe idyll å ha en baby. Det er enormt krevende og selv om man selvsagt kan ha et fint liv med barn så krever det mye mer enn når en bare har seg selv å tenke på.

Spedbarnstiden er enormt tøff for mange. Fødselsdepresjon, brystbetennelse, kolikk, baby som ikke sover, økedøgn melkespreng, aldri sove sammenhengende...noen blir direkte gal av å ikke få hvile eller sovet ut. Jeg har stått opp 06.00 eller før mandag til søndag 3(!) år. 

Ikke er det alltid lett å få barnevakt, man kan få er barn med diagnose, man kan få bekkenløsning, ekstrem svangerskapskvalme, egentid...hva er det? Jeg pisser med ungen på fanget fordi han står og banker hysterisk på døren om jeg ikke åpner eller har døren åpen. 

Å få baby er ikke rosa Instagram moments med filter og glitter. Det er steintøft. Og mange tenker ikke hva det å gå gravid og få baby faktisk kan innebære både fysisk pg psykisk. Forhold ryker, sexliv kan være ikke-eksisterende i måneder. 

Om du vet at mannen din er mannen i ditt liv og han sier at han ønsker å bli far så la han få tiden han trenger. Prøv å snu fokuset ditt og nyt at du kan leve et liv uten forpliktelser, du kan sove ut om morgenen i helgene og gjør ting du vil impulsivt. 

Du kan fremdeles sette noen krav til mannen om at du vil bli mor innen du fyller f.eks 27 eller noe. Om han ikke føler for det så må du revurdere om han er den rette for deg. Si at du ikke blir yngre og at du ønsker å bli en relativt ung mor og om han ikke føler det samme så føler du at det er bedre for dere begge å finne en partner som ønsker det samme.

Mange forhold ryker av at partene har to forskjellige behov og egentlig er det til det beste i de fleste tilfeller da det å blir foreldre ikke skal være et ultimatum, men en felles ønske. Og begge må samtykke og være klar for det. Iallefall om en ønsker at forholdet skal vare og at barnet vokse opp med begge foreldre som også er lykkelige sammen.

[AnonymBruker]

Enig med de andre, og samboeren din - vent. 

Anonymkode: 2c3ee...311

[AnonymBruker]

Definitivt vent! Jeg ventet til jeg ble 28 med å få barn og det hr gjort at jeg har fått oppleve masse, fått en spennende karriere og mange venner.

Anonymkode: c3ac1...5f3

[Sommerfugl90]

Jeg har hatt lyst på barn siden starten av 20-årene, men ble først gravid da jeg var 26. Dette ettersom det ikke passer passet meg eller min samboer (på den tiden) å få barn tidligere. Det kan være vondt å ønske seg barn såpass mye, og spesielt når mennesker rundt en blir gravide, så jeg forstår deg. Men man må jo være to stykker om å få barn så da er du jo nesten nødt til å sette dette ønsket til side enda en stund. 

Som andre her oppe foreslår, kan det kanskje være lurt å prate med noen i stedet for å sitte inne med alt dette selv. 

Ønsker deg alt godt!