Er det mye kameraderi i norsk næringsliv?

[AnonymBruker]

Jeg er for tiden student, siste året Master, og har vært medlem i en studentforening et par år nå. 

Det er spesielt en større bank (jeg studerer økonomi) som ansetter mye folk fra studiene, men jeg har spesielt merket at det ansettes mye folk fra "kjernen" i denne studentforeningen. F.eks var det lyst ut 10 stillinger for ikke så lenge siden, og 5 av de som ble ansatt var studenter som satt ved forskjellige verv i foreningen. Videre så ser jeg at mange av de som har jobbet der i et par år, også har vært i denne foreningen - og det virker generelt som at alle kjenner hverandre godt fra før. 

Nå skal det sies at vi holder mange arrangement mot næringslivet, og er i god kontakt med dem, så det kan jo være at studenter som er med i foreningen får eksponert seg ekstra, og det da fører til større sjanser for ansettelse. Men samtidig så tenker jo jeg at det kan se litt feil ut, når kompiser regelrett står for ansettelse. 

For å sette putte det slik: Jeg kjenner flinke studenter fra studiene som ikke finner seg jobb, etter mye søking, men så kjenner jeg også studenter i foreningen som nesten får kastet arbeid etter seg - spesielt om de sitter i styret / ledelsen eller liknende. 

Anonymkode: 04106...707

[AnonymBruker]

Dette har jeg også merket . Det er ikke alltid de flinkeste som får jobben. Det er de som kjenner noen. 

Dumt, da blir jo ikke resultatene best mulig. Vet om flere store bedrifter som er hypa opp, men hvor det absolutt ikke gjøres en bedre jobb.

det er mange talentløse folk som leker proff. Helt utrolig. Bare å være kompis med alt og alle så har man fin jobb og fet lønn. 

Sånn er det bare. Synd men sant. 

Anonymkode: d433c...d26

[AnonymBruker]

Ja det er det. Måter man får jobb i Norge er helt latterlig mange steder, du trenger ikke være noe flink bare kjenne de rette folkene. 

Anonymkode: a6213...151

[AnonymBruker]

Jeg vil si, "nja". Kontakter har jo selvfølgelig noe å si, men det er nok da snakk om meget spesielle relasjoner og/eller arbeidsplasser. Jeg er overhode ikke av den oppfatning at linjeforeningsarbeid svarer seg, kontra å få gode karakterer o.l. Her er det da snakk om et high-end marked i hovedstaden.

Anonymkode: bc72d...54f

[AnonymBruker]

Ja, dessverre har det blitt sånn. Men det stopper ikke der. Er du populær, har trynefaktor og er med i foreninger osv. så får du et fint arbeidsliv. Står du utenfor minsker ikke bare sjansen til å få jobb, men du må regne med et jævlig arbeidsliv der man blir behandlet dårlig også. Norge i et nøtteskall, spis eller bli spist. Forbanna drittland vi har skapt oss. 

Anonymkode: 580c1...0e7

[Horge]

Disse studentene med ledende verv som blir ansatt over en lav sko, er det slik at de har strøket i flere fag og generelt har dårlige karakterer over hele linja; eller har de greid å disponere tiden sin mellom skole, venner, verv og resten av livet, og fremdeles har de karakterer som tåler dagens lys?

Hvis de faktisk har akseptable karakterer, så er det kanskje så enkelt som at denne banken er på jakt etter kandidater som tar på seg verv og ansvar, som har venner og interesser, og som greier å kombinere dette med skole / jobb. Når de da i tillegg kan få gode skussmål av hverandre, så er banken i tillegg trygg på at de får en kandidat som passer inn i arbeidsgruppen.

Når jeg er med i ansettelsesprosesser av nyutdannede, så er karakterer som regel det vi kaller hygienefaktor: Dersom du har "riktig" utdanning og tilfredsstillende karakterer, så krysser vi av utdannelse 'ok' (og kanskje du får et lite kryss i margen dersom du har eksepsjonelt gode karakterer). Deretter er det søknaden sammen med resten av cv-en (erfaring i form av deltidsjobb, verv, interesser etc.) som avgjør hvilke kandidater som blir invitert på intervju.