Folk som er arb.ledige og er kresne på jobber og vil ikke flytte.

[AnonymBruker]

Kanskje ikke min sak, men er nysgjerrig på deres syn på det. 

Har en bekjent som har barn i skolealder. De deler på omsorg for barnet men far og mor bor ikke i samme by. 

Mor har blitt arbeidsledig og sier at flytting er uaktuelt fordi barnet har venner der de bor. 

Det er et ganske lite sted og jobbene florerer ikke akkurat. Men hun sier hun vil ikke ha jobbene som er ledige nå. 

Altså, hva er egentlig alternativet?  At far tar omsorgen?  Da må barnet likevel flytte.. 

Anonymkode: bb068...d69

[Ginavn]

Man burde flytte på seg når det ikke er jobb å oppdrive, mener jeg. Men med forbehold. Altså, det blir feil å tvangsflytte noen til en annen del av landet for å ta arbeid de verken er uformelt eller formelt kvalifisert til. Jeg kunne for eksempel ikke drive med oppsøkende salg, for som jeg spøker med: jeg hadde kanskje klart å selge vann i Sahara. Kanskje. Det samme gjelder barnehage - kapper heller av meg et bein enn å jobbe med barn. Det er andre bransjer jeg finner interessante, altså. Men skulle jeg først blitt tvangsflytta som en fiende av folket under Stalins tid burde det være for en jobb jeg vil gjøre. Dette er også en arbeidsgiver/kolleger/eventuelle kunder tjent med.

Likevel har jeg to ganger i livet flytta for å få jobb/begynne å jobbe. Jeg forstår at det kan virke verre for et menneske som er mer etablert med barn, men hva er alternativet? Å leve på NAV når du er funksjonsfrisk?

I dette tilfellet burde hun flytte og la far få hovedomsorgen hvis det nå er sånn at hun ikke vil flytte for å fjerne barnet fra vennene. 

Kanskje det framstår som hjerteløst for noen, men velferdsstaten består ikke om vi skal la oss styre av følelsene hele tida. Samtidig er det lov å ikke ville ta hvilken som helst jobb, for der tilbringer du 1/3 av døgnet så da er trivsel utrolig viktig

[King in the North]

Folk gidder ikke å flytte så lenge de får penger fra staten. Hadde de mistet støtten skal du se de plutselig hadde fikset noe. Jeg har stor forståelse for de som ikke vil flytte pga tanke for barnets beste. Men hva som er riktig for landet og hva som er riktig for enkeltpersoner er ikke alltid det samme. 

[AnonymBruker]

Når jeg var 25 år gammel: Flytting var veldig lett. Det var langt lettere å komme i kontakt med folk, kanskje fordi alle ikke hadde fått seg barn og familie, og folk var opptatt av hobbyene sine. Dating var heller ingen problem. Og om alt skulle skjære seg, så kunne man prøve et nytt sted. 

Når jeg er 45 år: Flytting er et ork. Det er svært resurskrevende (tid, penger, arbeid), og du skal virkelig ha god jobbsikkerhet for å gidde alt det der. Det er vanskeligere å bli virkelig kjent med nye folk, ikke bare overfladiske bekjente. Folk generelt har mindre tid til andre, da familien kommer først, og det alltid er ting som må gjøres. Dating er også et ork. 

Slik at, ja, jeg forstår absolutt folk som ikke vil flytte på andre siden av landet, fordi NAV tilbyr dem 6 mnd. engasjement på lager / butikk / kiosk / osv. Det er fryktelig lett å bli sittende på hybelen / i leiligheten, spesielt om jobben ikke er en typisk karrierejobb - og kanskje med mye gjennomstrømning. 

Det er fryktelig vanskelig å forlate nettverket sitt.

Nå er ikke alle slike flytteturer dømt til å gå skeis, men det er jo en risiko du tar. For noen kan det jo strengt talt bli dyrere å flytte for jobb, enn slik situasjonen deres er nå. Finnes ingen fasit på dette, og hva som gjør en lykkelig er svært individuelt.

Anonymkode: 7a036...67a

[AnonymBruker]

Man har et problem med denne ordningen i dag, og det er blant annet det som har blitt nevnt over, at Nav ansetter på engasjement og ikke nødvendigvis fast.

En annen ting er st det er ikke lett å rakne opp den trygge tilværelsen i form av omgangskrets osv for å flytte et sted man ikke kjenner noen.

Men barn er veldig tilpasningsdyktige og de har det med å takle en flytting veldig greit.

Tilslutt er det mange som ikke ser verdien i å flytte og få seg en jobb slik at man blir selvstendig og selvforsørgende. Verdien i å få en stabil økonomi og en god pensjon. Man får så mye annen også ved å være i jobb, men dessverre er det for enkelt å være avhengig av andre.

Anonymkode: 701f3...6e0

[AnonymBruker]

Kan ta et konkret eksempel: En venninne godtok å flytte til andre siden av landet (fra Finnmark til Hedmark) for å prøve seg på et jobbengasjement som NAV tilbød. 

Hun var i denne jobben i 6 mnd., fra Sommer til Nyttår, og fikk ikke noen tilbud om videre ansettelse. Så da satt hun der da, med verre jobbutsikter enn før hun flyttet. Hun hadde jo ikke noen form for nettverk der heller, og bygda var like rolig som der hun kom fra. Hjemme kunne jo hun i det minste ta mindre oppdrag o.l, selv om det var dårlige utsikter for fulltidsjobb - da veldig mye av økonomien går på sesong. 

Videre er NAV sine engasjement nesten alltid yrkesrettet - på en slik måte at du må tilbake på yrkesskolen for å få relevant jobb i framtiden. Hva er vitsen med å sende noen flere hundre mil vekk, holde dem i jobb i 3-6 mnd., for så å si "Nei, skal du jobber her videre, så må du nesten skaffe deg fagbrev" - og så slenge de videre i systemet. Vet om folk som har flyttet 4 ganger, for å oppleve samme leksa.

Det blir jo fryktelig dyrt for alle parter. 

Anonymkode: 7a036...67a

[AnonymBruker]

Veldig enkelt å si at det bare er å flytte på seg. Når alt kommer til alt så har vel ingen av dere som uttaler dere måtte flytte på tvang fordi dere mangler en jobb?

Anonymkode: 6b2c9...4f4

[Raven.Writingdesk]

Det er ikke noe fasit her.. de færreste ønsker å overleve på AAP et sted hvor det er lite arbeid å oppdrive (småby/bygd) Å tvangsflytte folk er heller ikke noe god løsning, ofte trenger folk bistand i en overgangsfase, kanskje trenger de omskolering? 

[AnonymBruker]

Å utelukke flytting på grunn av barnas venner og stabilitet er ikke en god grunn, og ikke for barnas beste. 

Jeg og mannen har flyttet på grunn av jobb mange ganger, også tre runder i utland. Å tilpasse seg nye steder har utelukkende vært positivt, både for små og store. Barn som flytter noen ganger blir selvstendige, søkende, utadvendte, og får ny bestevenn etter et-par dager. Så om noe mener jeg dette har vært en flott ballast, som vil gi dem fordeler i sosiale relasjoner resten av livet. 

Uttaler meg nå kun om hensyn til barn. Forstår selvfølgelig godt at man ikke flytter fra nettverk og hjem, mot en usikker jobbsituasjon et annet sted. Men om man har gode jobbmuligheter andre steder synes jeg det bør være en selvfølge å flytte for å få fortsatt støtte. 

Anonymkode: e7477...fcd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Å utelukke flytting på grunn av barnas venner og stabilitet er ikke en god grunn, og ikke for barnas beste. 

Jeg og mannen har flyttet på grunn av jobb mange ganger, også tre runder i utland. Å tilpasse seg nye steder har utelukkende vært positivt, både for små og store. Barn som flytter noen ganger blir selvstendige, søkende, utadvendte, og får ny bestevenn etter et-par dager. Så om noe mener jeg dette har vært en flott ballast, som vil gi dem fordeler i sosiale relasjoner resten av livet. 

Uttaler meg nå kun om hensyn til barn. Forstår selvfølgelig godt at man ikke flytter fra nettverk og hjem, mot en usikker jobbsituasjon et annet sted. Men om man har gode jobbmuligheter andre steder synes jeg det bør være en selvfølge å flytte for å få fortsatt støtte. 

Anonymkode: e7477...fcd

Som andre nevner, finnes ingen fasit. Jeg flyttet flere ganger som barn, og det fungerte aldri. Endte opp med at jeg flyttet hjem igjen, og bodde hos besteforeldrene mine til jeg var selvstendig. 

Anonymkode: 7a036...67a

[AnonymBruker]

Problemet med at "det er jo bare å flytte til der jobben er" er at i parforhold så virker ikke det hvis ikke den andre i forholdet også får jobb på samme stedet (eller i området rundt selvfølgelig)

Problemet med de som er skilt og har barn som er på samvær og bytter mellom mor og far er at dersom den ene flytter så går det ut over samværet. 

Så det er ikke "bare å flytte" for de fleste. Dessuten koster det masse penger å flytte. Og som i eksempelet ovenfor: Hva hvis man må flytte for et halvt år og så får man ikke videre jobb?

Er så lei av "det er jo bare..."-argumentet. 

Anonymkode: 334d9...cc5

[AnonymBruker]

Folk kan bo akkurat der de vil og leve akkurat slik de vil. Spørsmålet er hva samfunnet skal betale for.

Skal samfunnet betale for den enkeltes livsvalg? Nei.

Om noen ønsker å prioritere barnas venner, eller yoga for den saks skyld, er opp til den enkelte. Men ikke samfunnet skal betale for.

Anonymkode: 76299...82d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Folk kan bo akkurat der de vil og leve akkurat slik de vil. Spørsmålet er hva samfunnet skal betale for.

Skal samfunnet betale for den enkeltes livsvalg? Nei.

Om noen ønsker å prioritere barnas venner, eller yoga for den saks skyld, er opp til den enkelte. Men ikke samfunnet skal betale for.

Anonymkode: 76299...82d

Dette er meget enkelt. Om en arbeidsledig får en jobb et annet sted, har h*n værsågod å flytte. Om ikke, må jo samfunnet betale for at arbeidstakeren ikke vil ha jobben. Det går ikke. Takker arbeidstakeren nei, bør denne umiddelbart fratas dagpengene og få en 12 ukers karantene, slik en får om en sier opp sin jobb.

Heldigvis er det ytterligere innstramminger på vei på dette feltet også:-)

Anonymkode: ae7af...7ad

[FrodeF]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Veldig enkelt å si at det bare er å flytte på seg. Når alt kommer til alt så har vel ingen av dere som uttaler dere måtte flytte på tvang fordi dere mangler en jobb?

Anonymkode: 6b2c9...4f4

Så lever de heller ikke på staten.

Det må kunne stilles noen krav for å motta trygd. Gidder man ikke flytte dit jobbene er får man klare seg selv. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette er meget enkelt. Om en arbeidsledig får en jobb et annet sted, har h*n værsågod å flytte. Om ikke, må jo samfunnet betale for at arbeidstakeren ikke vil ha jobben. Det går ikke. Takker arbeidstakeren nei, bør denne umiddelbart fratas dagpengene og få en 12 ukers karantene, slik en får om en sier opp sin jobb.

Heldigvis er det ytterligere innstramminger på vei på dette feltet også:-)

Anonymkode: ae7af...7ad

. Så enkelt er det!  Eller...?

Hvis jeg hadde flyttet måtte kommunen ha gått inn med omsorgsbolig, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til de eldre jeg har daglig omsorg for (i mitt hjem). 

Dette er noe vi har søkt om i lang tid, men ikke fått fordi behovet ikke er stort nok.  Hvis jeg må flytte blir behovet ikke bare stort nok, men prekært.

Har stat og kommune ressurser til det da?

Anonymkode: 2e5e0...736

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette er meget enkelt. Om en arbeidsledig får en jobb et annet sted, har h*n værsågod å flytte. Om ikke, må jo samfunnet betale for at arbeidstakeren ikke vil ha jobben. Det går ikke. Takker arbeidstakeren nei, bør denne umiddelbart fratas dagpengene og få en 12 ukers karantene, slik en får om en sier opp sin jobb.

Heldigvis er det ytterligere innstramminger på vei på dette feltet også:-)

Anonymkode: ae7af...7ad

Jeg er enig i det du skriver. Det kan likevel vurderes hvor strenge krav som skal settes. Dersom en enslig forelder gjentatte ganger kun tilbys 4-8 ukers engasjementer på forskjellige kanter av landet og dette medfører at flere barn må flytte og skifte skole minst 6 ganger årlig, kan prisen barna må betale, bli svært høy. I en slik situasjon kan en også risikere at flytteutgiftene blir så store at arbeidstageren går personlig konkurs, uten NAV kan vektlegge et slikt hensyn.

Anonymkode: b4da7...36a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

. Så enkelt er det!  Eller...?

Hvis jeg hadde flyttet måtte kommunen ha gått inn med omsorgsbolig, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til de eldre jeg har daglig omsorg for (i mitt hjem). 

Dette er noe vi har søkt om i lang tid, men ikke fått fordi behovet ikke er stort nok.  Hvis jeg må flytte blir behovet ikke bare stort nok, men prekært.

Har stat og kommune ressurser til det da?

Anonymkode: 2e5e0...736

Selvfølgelig kan det tas hensyn. Jeg snakker generelt. Altfor mange blir bare boende selv om de lett kunne flytte på seg til en annen jobb.

Anonymkode: ae7af...7ad

[Skilpadden]

Flytting er ofte en stor påkjenning for et barn. Det er aldri en garanti for at et barn vil trives like godt sosialt på et nytt sted. Å starte helt på nytt er vanskelig nok for voksne, og ved tilfellet hadde jeg skånet mine (fremtidige) barn for det også.

Jeg vet det, fordi jeg har erfart det. Fordi jeg har hørt nok av tilfeller hvor flytting fører med nok problemer så et barn begynner å slite sosialt som påvirker barnet på mange områder, også senere i livet. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Skilpadden skrev:

 

Flytting er ofte en stor påkjenning for et barn. Det er aldri en garanti for at et barn vil trives like godt sosialt på et nytt sted. Å starte helt på nytt er vanskelig nok for voksne, og ved tilfellet hadde jeg skånet mine (fremtidige) barn for det også.

Jeg vet det, fordi jeg har erfart det. Fordi jeg har hørt nok av tilfeller hvor flytting fører med nok problemer så et barn begynner å slite sosialt som påvirker barnet på mange områder, også senere i livet. 

Så da blir du bare boende og lar oss betale for deg, sånn til du en eller annen gang får en ny jobb i ditt nærområde?

Anonymkode: ae7af...7ad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

. Så enkelt er det!  Eller...?

Hvis jeg hadde flyttet måtte kommunen ha gått inn med omsorgsbolig, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til de eldre jeg har daglig omsorg for (i mitt hjem). 

Dette er noe vi har søkt om i lang tid, men ikke fått fordi behovet ikke er stort nok.  Hvis jeg må flytte blir behovet ikke bare stort nok, men prekært.

Har stat og kommune ressurser til det da?

Anonymkode: 2e5e0...736

Dette er en helt annen situasjon. Det finnes gode grunner til at folk ikke bør flytte for jobb. Barnas venner, yoga, vær, turstier eller jordbær er ikke blant dem.

Anonymkode: 76299...82d