Mennesker som kun opplever traumer og tragedier hele livet, hvordan klarer de å stå oppreist?

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg kjenner eksempler på mennesker som ble misbrukt og mishandlet hele barndommen, som ble giftet bort før den seksuelle lavalder, som ble mishandlet i parforholdet, mistet brødre av tragiske sykdommer og har hatt flere barn som har druknet eller dødd i løpet av det første året. 

Eller mennesker som har sett de nærmeste har blitt voldtatt og drept, som har levd hele barndommen på gata blant døde lik, som aldri har opplevd trygghet og kjærlighet. 

Det er så ekstremt at jeg ikke klarer å forstå at de klarer å stå oppreist disse menneskene som bare blir hatet, mishandlet og brukt av alle rundt seg. Det gjør så vondt! Hvor finner de den styrken? Jeg forstår det ikke, men de er virkelige forbilder for mange. Fysøren for en kamp, utholdenhet og styrke. Det er imponerende hvor sterkt et menneske kan være nå det bare må. Heldigvis er ikke de aller mest ekstreme historiene (disse menneskene er heller ikke fra Norge) representative for folk flest. Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde klart å leve med så ekstreme traumer som disse menneskene har opplevd. Hvordan klarer man å se et lite lysglimt i livet når man kun har blitt voldtatt, slått, mishandlet hele livet, og i tillegg alle bare dør fra en på helt utenkelig groteske måter?

[AnonymBruker]

Når en har bestemt seg for at en ikke skal dø for egen hånd er det bare å begynne å kjempe. Kjempe for ett levelig liv. Og ett liv det en står på egne ben og er mest til berikelse for de rundt en. Etter årevis med denne innstilling er jeg ennå ikke der. Mon tro om jeg har nok tid igjen... Men kjemper da på. For å sette seg ned å gi opp, når jeg ikke skal dø for egen hånd blir jo selvplaging. Jeg er ydmyk takknemlig for at jeg orker kjempe for ett levelig liv. Mulig det er mest fordi jeg er så livredd for å bli sittende fast i det nattsvarte og den skrikende indre smerte.

Kjenner jeg blir så provosert av den der holdningen med at en er så sterk når en står ( ikke men som kritikk til deg Ts. Mer til glitrende visdomsord og flosklene folk strør om seg med . Din undring er jo legetim.) og alt som ikke dreper en gjør en sterkere. Det er tull. Opplever en mer enn en kan bære, om og om igjen, blir en skadet for livet. 

 

Anonymkode: eb364...0d7

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Når en har bestemt seg for at en ikke skal dø for egen hånd er det bare å begynne å kjempe. Kjempe for ett levelig liv. Og ett liv det en står på egne ben og er mest til berikelse for de rundt en. Etter årevis med denne innstilling er jeg ennå ikke der. Mon tro om jeg har nok tid igjen... Men kjemper da på. For å sette seg ned å gi opp, når jeg ikke skal dø for egen hånd blir jo selvplaging. Jeg er ydmyk takknemlig for at jeg orker kjempe for ett levelig liv. Mulig det er mest fordi jeg er så livredd for å bli sittende fast i det nattsvarte og den skrikende indre smerte.

Kjenner jeg blir så provosert av den der holdningen med at en er så sterk når en står ( ikke men som kritikk til deg Ts. Mer til glitrende visdomsord og flosklene folk strør om seg med . Din undring er jo legetim.) og alt som ikke dreper en gjør en sterkere. Det er tull. Opplever en mer enn en kan bære, om og om igjen, blir en skadet for livet. 

 

Anonymkode: eb364...0d7

Enig. Har opplevd en del selv og er så drift lei folk som liksom skal fremstå så sterke og si "det er ditt valg. Du må gå videre. Det er bare å bestemme seg" klarer ikke tro på de. De har bare ikke opplevd noe som tynget dem nok. De skal bare ha beundring for å være så sterke. 

Vi reagerer på forskjellige ting. Jeg har opplevd voldtekt, noe de fleste bærer med seg resten av livet. Men den har faktisk ikke plaget meg. Det er gjerningsmannen sin skam. Men jeg blir plaget av andre ting. 

Anonymkode: 0b2dc...912

[AnonymBruker]

Jeg er norsk, men har likevel opplevd en del av det du beskriver i ditt hovedinnlegg, TS. Det finnes helt sjuke tilstander her i landet også, i det skjulte. Og jeg kjenner meg så igjen i det som står i det første svarinnlegget: Ja, du kjemper og klarer deg på et vis, bærer det du har fordi du MÅ bære det; samtidig som du blir provosert over klisjeene som noen strør rundt seg.

Opplever ikke selv at jeg står så oppreist, men jeg er i live.

Hver dag starter med at jeg spør meg om hvorfor jeg i det hele tatt skal orke å leve i en virkelighet som er så vond. Jorden er vakker, naturen er et mirakel, men så mange mennesker har skadet meg varig. Så grundig at jeg mer eller mindre har gitt opp håpet om gode relasjoner. Så det som holder meg i gang og i live, er ønsket om å se jordens og naturens skjønnhet, årstidenes skiftninger, lukter og lyd.

Anonymkode: 326fb...159

[Prøver18]

Jeg fokuserer på å ikke være bitter, og på at dritten ikke skal bli meg 

[Drakan]

Saken er at man ikke ser et lysglimt.
Man lever mer for å leve... jeg skjønner f.eks ikke hvordan folk kan holde på et falsk glis når ting er så jævlige som de er. 
Man må gi litt blaffen for å leve. Det er min konklusjon.

[AnonymBruker]

Man må ta vare på de gode tingene, og la de fæle tingene fare. 

Som en nevnte over her, voldtekten er voldtektsmannens skam. Ikke hennes. 

Jeg har hatt et sykt dårlig utgangspunkt og er nok skadet i og med at jeg har hatt et par destruktive forhold jeg slet med å komme ut av. 

Men det gikk til slutt. Jeg er alene, og jeg har det bra. Kunne selvsagt sammenlignet meg med dem som har partnere og barn og hytte og villa, men jeg har det bra. 

Jeg forsørger meg selv, har frihet og trygghet og setter stor pris på det jeg har, kontra det jeg ikke har. 

Anonymkode: 4228b...fcc

[Gjest Jegskulleønskeat]

Mange sterke historier her inne også ❤️ Jeg blir oppriktig lei meg på deres vegne. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Verste er når folk sier «du må tenke positivt!» 😒😒 altså man hadde ikke overlevd all den dritten om man ikke «tenkte positivt» i overført betydning som i å være en overlever....! 

Skal man lyve da og please andre når de spør hvordan livet er ? Livet er jo dritt for noen som stadig har mye motgang. Jeg har begynt å svare «D går opp og ned» for å ikke Støte noen 😂😂

ingen som feks ikke har opplevd rus og psykiatri i nærmeste familie kan forstå hvor hardt det er. Jeg ber ikke om det heller men ber om å ikke bli dømt for at jeg ikke har gjort noen suksess i livet (foreløpig hvertfall , tenker jo positivt 😏) 

Anonymkode: f7d4e...2dc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

 

Mange sterke historier her inne også ❤️ Jeg blir oppriktig lei meg på deres vegne. Jeg har selv opplevd traumer jeg går i behandling for, men overhodet ikke så ekstreme som enkelte. Har hatt det mye godt også. Heldigvis. Jeg er heldig som har gode folk rundt meg, Jeg prøver å være flink på å vise takknemlighet til alle de omsorgsfulle menneskene rundt meg. Man må liksom klamre seg fast til det man har.

Fungerer behandlingen for traumer ? 

Anonymkode: f7d4e...2dc

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 5.10.2018 den 21.20, AnonymBruker skrev:

 

Fungerer behandlingen for traumer ? 

Anonymkode: f7d4e...2dc

Ja, men vi holder enda på med stabilisering. Det er enkelte ting jeg ikke orker å gå inn i også. 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

 

Ja, men vi holder enda på med stabilisering. Det er enkelte ting jeg ikke orker å gå inn i også. Skal til Modum Bad til neste år❤️

Kan du fortelle litt om hva stabilisering går ut på? Hva gjør behandleren for å stabilisere?

Anonymkode: 988f3...316

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kan du fortelle litt om hva stabilisering går ut på? Hva gjør behandleren for å stabilisere?

Anonymkode: 988f3...316

Det er i hovedsak samtaler om tanker og følelser, om mat og søvn og om hvordan man har hatt det siden sist. Han pleier å spørre, "Hvordan har du hatt det siden sist? Har du noe du vil ta opp?". Så snakker vi om det som er og har vært vanskelig. ❤️ vanlig samtaleterapi. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Man må ta vare på de gode tingene, og la de fæle tingene fare. 

Som en nevnte over her, voldtekten er voldtektsmannens skam. Ikke hennes. 

Jeg har hatt et sykt dårlig utgangspunkt og er nok skadet i og med at jeg har hatt et par destruktive forhold jeg slet med å komme ut av. 

Men det gikk til slutt. Jeg er alene, og jeg har det bra. Kunne selvsagt sammenlignet meg med dem som har partnere og barn og hytte og villa, men jeg har det bra. 

Jeg forsørger meg selv, har frihet og trygghet og setter stor pris på det jeg har, kontra det jeg ikke har. 

Anonymkode: 4228b...fcc

Er nok ikke så lett å bare la de fæle tingene fare når man har gått igjennom virkelige fæle ting i livet. Kjenner jeg blir litt provosert. Destruktive forhold er vondt nok det, men gir sjeldent traumer. 

Jeg har ikke gått igjennom like helvete som den personen ts beskriver har. Men har blitt seksuelt misbrukt i mange år som liten jente, psykisk og fysisk mishandlet av foreldrene mine, mobbet, aldri hatt noen der for meg og heller ikke opplevd kjærlighet av de rundt meg før i voksen alder, slått og banket opp for ikke å snakke om all mishandling jeg har gjort med meg selv. 

Jeg har vel kjempet meg igjennom store deler av livet, men jeg har også prøvd å ende det når det ble for mye å bære. Det er desverre der mange ender. Jeg har fått veldig god hjelp til traumene jeg har opplevd som var livreddende (igjennom behandling). I tillegg fikk jeg en sønn og da var det ikke bare meg lengre, jeg ønsket å gi han et veldig godt liv med en stabil mor som var en motivasjon til å bli bedre.  Jeg kjempet for å ta tilbake livet mitt, en helvetes kamp jeg umulig klarte på egenhånd igjennom å blant annet tenke "positivt" 

 Jeg tar virkelig av meg hatten for slike som ts beskriver. Ingen bør oppleve slike ting, helt grusomt og umulig å sette seg inni hva hun har opplevd og alt hun bærer på og ikke minst hvordan hun klarer å komme seg igjennom dagene sine 💕

 

Anonymkode: 28db8...e10

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

 

Det er i hovedsak samtaler om tanker og følelser, om mat og søvn og om hvordan man har hatt det siden sist. Han pleier å spørre, "Hvordan har du hatt det siden sist? Har du noe du vil ta opp?". Så snakker vi om det som er og har vært vanskelig. ❤️ vanlig samtaleterapi. 

Takk for svar og lykke til

Anonymkode: 988f3...316

[AnonymBruker]

Husk at nervesystemet og igjen hormonsystemet blir totalt i ubalanse av å leve lenge m fight-flight stress response som er en beskyttelse men som blir ødeleggende over tid. Et ødelagt hormon-system kan igjen Gi mange psykiske symptomer som feks angst depresjon suicidale tanker.  

Viktig å tenke helhetlig. Ikke alle psykiske lidelser kan kureres gjennom samtaler og psykiatri / medisinering. 

Anonymkode: f7d4e...2dc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Husk at nervesystemet og igjen hormonsystemet blir totalt i ubalanse av å leve lenge m fight-flight stress response som er en beskyttelse men som blir ødeleggende over tid. Et ødelagt hormon-system kan igjen Gi mange psykiske symptomer som feks angst depresjon suicidale tanker.  

Viktig å tenke helhetlig. Ikke alle psykiske lidelser kan kureres gjennom samtaler og psykiatri / medisinering. 

Anonymkode: f7d4e...2dc

Altså man må støtte hormonsystemet og nervesystemet i prosessen m feks mat lett trening pust avspenning m.m 

det tar tid. Viktig å være snill m seg selv ❤️

Anonymkode: f7d4e...2dc

[AnonymBruker]

Jeg er helt norsk, men har opplevd fem rettsaker om meg i min barndom. Seksuelle overgrep over mange år. Og vært del av en voldssak som har vært veldig profilert i media.

Jeg er i dag 31 år gammel. Og det har vært vanskelig. Men jeg har fått meg en ganske ok utdanning, og har en ganske god jobb. Sist gang jeg hadde problemer med dette var da jeg på jobbintervju fikk spørsmål om hvorfor jeg hadde et semester under studiet der jeg ikke tok en eneste eksamen.

Det GÅR an komme seg videre. Men for meg krevde det en ganske hard periode over ca et halvår der alt jeg gkorde var å faktisk ta tak i meg selv. Når jeg kjenner det sniker seg tilbake, skriver jeg et brev til sidetmedord.no, og så går jeg videre.

Anonymkode: 9413a...9d5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Husk at nervesystemet og igjen hormonsystemet blir totalt i ubalanse av å leve lenge m fight-flight stress response som er en beskyttelse men som blir ødeleggende over tid. Et ødelagt hormon-system kan igjen Gi mange psykiske symptomer som feks angst depresjon suicidale tanker.  

Viktig å tenke helhetlig. Ikke alle psykiske lidelser kan kureres gjennom samtaler og psykiatri / medisinering. 

Anonymkode: f7d4e...2dc

Veldig viktig og riktig  👍 Har selv fått klusset til hormonene mine og går nå på medisiner og må være nøye med kostholdet. 

Anonymkode: 28db8...e10

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 5.10.2018 den 21.29, AnonymBruker skrev:

 

Er nok ikke så lett å bare la de fæle tingene fare når man har gått igjennom virkelige fæle ting i livet. Kjenner jeg blir litt provosert. Destruktive forhold er vondt nok det, men gir sjeldent traumer. 

Jeg har ikke gått igjennom like helvete som den personen ts beskriver har. Men har blitt seksuelt misbrukt i mange år som liten jente, psykisk og fysisk mishandlet av foreldrene mine, mobbet, aldri hatt noen der for meg og heller ikke opplevd kjærlighet av de rundt meg før i voksen alder, slått og banket opp for ikke å snakke om all mishandling jeg har gjort med meg selv. 

Jeg har vel kjempet meg igjennom store deler av livet, men jeg har også prøvd å ende det når det ble for mye å bære. Det er desverre der mange ender. Jeg har fått veldig god hjelp til traumene jeg har opplevd som var livreddende (igjennom behandling). I tillegg fikk jeg en sønn og da var det ikke bare meg lengre, jeg ønsket å gi han et veldig godt liv med en stabil mor som var en motivasjon til å bli bedre.  Jeg kjempet for å ta tilbake livet mitt, en helvetes kamp jeg umulig klarte på egenhånd igjennom å blant annet tenke "positivt" 

 Jeg tar virkelig av meg hatten for slike som ts beskriver. Ingen bør oppleve slike ting, helt grusomt og umulig å sette seg inni hva hun har opplevd og alt hun bærer på og ikke minst hvordan hun klarer å komme seg igjennom dagene sine 💕

 

Anonymkode: 28db8...e10

Det er nettopp det! 

Ville bare sende deg en skikkelig god klem❤️❤️ vondt å høre om erfaringene dine. Håper du finner glede, styrke og håp i sønnen din. Du fortjener alt godt! En overlever er du

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat