Bidrag når den ene parten flytter

[AnonymBruker]

Jeg synes det er feil å kreve fult bidrag fra den forelderen som blir sittende igjen når den andre velger å flytte vekk med barna.
Når det i utgangspunktet er stor vilje til å ha barna 50%, men den andre velger altså å flytte langt vekk.

Da sitter den ene parten igjen uten barn men med høyt bidrag. 

Personlig synes jeg det er urettferdig, og det burde ikke være slik. Kanskje terskelen hadde vært høyere for å flytte hvis bidraget ikke hadde blitt så høyt på grunn av manglende samvær med barna. Men når det er umulig med samvær på grunn av denne ufrivillige avstanden da?

Jeg synes 2 ting burde telle i slike saker. 

Bidraget øker ikke, eller bortfaller hvis den ene parten velger å flytte barna vekk fra den andre.

Den som blir boende i kommunen der barna er født og har hjemmet sitt bør få hovedomsorgen.

Jeg vet det vil argumenteres om at bidraget er til barna og ikke til de voksne osv, men det er ikke rettferdig slik det er nå.

Det heter seg så fint at den ene ikke kan flytte uten den andres samtykke, men helt ærlig. Jeg har ennå til gode å se at det blir praktisert. 
Hvis den ene parten vil flytte, så gjør de det uten at den andre kan gjøre noe med det.Derfor bør det svi litt mener jeg,

Anonymkode: 58858...ab9

[AnonymBruker]

Ja, enig i at det burde påvirke bidraget!  Jeg ønsker og noe vi hadde i nermere 50/50 tils hen tog barnen og flyttet vekk. Prøvde å stoppe via retten men det nytter ikke.  Nå sitter jeg igjen med samvær  kun annenhver helg og må bare se på hvordan dette ødelegger mine barn og i tillegg et høyt bidrag.

Anonymkode: f2409...e60

[AnonymBruker]

Altså du må forsørge ungen din. Uansett. Så enkelt er det. 

Anonymkode: 6c5d6...1b5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Altså du må forsørge ungen din. Uansett. Så enkelt er det. 

Anonymkode: 6c5d6...1b5

Ts her

Enig i det, men den som velger å gjøre samværet med den andre forelderen vanskelig bør ta den største økonomiske byrden.

Anonymkode: 58858...ab9

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Altså du må forsørge ungen din. Uansett. Så enkelt er det. 

Anonymkode: 6c5d6...1b5

Ja, selvfølgelig men når ønsket er å ha mer samvær så burde den som stopper det få ta litt konsekvens for det. 

Anonymkode: f2409...e60

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ts her

Enig i det, men den som velger å gjøre samværet med den andre forelderen vanskelig bør ta den største økonomiske byrden.

Anonymkode: 58858...ab9

Nei. Ungen er 50% din selv om den bør på andre siden av landet. Du er 50% ansvarlig for å ta vare på den.

Anonymkode: 6c5d6...1b5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, selvfølgelig men når ønsket er å ha mer samvær så burde den som stopper det få ta litt konsekvens for det. 

Anonymkode: f2409...e60

Hvorfor det? Ungen er like mye din uansett hva slags samværprosent dere har.

Anonymkode: 6c5d6...1b5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor det? Ungen er like mye din uansett hva slags samværprosent dere har.

Anonymkode: 6c5d6...1b5

Men enig med TS likevel - det blir feil, om det gir økonomisk motivasjon for mor å flytte lengst mulig unna far.
 

Anonymkode: 363ad...ec5

[AnonymBruker]

Kan du kreve full omsorg selv?

Om det sannsynliggjøres at flyttingen er økonomisk motivert, med bevisst hensikt å nekte barnet samvær med deg. 

Anonymkode: 363ad...ec5

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men enig med TS likevel - det blir feil, om det gir økonomisk motivasjon for mor å flytte lengst mulig unna far.
 

Anonymkode: 363ad...ec5

Det er så lite penger det dreier seg om så det er ingen økonomisk motivasjon. Å ha barnet mer gjør at det blir dyrere. Barn koster MYE mer enn det bidraget tilsier.

Får du en unge er 50% av det økonomiske ansvaret ditt uansett hvor ungen bor. 

Anonymkode: 6c5d6...1b5

[AnonymBruker]

Er i utgangspunktet enig med deg ang bidraget. I mitt tilfelle så flyttet jeg med barnefar og barn langt vekk fra der jeg bodde. 

Dette var fordi far hadde enorme økonomiske problemer og vi ble tilbudt hjelp der vi flyttet. Vi skulle bli der for en kort periode forså å flytte tilbake. Men slik ble det ikke. Barnefaren ville ikke flytte tilbake og jeg hadde ingen nettverk og det ble etterhvert slutt mellom oss. Jeg begynte å bli deprimert og slet veldig. Jeg prøvde å bo der, men det gikk virkelig på helsa løs og var rett og slett tvunget å bo der fordi far skulle få hjelp. 

Jeg flyttet etter noen år tilbake igjen der jeg bodde før og hadde med meg barnet med fars godkjenning. Dog krever jeg ingen bidrag fra far. Han har nå heldigvis flyttet nærmere. 

 

Anonymkode: 6307f...703