"Angst" for at folk skal slutte å like meg

[AnonymBruker]

Jeg ser på meg selv som en litt komplisert person med en litt varierende dagsform. Jeg er stort sett i godt humør når jeg er ute blant folk og i sosialt lag, men jeg er også introvert og har tidvis slitt med depresjon og mørke tanker, noe som gjør at jeg kan bli litt stille og "mutt" når jeg er sliten, har en dårlig periode eller er sosialt overstimulert. Når jeg er på mitt beste vet jeg at jeg kan spre god stemning, være morsom og utadvendt og et positivt bidrag til gruppen, mens når jeg har en dårlig dag går jeg plutselig i ett med interiøret og greier ikke å komme med de samme kjappe kommentarene eller være den som holder festen i gang og sprer god stemning. På grunn av dette har jeg utviklet en slag angst for at folk som kjenner meg slik jeg er på mitt beste skal slutte å like meg hvis de opplever meg på en dårlig dag, noe som fører til at jeg ofte trekker meg litt unna folk når vi begynner å bli bedre kjent, og som igjen fører til at jeg sliter med å utvikle nære vennskap og kjærlighetsforhold. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, da jeg vanligvis ikke bryr meg så mye om hva folk tenker om meg, men når jeg virkelig liker noen blir jeg plutselig livredd for at de skal "gjennomskue" meg og slutte å like meg når de ser hvordan jeg "egentlig" er.  Noen som har det på samme måte? Og hva tenker dere om mennesker som kan være utadvendte og sprudlende den ene dagen, for så å være mer tilbaketrukket og stille andre dager? 

Anonymkode: 09dc5...46b

[AnonymBruker]

Jeg er også slik, men på mine dårlige dager er det stort sett kun familien som opplever meg, for da holder jeg meg hjemme utover jobb og trening. Det har imidlertid aldri vært et problem i kjærlighetsforhold, for man er ikke forventet å sprudle hele tiden. Min mann har også dager der han er sliten og stille, selv om han generelt er enda mer sprudlende enn meg. 

Det er ingen som forventer at noen er cirkus hele tiden! Det er helt vanlig å variere i energinivå. 

Anonymkode: 3539f...336