Hva mener folk med å fornøyd med å ta det man får, ikke ha høye forventinger osv?

[AnonymBruker]

Jeg har noen i kretsen, som får til så utrolig mye. Det kan være alt fra oppdrag på tv og de får alltid jobber. 

Jeg er mer den som alltid blir kalt på intervju, men ikke får jobben. 

De har alltid hatt bedre jobber enn meg, mens jeg har jobbet mer for pengene. 

Andre har kjærester eller begynner å date folk, mens jeg aldri tør å gå videre med denjeg dater fordi jeg skammer meg pver jobben, sinnstilstanden og meg selv generelt. Jeg skal uttedes for asperger og lurer på om det kan være det som hindrer meg i nå fram. Min syørste angst er faktisk at jeg bare skal ende opp et sted jeg ikke vil, og til slutt må ta til takke med en mann jeg egentlig ikke liker eller være singel. 

Og dette med å ende et sted jeg ikke liker, det blir jo bare for å ikke leve på noen skattepenger. Vil ikke heller det, men hva er vitsen med å leve hvis du bare må flytte et sted, mistrives og ikke får til noen av det du ønsker deg mens vennene dine går videre med livet sitt? 

Anonymkode: ed6a4...95b

[AnonymBruker]

Gled kanskje litt bort fra trådtittel her, men poenget er at jeg synes det høres kjedelig ut. Å liksom bare være for øyd så lenge du ikke er syk? 

Anonymkode: ed6a4...95b