Venninne under kreftbehandling

[AnonymBruker]

Hei!

har ei venninne som er under kreftbehandling nå med stråling og cellegift. Ønsker å gjøre noe for henne, men usikker på hva og ønsker ikke å trenge meg på.

noen som har erfaringer her? Hva gjorde du? Dersom du gikk gjennom behandling - hva satt du mest pris på at andre gjorde ? 

Setter pris på råd 🙂 

Anonymkode: fbddf...cbc

[Mkigjen]

Praktisk hjelp i hverdagen

[visp]

Gjør det enkelt. Foreslå å gå en tur eller noe som helst hun orker. Hun synes nok også det er deilig å slippe å snakke om noe som helst som har med kreft å gjøre. Det er jo det eneste de blir spurt om- sykdomsprat.

Vet at venninna mi synes det var deilig å slippe iallefall.

[Lill3My]

Venninnekveld med brettspill eller film. Noen som fikse middag en gang i blandt. Noen som er tilgjengelig som hun vet hun kan taka kontakt med om det trengs. Ellers små oppmerksonheter som hyppige men gjerne korte visitt, en bok eller blad å lese i, osv. Iallfall noen som ikke blir skremt, begynner å oppføre seg annerledes.. Vær deg selv. La hun være seg selv. Tull og tøys som før. Og bare vær der! 😃 håper virkelig hun kommer seg på beina igjen. Sender dere begge to en masse varme tanker 

[AnonymBruker]

Så hyggelig tenkt av deg 😊 

Jeg har vært gjennom en tøff behandling med cellegift, og jeg var rett og slett helt utkjørt av det. Orket ikke å være særlig sosial, kun kortere besøk av nær familie og venner. Det jeg satte aller mest pris på, var at min beste venninne dro på butikken og handlet for meg. 

Disse behandlingene er så forskjellige, og folk reagerer også forskjellig. Spør henne rett ut, er mitt tips! "Jeg bryr meg om deg, og har veldig lyst til å gjøre noe for deg. Hva er det beste jeg kan gjøre for deg akkurat nå?" 

Det verste var når noen sa "si ifra hvis jeg kan gjøre noe for deg.." Det føltes litt halvhjerta, og jeg ville ikke være til bry. Det sitter langt inne for meg å be om hjelp, og de som kjenner meg godt vet dette. 

Lykke til! Både til venninnen din og deg 💕

Anonymkode: e80c8...56a

[Gjest Jegskulleønskeat]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så hyggelig tenkt av deg 😊 

Jeg har vært gjennom en tøff behandling med cellegift, og jeg var rett og slett helt utkjørt av det. Orket ikke å være særlig sosial, kun kortere besøk av nær familie og venner. Det jeg satte aller mest pris på, var at min beste venninne dro på butikken og handlet for meg. 

Disse behandlingene er så forskjellige, og folk reagerer også forskjellig. Spør henne rett ut, er mitt tips! "Jeg bryr meg om deg, og har veldig lyst til å gjøre noe for deg. Hva er det beste jeg kan gjøre for deg akkurat nå?" 

Det verste var når noen sa "si ifra hvis jeg kan gjøre noe for deg.." Det føltes litt halvhjerta, og jeg ville ikke være til bry. Det sitter langt inne for meg å be om hjelp, og de som kjenner meg godt vet dette. 

Lykke til! Både til venninnen din og deg 💕

Anonymkode: e80c8...56a

Masse klemmer til deg ❤️❤️

Ja, jeg er så enig. Det er viktig å spørre mer direkte, for å om man sier "si ifra om du trenger noe", så blir det lite konkret og det kan være vanskelig å vite hva man trenger når man er syk og langt nede. 

[AnonymBruker]

Jeg skal følge min venninne nå når hun skal få cellegift. Skal sitte der med hun❤️

Anonymkode: 2fce3...145

[AnonymBruker]

Snakk med henne om alt og ingenting. Jeg har en venninne som nå har fått beskjed om at det er ikke mer å gjøre, og at det ikke er lenge igjen.  Det er vært tøft for alle parter. Vi har snakket om hagearbeid ag de andre hobbyene våre. Vi er en gjeng som har hjulpet dem med diverse praktiske ting, siden hun fikk diagnosen. Plenklipping, husarbeid, handling osv. Da kan hun konsentrere seg om familien og ungene. 

Anonymkode: f0670...970

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med henne om alt og ingenting. Jeg har en venninne som nå har fått beskjed om at det er ikke mer å gjøre, og at det ikke er lenge igjen.  Det er vært tøft for alle parter. Vi har snakket om hagearbeid ag de andre hobbyene våre. Vi er en gjeng som har hjulpet dem med diverse praktiske ting, siden hun fikk diagnosen. Plenklipping, husarbeid, handling osv. Da kan hun konsentrere seg om familien og ungene. 

Anonymkode: f0670...970

Veldig enig i dette. Praktisk hjelp er gull verdt, og det er noen som klarer å prate om alt og ingenting og få tankene over på hyggeligere ting enn sykdom også. Dette er godt både for den syke og pårørende. Når mannen min var syk satte vi også veldig pris på telefoner av typen "vi stikker innom en snartur, vil dere ha burger, pizza eller sushi?" 

Det kan også være bra å ta henne med ut av huset. Hun har sikkert ikke krefter til å gå tur e.l., men bare det å hentet og tatt med f.eks. til et sted det går an å sitte på en benk og se på utsikten kan i blant være veldig godt. 

Anonymkode: 7fbf2...b4b

[AnonymBruker]

Jeg er under behandling og har gått gjennom en stor operasjon så langt.

3 ting:

1.Research (alt man må lære, om sykehus, kommunale pasient-koordinatorer, pakkeforløp, kreftforeningen, ressurser som likemenn(kvinner), møte og støttesteder for kreftsyke. Mat og vitaminer, hvis hun har behov/ønske om slikt for kreftsyke. Jeg har satt kjempestor pris på at en veninne på eget initiativ har gjort litt research for meg. 

2. Praktisk hjelp hvis hun trenger det. Alt fra hjelp til matlaging(nedfrysing), handle mat, planlegge mat, etc. Klesvask, koppvask. Jeg var sengeliggende, etter en stor operasjon og alt, selv det enkleste, blir vanskelig, og da er det godt å enten ha hjelp eller/og planlegge på forhånd, slik at ting blir enklere. Hvis man får dårlig matlyst så er det greit å ha sunn saft, enkle ting å spise, slik at man holder seg hydrert og får i seg næring. 

3. Enkle ting å holde seg opptatt med, hvis hun sliter med det. Alt fra enkle kryssord, til tegneserier, pocketbøker, til fargeleggingsbøker. Men også et kort med jeg tenker på deg har mye å si i en slik situasjon. Det er godt å være omgitt av omsorg. 

Alt kommer jo an på hvor dårlig hun er til forskjellige tider, hva slags interesser hun har, og hvor mye hjelp hun har rundt seg.

Hun er heldig som har deg. ❤️ 

 

Anonymkode: af413...816

[Gjest O.G.]

TS. Bor hun ilag med noen eller er hun alene?

 

1. Hjelp til praktiske ting.

2. Se til at hun får i seg mat, særlig hvis hun går kraftig ned i vekt. 

3. Vær ops på depresjon og suicidale tanker. Det er ofte en bivrkning av behandlingen de får mot kreften.

En kamerat av meg tok livet sitt under kreftbehandlingen pga han ble så deprimert og da hadde han egentlig en stor sjanse for å bli frisk. Ingen av hans pårørende eller behandlerne fanget opp depresjonen. 

[AnonymBruker]

Takk for gode råd og for at dere deler erfaringer med meg ❤️ De skal jeg ta med meg ☺️ 

ts

Anonymkode: fbddf...cbc

[AnonymBruker]

Ikke si "si ifra om du trenger noe". For dette blir ofre sett på som tomprat for å være høffelig. Gjør ting for henne heller.

Anonymkode: ee4b9...e10

[AnonymBruker]

På 5.10.2018 den 16.32, O.G. skrev:

 

TS. Bor hun ilag med noen eller er hun alene?

 

1. Hjelp til praktiske ting.

2. Se til at hun får i seg mat, særlig hvis hun går kraftig ned i vekt. 

3. Vær ops på depresjon og suicidale tanker. Det er ofte en bivrkning av behandlingen de får mot kreften.

En kamerat av meg tok livet sitt under kreftbehandlingen pga han ble så deprimert og da hadde han egentlig en stor sjanse for å bli frisk. Ingen av hans pårørende eller behandlerne fanget opp depresjonen. 

Skjønner han, dessverre, det er jo som et mareritt, bare at det er virkelig, og man er våken.

Anonymkode: af413...816