Venninne tåler ikke usikkerheten min

[AnonymBruker]

Jeg er en veldig usikker person. Jeg er sterkt overvektig og søker konstant bekreftelse fra andre i min væremåte. Jeg tar ofte venninna mi i å svare meg på denne måten "Herregud kan du ikke slutte å bli så fornærmet hele tiden?" og "Herregud du gjør da som du vil, hvorfor spør du meg om alt?"

Jeg har vanskeligheter for å være rolig og det er ofte at jeg kun henvender meg til en person når jeg er i større grupper og skal snakke til alle. Venninna mi gir tydelige beskjeder om at jeg må tro mer på meg selv og fjerne de tankene om at jeg ikke er god nok. Det virker egentlig som hun blir lei av meg. 

Hun har også såvidt gitt uttrykk for at hun er lei av at jeg fungerer som en igle, jeg klistrer meg til de personene som jeg føler forstår og bekrefter meg og glemmer henne så fort jeg finner en slik person. Hun virker lei av at jeg henger meg på hvem som helst, så lenge de bekrefter meg. 

Jeg på den andre siden mener at hun må tåle litt, vi går sykepleiestudiet noe som forutsetter at hun skal tolerere alle slags mulige typer mennesker, men det virker som om usikkerheten og væremåten min treffer et eller annet ømt punkt hos henne, slik at hun tar avstand fra meg jo usikrere væremåte jeg har. Hun har også sagt at hun er sensitiv hva enn det betyr for henne...

Hvorfor kan hun ikke bare takle at alle er ikke slik som henne? Jeg skader jo ingen med oppførselen min? Så hva er problemet hennes?

Anonymkode: ce39c...3be

[AnonymBruker]

Det er kjempeslitsomt med mennesker som søker konstant bekreftelse. 

Om du ser deres vennskap i totalen, hvor balansert er det? Det forskjell på å "tåle litt" og måtte gi og gi. Hun er ikke ansvarlig for ditt sosiale liv eller selvtillit.

Anonymkode: fd849...c92

[AnonymBruker]

Høres kjempe slitsomt ut for andre, skjønner du ikke det selv? 

"Hun har også såvidt gitt uttrykk for at hun er lei av at jeg fungerer som en igle, jeg klistrer meg til de personene som jeg føler forstår og bekrefter meg og glemmer henne så fort jeg finner en slik person. Hun virker lei av at jeg henger meg på hvem som helst, så lenge de bekrefter meg." 

Anonymkode: 255d4...58b

[Heisann1234]

Vell jeg måtte "dumpe" venninna mi til slutt fordi hun var så usikker at det gikk utover oss. Hun var tynn og kjempe pen, men hadde så komplekser når det gjalt vekt og utseende og jeg følte at alt jeg sa ble vridd om til hennes komplekser. Hun også ble venner med folk som egentlig ikke var glad i henne, men løpte tilbake til meg så snart hun merket at de ikke var noe greie og gjorde ikke annet enn å tomsnakke og smiske. Til slutt fikk jeg nok, og orket ikke å tilgi henne mer. Jeg synes det er utrolig deilig å slippe det der, ble psykisk sliten av at alt konstant var galt i hennes verden. 

[AnonymBruker]

Psykolog, TS. Venninna di har rett.

Anonymkode: e67ac...952

[Sirah]

Slikt er kjempeslitsom TS og du er heldig som har en venninne som tar dette opp med deg før det blir et så stort problem for henne at hun kutter deg ut. Hva skal til for at du skal få bedre selvbilde? Kan du kontakte fastlegen din? Psykolog? Dette er ikke venninnen din sin jobb å hjelpe deg med. Lykke til! Ingen fortjener å være så usikker ❤️

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du kommer til å takle sykepleieryrket da? Du kan ikke være så usikker da, og må kunne samhandle med alle slags mennesker, også de du føler deg usikker på. 

Anonymkode: 3679f...35b

[AnonymBruker]

Sånn som du skriver virker det som du mener at det er HUN som har et problem, og ikke du - og at hun må akseptere deg som du er. Det kan være sannhet i det, men jeg tror du bør se litt inn i deg selv også. 

Nå har vi bare en side av saken, men det er kanskje ikke så rart venninnen din ikke takler at du er usikker på alt mulig, blir fornærmet for «alt» eller alltid må spørre om andres mening før du bestemmer deg. Enda verre synes jeg jo det er at du GLEMMER venninnen din hver gang det kommer en ny og spennende person som gir deg bekreftelse. Det er fryktelig utmattende å ha et vennskap der hele vennskapet handler om den andres usikkerhet. Der alt handler om at den ene må bekrefte at den andre er bra nok, og når vedkommende ikke gjør det - så stikker den andre til noen andre. 

Ja, hun må forsåvidt «akseptere» deg for den du er. Det er sikkert viktig for en sjukepleier å tåle ulike mennesker på jobb. MEN hun velger selv hvem hun vil være venn med. Du kan ikke kreve at hun skal være vennen din, og du mister kanskje en venn hvis du ikke jobber med usikkerheten din. Og det blir neppe lett å få nye venner heller, hvis du forventer at de skal bekrefte at du er bra nok konstant.

Du sier du ikke skader noen, men jeg tror du skader deg selv, og at du støter folk fra deg. Be om hjelp, før det er for sent! 

Anonymkode: 049bf...c12

[Nuttery]

En ting er å måtte takle «alle» på jobb, men det må man ikke på privaten. Sykepleie er et yrke, ikke en livsstil.

[AnonymBruker]

Den skaden du gjør med sånn oppførsel er at du er en energitjuv!! Folk orker ikke i lengden med sånne som hele tiden skal ha bekreftelser. Så du bør gå i deg selv.

Venninna di greier seg nok utmerket i jobben, for den legger hun igjen når hun er ferdig med skiftet. 

 

Anonymkode: 4ac92...7c7

[Gjest Jegskulleønskeat]

uff det virker vondt å ha det slik. Kan du få en henvisning til psykolog? 

[AnonymBruker]

Virker som du har samme klagesangen om og om og om igjen til venninna di, hvor hun har hørt det samme hver gang og nå blitt dritt lei "gnålet " ditt.  Det ender opp som "gnål " i øra på folk som hører "repeat, repeat, repeat " til dagens ende, hvor alt handler om DEG hver gang.... Selvinnsikt er en fin ting.  Venninna di har satt ned foten, og PÅ TIDE! 

Anonymkode: fc311...b70

[BeautyBox]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er en veldig usikker person. Jeg er sterkt overvektig og søker konstant bekreftelse fra andre i min væremåte. Jeg tar ofte venninna mi i å svare meg på denne måten "Herregud kan du ikke slutte å bli så fornærmet hele tiden?" og "Herregud du gjør da som du vil, hvorfor spør du meg om alt?"

Jeg har vanskeligheter for å være rolig og det er ofte at jeg kun henvender meg til en person når jeg er i større grupper og skal snakke til alle. Venninna mi gir tydelige beskjeder om at jeg må tro mer på meg selv og fjerne de tankene om at jeg ikke er god nok. Det virker egentlig som hun blir lei av meg. 

Hun har også såvidt gitt uttrykk for at hun er lei av at jeg fungerer som en igle, jeg klistrer meg til de personene som jeg føler forstår og bekrefter meg og glemmer henne så fort jeg finner en slik person. Hun virker lei av at jeg henger meg på hvem som helst, så lenge de bekrefter meg. 

Jeg på den andre siden mener at hun må tåle litt, vi går sykepleiestudiet noe som forutsetter at hun skal tolerere alle slags mulige typer mennesker, men det virker som om usikkerheten og væremåten min treffer et eller annet ømt punkt hos henne, slik at hun tar avstand fra meg jo usikrere væremåte jeg har. Hun har også sagt at hun er sensitiv hva enn det betyr for henne...

Hvorfor kan hun ikke bare takle at alle er ikke slik som henne? Jeg skader jo ingen med oppførselen min? Så hva er problemet hennes?

Anonymkode: ce39c...3be

Her høres det ut som du er den som er "venninna"

[tussi84]

Høres kanskje ut som du burde utredes hos en psykolog og motta behandling ts. Det er greit å være usikker, men ikke så usikker at man må spørre om bekreftelse hele tiden. 

[Mr. Kilmister]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er en veldig usikker person. Jeg er sterkt overvektig og søker konstant bekreftelse fra andre i min væremåte. Jeg tar ofte venninna mi i å svare meg på denne måten "Herregud kan du ikke slutte å bli så fornærmet hele tiden?" og "Herregud du gjør da som du vil, hvorfor spør du meg om alt?"

Jeg har vanskeligheter for å være rolig og det er ofte at jeg kun henvender meg til en person når jeg er i større grupper og skal snakke til alle. Venninna mi gir tydelige beskjeder om at jeg må tro mer på meg selv og fjerne de tankene om at jeg ikke er god nok. Det virker egentlig som hun blir lei av meg. 

Hun har også såvidt gitt uttrykk for at hun er lei av at jeg fungerer som en igle, jeg klistrer meg til de personene som jeg føler forstår og bekrefter meg og glemmer henne så fort jeg finner en slik person. Hun virker lei av at jeg henger meg på hvem som helst, så lenge de bekrefter meg. 

Jeg på den andre siden mener at hun må tåle litt, vi går sykepleiestudiet noe som forutsetter at hun skal tolerere alle slags mulige typer mennesker, men det virker som om usikkerheten og væremåten min treffer et eller annet ømt punkt hos henne, slik at hun tar avstand fra meg jo usikrere væremåte jeg har. Hun har også sagt at hun er sensitiv hva enn det betyr for henne...

Hvorfor kan hun ikke bare takle at alle er ikke slik som henne? Jeg skader jo ingen med oppførselen min? Så hva er problemet hennes?

Anonymkode: ce39c...3be

Du virker veldig slitsom... Hadde blitt lei av deg... Du er problemet hennes, TS. Beklager.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som høres litt ut slik du beskriver deg selv, og det var utrolig slitsomt. Jeg kunne aldri slappe av sammen med henne og jeg "trådde på nåler" konstant rundt henne. 

Jeg foreslår at du søker bekreftelse andre steder, for etterhvert vil du ikke ha noen venner å søke det hos om du er så slitsom som hun jeg hadde som venn iallefall. 

Kanskje du kan få hjelp hos en psykolog?

Anonymkode: f8c91...1bf

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er en veldig usikker person. Jeg er sterkt overvektig og søker konstant bekreftelse fra andre i min væremåte. Jeg tar ofte venninna mi i å svare meg på denne måten "Herregud kan du ikke slutte å bli så fornærmet hele tiden?" og "Herregud du gjør da som du vil, hvorfor spør du meg om alt?"

Jeg har vanskeligheter for å være rolig og det er ofte at jeg kun henvender meg til en person når jeg er i større grupper og skal snakke til alle. Venninna mi gir tydelige beskjeder om at jeg må tro mer på meg selv og fjerne de tankene om at jeg ikke er god nok. Det virker egentlig som hun blir lei av meg. 

Hun har også såvidt gitt uttrykk for at hun er lei av at jeg fungerer som en igle, jeg klistrer meg til de personene som jeg føler forstår og bekrefter meg og glemmer henne så fort jeg finner en slik person. Hun virker lei av at jeg henger meg på hvem som helst, så lenge de bekrefter meg. 

Jeg på den andre siden mener at hun må tåle litt, vi går sykepleiestudiet noe som forutsetter at hun skal tolerere alle slags mulige typer mennesker, men det virker som om usikkerheten og væremåten min treffer et eller annet ømt punkt hos henne, slik at hun tar avstand fra meg jo usikrere væremåte jeg har. Hun har også sagt at hun er sensitiv hva enn det betyr for henne...

Hvorfor kan hun ikke bare takle at alle er ikke slik som henne? Jeg skader jo ingen med oppførselen min? Så hva er problemet hennes?

Anonymkode: ce39c...3be

At hun er sensitiv kan f.eks bety at hun blir veldig negativt påvirket av usikkerheten din på en eller annen måte, noen av oss fungerer slik at dersom de vi er glad i sliter med noe og det blir mye fokus på det, så påvirker det egen psyke fordi vi tar inntrykkene inn i stor grad. Selvfølgelig ikke sikkert at det er det hun mener, men det er i alle fall én mulig betydning.  

Det føles heller ikke så hyggelig å være en som må forholde seg til den usikkerheten og i tillegg prøver å oppmuntre til å tro på deg selv, for så å bli glemt når en ny mulighet for bekreftelse dukker opp.

Det kan fort bli for mye. De fleste har et punkt hvor man får nok, og det har ingenting å gjøre med å ikke takle at alle ikke er lik en selv. Anbefaler virkelig å ta tak i usikkerheten ved hjelp av psykolog eller lignende før venninnen din når det punktet og vennskapet går tapt. 

Anonymkode: 1c0ee...72a

[Guidet Kvinne]

1 time siden, BeautyBox skrev:

 

Her høres det ut som du er den som er "venninna"

Det tenker jeg også. Ganske usannsynlig at en person ville beskrevet seg selv slik som Ts gjør. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 5.10.2018 den 1.58, Mr. Kilmister skrev:

 

Du virker veldig slitsom... Hadde blitt lei av deg... Du er problemet hennes, TS. Beklager.

For et usympatisk svar! 

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Leit å høre at du får så mange negative svar TS. Jeg synes du høres ut som et bra menneske med stor selvinnsikt. Ja, det finnes ting du kan gjøre for å få det bedre med deg selv, men det betyr ikke at du ikke har full rett på gode vennskap og bli akseptert som den du er akkurat her og nå. Det er en styrke å være sensitiv. Om du velger å jobbe med noe for å få det bedre, skal det kun være ut av egenkjærlighet for din egen del.

Det som skjer er at du trigger henne. Hun har frakoblet seg fra de delene av seg selv som måtte oppleve usikkerhet, hun lærte en gang i sitt liv at det var feil. Og derfor dømmer hun dette hardt i andre og seg selv, så når hun ubevisst blir minnet på det vil det påvirke hennes respons. Hun klarer ikke være rolig, medfølende å høflig, fordi hun vet dypt inne at hun har en del som også er usikker, som hun selv hater og ikke vil ha noe med å gjøre.

Det at du trigger henne vil gi henne en påminnelse til å vokse. Hun har potensiale til å komme i kontakt med seg selv, og bli mer aksepterende og medfølende. Du har ikke ansvar eller rett til å endre henne, og hun har ikke rett til å forlange endring i deg. Det er viktig at du setter de grensene som er best for deg, opplever du vennskapet som mer verdifullt enn belastende, så behold henne som venn for all del. Men om det oppleves som som mer belastende å givende, så fortjener du å oppleve hva ordentlig vennskap er.

Anonymkode: 802af...6e4