Tilgivelse

[AnonymBruker]

Hva ligger egentlig i det? Man hører liksom det at man skal tilgi for å komme seg videre osv, men hvordan fungerer det i praksis? No snakker jeg ikke om «dagligdags tilgivelse», men den overfor mennesker/hendelser som egentlig skulle vært utilgivelig.

Hvordan sette lokk, hvordan imøtekomme disse menneskene om de skulle dukke opp o.l Hva ligger i det å tilgi, hvordan gjør man det?

Anonymkode: 6bb25...07d

[AnonymBruker]

Tilgivelse er en dyd, sies det. Jeg tilgir mye og ofte, dersom personen viser anger eller har forståelige problemer. Men en gang var det en som behandlet meg dårlig, og som nærmet krevde av meg at jeg skulle tilgi (fordi det var en dyd) uten å angre. Da lo jeg, det var da jeg skjønte at folk laget av dritt kan bruke ordet tilgivelse som manipulasjonsverktøy. Man skal lære seg å tilgi, men ikke på krav og forventninger av andre, men fra dypet av sin egen sjel. Og slikt tar ofte tid.

Anonymkode: b72b9...9ff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Tilgivelse er en dyd, sies det. Jeg tilgir mye og ofte, dersom personen viser anger eller har forståelige problemer. Men en gang var det en som behandlet meg dårlig, og som nærmet krevde av meg at jeg skulle tilgi (fordi det var en dyd) uten å angre. Da lo jeg, det var da jeg skjønte at folk laget av dritt kan bruke ordet tilgivelse som manipulasjonsverktøy. Man skal lære seg å tilgi, men ikke på krav og forventninger av andre, men fra dypet av sin egen sjel. Og slikt tar ofte tid.

Anonymkode: b72b9...9ff

Skjønner. Men slik jeg har forstått det så er den tilgivelsen jeg er «ute etter» en tilgivelse til de som ikke fortjener det også. Det har på en måte ikke noe med de å gjøre, men degselv. At man skal slutte fred for å komme seg videre. Men jeg klarer ikke helt å få taket på det og skjønner ikke hvordan det fungerer i praksis. 

Anonymkode: 6bb25...07d

[exictence]

Å tilgi andre betyr at du føler sympati med dem du tilgir, og velger å gå videre. Det betyr ikke at du må fortsette å ha de i livet ditt. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, exictence skrev:

 

Å tilgi andre betyr at du føler sympati med dem du tilgir, og velger å gå videre. Det betyr ikke at du må fortsette å ha de i livet ditt. 

Ja dette er litt det jeg mener, men ikke helt forstår hvordan. 

Tingen er at jeg har for mange folk i livet på mange arenaer som har gjort meg veldig vondt, «utilgivelige» ting.Fra barndom, jobb, familie og venner. Tidligere har jeg forsøkt å være snill, positiv etc etc for det var mitt beste «våpen». Så etter noen hendelser gikk jeg på en kjempesmell. Ble alvorlig deprimert, begynner å bli friskere fra depresjonen og no føler jeg meg på bar bakke og veien skal gå videre.

Jeg vil ikke bli bitter, jeg kjenner at sinne tapper meg og gjør meg ingenting godt. Sinne tar fra meg. Jeg finner liksom ingen mellomting. Det er liksom alt eller ingenting med meg. Jeg vil vokse og da tror jeg st jeg må lære meg denne «tilgivelsen» for å komme meg videre. 

Jeg tror du er inne på noe ang. dette med sympati, at jeg må syntes synd på de som har gjort meg vondt, men så er det derifra. Det som er greien er at jeg må før eller siden ha noe med de å gjøre. Og da ønsker jeg å ha vokst på det, kunne forholde meg til de uten å være sint etc og uten å «underkaste» meg. 

Anonymkode: 6bb25...07d

[exictence]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja dette er litt det jeg mener, men ikke helt forstår hvordan. 

Tingen er at jeg har for mange folk i livet på mange arenaer som har gjort meg veldig vondt, «utilgivelige» ting.Fra barndom, jobb, familie og venner. Tidligere har jeg forsøkt å være snill, positiv etc etc for det var mitt beste «våpen». Så etter noen hendelser gikk jeg på en kjempesmell. Ble alvorlig deprimert, begynner å bli friskere fra depresjonen og no føler jeg meg på bar bakke og veien skal gå videre.

Jeg vil ikke bli bitter, jeg kjenner at sinne tapper meg og gjør meg ingenting godt. Sinne tar fra meg. Jeg finner liksom ingen mellomting. Det er liksom alt eller ingenting med meg. Jeg vil vokse og da tror jeg st jeg må lære meg denne «tilgivelsen» for å komme meg videre. 

Jeg tror du er inne på noe ang. dette med sympati, at jeg må syntes synd på de som har gjort meg vondt, men så er det derifra. Det som er greien er at jeg må før eller siden ha noe med de å gjøre. Og da ønsker jeg å ha vokst på det, kunne forholde meg til de uten å være sint etc og uten å «underkaste» meg. 

Anonymkode: 6bb25...07d

Sinne gjør deg ikke noe godt. Det gir deg ikke indre ro. 

Fokuser på ditt indre, din person, vær den beste utgaven av deg selv, og vit at det er mer enn godt nok. 

Jeg må også forholde meg til mennesker som har såret meg dypt. Men jeg beskytter meg fra å involvere meg mye. Det gjør meg godt at jeg forholder meg rolig og er godhjertet, og har det godt med meg selv med det. Jeg beskytter meg også på den måten at jeg ikke har mye med dem å gjøre utenom det jeg føler jeg må noen ganger. 

De har ikke bedt om tilgivelse, for de vil ikke gjøre seg det bevisst, enda de vet godt. Tror de fortrenger det. Men det gjør ikke jeg lenger. Jeg tilgir dem i mitt hjerte. Jeg behøver ikke å si det. Det er nok for dem at jeg ikke er sur/bitter på dem, og for meg er det greit. Alle har sin historie, alle har sine grunner.

Endret 4. oktober 2018 av exictence

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva ligger egentlig i det? Man hører liksom det at man skal tilgi for å komme seg videre osv, men hvordan fungerer det i praksis? No snakker jeg ikke om «dagligdags tilgivelse», men den overfor mennesker/hendelser som egentlig skulle vært utilgivelig.

Hvordan sette lokk, hvordan imøtekomme disse menneskene om de skulle dukke opp o.l Hva ligger i det å tilgi, hvordan gjør man det?

Anonymkode: 6bb25...07d

Joda, det har med å gjøre at om et menneske gjør noe galt, trenger h*n bare å si det magiske ordet "unnskyld" så skal det være ok.

I noen tilfeller skal man "se ut som man mener det" også. Da er det lettere å få tilgivelse. En skal da sette opp et sørgelig ansikt, se litt slapp og nedbrutt ut (hengende skuldre og et trist ansikt) så skal dette øke farten på at et menneske blir tilgitt.

En hører det ofte i rettssaler også: "Tiltalte viste ingen tegn til anger" Om man viser tegn til anger, skal dette være en fordel. Som om handlingen da blir annerledes.

 

Anonymkode: 87e90...fe5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, exictence skrev:

 

Sinne gjør deg ikke noe godt. Det gir deg ikke indre ro. 

Fokuser på ditt indre, din person, vær den beste utgaven av deg selv, og vit at det er mer enn godt nok. 

Jeg må også forholde meg til mennesker som har såret meg dypt. Men jeg beskytter meg fra å involvere meg mye. Det gjør meg godt at jeg forholder meg rolig og er godhjertet, og har det godt med meg selv med det. Jeg beskytter meg også på den måten at jeg ikke har mye med dem å gjøre utenom det jeg føler jeg må noen ganger. 

De har ikke bedt om tilgivelse, for de vil ikke gjøre seg det bevisst, enda de vet godt. Tror de fortrenger det. Men det gjør ikke jeg lenger. Jeg tilgir dem i mitt hjerte. Jeg behøver ikke å si det. Det er nok for dem at jeg ikke er sur/bitter på dem, og for meg er det greit. Alle har sin historie, alle har sine grunner.

Utrolig bra forklart. Dette gir så mye mening og det er dette svaret jeg har vært på evig leit etter. Hele forløpet du forklarer. Det å få roen og tryggheten på plass først, før jeg klarer å ha en rolig og bevisst måte å forholde meg til dem på uten at negative tanker og holdninger til dem skal regulere det. Og balansere hvor mye jeg skal ha med dem å gjøre uten at følelser tar overhånd eller styrer det.

Anonymkode: 6bb25...07d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, exictence skrev:

 

Sinne gjør deg ikke noe godt. Det gir deg ikke indre ro. 

Fokuser på ditt indre, din person, vær den beste utgaven av deg selv, og vit at det er mer enn godt nok. 

Jeg må også forholde meg til mennesker som har såret meg dypt. Men jeg beskytter meg fra å involvere meg mye. Det gjør meg godt at jeg forholder meg rolig og er godhjertet, og har det godt med meg selv med det. Jeg beskytter meg også på den måten at jeg ikke har mye med dem å gjøre utenom det jeg føler jeg må noen ganger. 

De har ikke bedt om tilgivelse, for de vil ikke gjøre seg det bevisst, enda de vet godt. Tror de fortrenger det. Men det gjør ikke jeg lenger. Jeg tilgir dem i mitt hjerte. Jeg behøver ikke å si det. Det er nok for dem at jeg ikke er sur/bitter på dem, og for meg er det greit. Alle har sin historie, alle har sine grunner.

Kan jeg spørre hvordan du gjør dette?

Anonymkode: 6bb25...07d

[exictence]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Kan jeg spørre hvordan du gjør dette?

Anonymkode: 6bb25...07d

Tusen takk. Dine ord gjorde meg rørt og glad.

For meg har Yoga hjulpet meg. Har gode Yogainstruktører som er utrolig flinke til å formidle den psykiske siden og legge vekt på hvordan vi reagerer og forholder oss/takler følelser og tanker som dukker opp. Hvordan reagerer vi når vi  møter noe som er lett, hvordan reagerer vi når vi møter motstand.

Noen ganger er det nyttig å være en observatør i ditt eget liv. Hva skjer fysisk rundt deg, men også hva skjer mentalt inni deg. Istedenfor å reagere spontant og flyte med, kanskje noen ganger er det lurt å stoppe opp og bare observere, være tilstede.

Yoga er meditasjon i bevegelse. La tanker komme, la tanker slippe. Fokusere på f.eks pusten din, være klar over din tilstedeværelse.

Det eneste stedet du noensinne vil befinne deg i er her og nå. Men det vi tenker består mange ganger av tanker som kverner, og har kvernet før, det samme som kvernet i hodet i går. Og dessverre mange ganger av negativ karakter; enten fortiden som kan være at ting burde vært annerledes, beskyldninger, anger. Og ting i fremtiden; bekymringer, angst. 

Men stopp noen ganger opp i tankekjøret og tenk: Hva skjer akkurat nå? Det eneste stedet du noen gang vil befinne deg i er her og nå.

Ta tid for deg selv noen ganger og sitt komfortabelt med sterk rett rygg, lukk øynene, avslappet panne, avslappet kjeve. Gi deg selv et smil. Smiler du til deg selv føles det en letthet i kroppen. 

Ligg på ryggen avslappet og kjenn hvordan det er å gjøre ingenting. Føl at alt i kroppen får hvile. Kjenn etter.

 

 

[Mari Y]

Jeg tror at tilgivelse også betyr at man har forsonet seg med fortiden.