Er det normalt at en så stor del av en slekt bor så tett på hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg er fra en liten bygd. Morsiden er den jeg er oppvokst med og omtrent hele slekta bor i samme bygd og/eller i nærområdet. 

Farslekten derimot er spredt over hele kloden. Pappa er i Canada og bodd der i over 20 år. Farfar og mormor i USA (de er egentlig norske) , søsken i USA og søskenbarn i Tyskland og onkel og tante i Østerrike. 

Men mamma, hennes søsken, deres barn (mine søskenbarn) , mine besteforeldre .. ALLE bor i bygda, og de som bor lengst unna bor vel ca 1 t unna med bil. 

Og de er skeptiske til at jeg vil flytte til utlandet...i hvertfall mamma. Er det en greie med at noen helst vil ha alle nær seg? Jeg synes det virker så kjedelig...

Anonymkode: 1e128...2b1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fra en liten bygd. Morsiden er den jeg er oppvokst med og omtrent hele slekta bor i samme bygd og/eller i nærområdet. 

Farslekten derimot er spredt over hele kloden. Pappa er i Canada og bodd der i over 20 år. Farfar og mormor i USA (de er egentlig norske) , søsken i USA og søskenbarn i Tyskland og onkel og tante i Østerrike. 

Men mamma, hennes søsken, deres barn (mine søskenbarn) , mine besteforeldre .. ALLE bor i bygda, og de som bor lengst unna bor vel ca 1 t unna med bil. 

Og de er skeptiske til at jeg vil flytte til utlandet...i hvertfall mamma. Er det en greie med at noen helst vil ha alle nær seg? Jeg synes det virker så kjedelig...

Anonymkode: 1e128...2b1

Skulle tro du er i min familie, fra mitt hjemsted  På farssiden (stefar) så bor hele hans familie også i samme bygd. Ikke bare samme bygd, men bokstaveligtalt naboer. Bare en bror som forvillet seg ti minutt unna med bil. De fleste i nabolaget er også familie med hverandre. Foreldre med barna sine rundt seg osv. Grunnen her er vel grunnet tomtene. At foreldrene fikk utlevert tomter som barn av sine foreldre osv, gått i arv. Og mange sier vel ikke nei takk til gratis tomt. Mine søstre (døtre av min stefar) og våre søskenbarn blir vel første arverekke som ikke får, da det ikke er flere tomter i slekten. 

På morssiden er der imot slekten spredt utover hele landet. Selv bor jeg i sentrum. Ikke lengste veien for meg heller, for så vidt, ca en halvtime  Jeg studerte i utlandet, i Oslo, Bergen... Når jeg bikket 25 og ferdig utdannet flyttet jeg til hjemkommunen igjen. Har vokst opp med hele storfamilien rundt meg (stefar i bildet siden jeg var ett år) så for meg var det viktig å ha de i nærheten  

Anonymkode: 3e8fe...f19

[AnonymBruker]

Vil tro moren din eg skeptisk fordi hun er redd for at det skal skje deg noe. Ikke nødvendigvis rasjonelt, men sånn er gjerne mødre. Min mamma var ikke kjempefornøyd med at jeg studerte i utlandet. 

Vil tro dette har med tilfeldigheter å gjøre, at familiene er så ulike. Jeg har også en stor familie på morssiden som stort sett bor der vi vokste opp, tror at for mine foreldres generasjon så var det generelt mindre mobilitet og flytting, mens for min generasjon (35+) så spiller jobb og studier mer inn. 

Anonymkode: 10ab3...d3d

[AnonymBruker]

Du har arvet utferdstrangen til din far, som er uforståelig for din hjemmekjære mor.

Store deler av min nærslekt på farssiden, bor på hjemstedet. Min fars foreldre hadde totalt 6 søsken, hvorav 2 flyttet et par timer unna. Min far er vokst opp med tanter, onkler og søskenbarn rundt hvert hjørne.

På min mors side er det omtrent likedan, men ingen av oss 5 søskenbarna på den siden bor på hjemstedet lenger, av ymse årsaker. 

Om det er 'normalt'? Det er i alle fall ikke unormalt. Om det er vanlig? Det er det sikkert. En andel av befolkningen har siden urtiden vært nysgjerrige og vågale og drevet vår art fremover, mens en andel har vært forsiktige og hjemmekjære og sikret artens overlevelse. 

Anonymkode: e3ac1...f4b

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å bo slik på bygda, og de forstår gjerne ille at andre har lyst å bo andre steder  (jeg har en grodd fast gubbe...)

Anonymkode: e3a16...974

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du har arvet utferdstrangen til din far, som er uforståelig for din hjemmekjære mor.

Store deler av min nærslekt på farssiden, bor på hjemstedet. Min fars foreldre hadde totalt 6 søsken, hvorav 2 flyttet et par timer unna. Min far er vokst opp med tanter, onkler og søskenbarn rundt hvert hjørne.

På min mors side er det omtrent likedan, men ingen av oss 5 søskenbarna på den siden bor på hjemstedet lenger, av ymse årsaker. 

Om det er 'normalt'? Det er i alle fall ikke unormalt. Om det er vanlig? Det er det sikkert. En andel av befolkningen har siden urtiden vært nysgjerrige og vågale og drevet vår art fremover, mens en andel har vært forsiktige og hjemmekjære og sikret artens overlevelse. 

Anonymkode: e3ac1...f4b

Kan utferdstrang ARVES? Det er vel et gemytt ikke sant? Ja jeg vet gemytt kan arves. Men er jeg slik så kommer det ikke til å rose seg med det første. 

Anonymkode: 1e128...2b1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kan utferdstrang ARVES? Det er vel et gemytt ikke sant? Ja jeg vet gemytt kan arves. Men er jeg slik så kommer det ikke til å rose seg med det første. 

Anonymkode: 1e128...2b1

Jo, men gemytt må komme fra et sted, og både arv og miljø kan påvirke hvordan et menneske formes. Jeg leste for ikke lenge siden en referanse til en forskningsartikkel som viste at etterkommere etter jøder som overlevde holocaust hadde psykiske vansker som ikke kunne komme fra annet enn forfedrenes erfaringer, nesten som en arvet ptsd/angstlidelse. Det forskes på at arvematerialet vi sender videre kan endres gjennom våre opplevelser før vi får barn. Det ledet meg til å tenke på det vi kaller dyrs instinkter, f.eks at katter er instinktivt redde for vann fra fødselen av, kanskje kan komme fra nedarvede endringer i arvematerialet. 

Og uansett hva som er årsaken til at katter er instinktivt redde for vann, kan ikke da mennesker arve en instinktiv utferdstrang eller hjemmekjærhet? Og når katter kan læres til å akseptere vann dersom man begynner tidlig, kan ikke mennesker også lære å endre sitt gemytt etter behov?

Anonymkode: e3ac1...f4b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jo, men gemytt må komme fra et sted, og både arv og miljø kan påvirke hvordan et menneske formes. Jeg leste for ikke lenge siden en referanse til en forskningsartikkel som viste at etterkommere etter jøder som overlevde holocaust hadde psykiske vansker som ikke kunne komme fra annet enn forfedrenes erfaringer, nesten som en arvet ptsd/angstlidelse. Det forskes på at arvematerialet vi sender videre kan endres gjennom våre opplevelser før vi får barn. Det ledet meg til å tenke på det vi kaller dyrs instinkter, f.eks at katter er instinktivt redde for vann fra fødselen av, kanskje kan komme fra nedarvede endringer i arvematerialet. 

Og uansett hva som er årsaken til at katter er instinktivt redde for vann, kan ikke da mennesker arve en instinktiv utferdstrang eller hjemmekjærhet? Og når katter kan læres til å akseptere vann dersom man begynner tidlig, kan ikke mennesker også lære å endre sitt gemytt etter behov?

Anonymkode: e3ac1...f4b

Det kan vi nok. Men jeg er litt irritert på dette med arv og. For jeg har en del etter mamma og, tydeligvis. Jeg bryr meg veldig om hva andre synes. Hun bryr seg så innmari!!!!! Vel, sier ikke at min far er perfekt. Men jeg er glad for at jeg har arvet utreisetrangen. Men han mangler emapti, og det gjør også jeg  mamma orket ikke forholdet mer. Jeg har aldri værtni forhold og ødelegger allerede i bli kjent fasen. 

Men, mamma da... hun har alltid hatt det med å bli lett påvirket. Hun bryr seg veldig om hva andre mener om henne. Slik er jeg og! Dessuten er det faktisk ingen i familien min som er karismatiske. Ingen i politikken, advokter, psykologer, leger, leder...absolutt INGEN. Det går i veiarbeid, sjafører, elektro, kontor, bhg...altså, ting med videregåendeutdannelse. Trenger ikke være negativt. 

Anonymkode: 1e128...2b1

[AnonymBruker]

Sånn er det i min familie og. De bor på samme sted, de fleste rundt 100 m fra hverandre. Samme er det med min ex mann, vi kommer ikke fra samme sted, jeg flyttet dit han kom fra, da han akkurat hadde startet studier, så var avtalen at vi skulle flytte da han var ferdig. Lite sted, hvor jeg ikke trivdes. Jeg vår åpen for alle større byer og utlandet. Han utsatte det med 1 år hele tiden. Der og bor familien svært nære. Han er nå min ex mann, første jeg gjorde var og flytte. Han ønsket meg veldig tilbake, jeg sa at vi kunne prøve, men jeg orket ikke å flytte tilbake. Var villig til å bo i en by 1 time unna familien hans, og 30 min unna jobben hans. Men flytte ville han ikke. Blir litt skremt av mennesker som er så satt, og ikke engang kan flytte så korte avstander. Selv har jeg bodd i flere byer og planlegger å flytte til utlandet.

Anonymkode: dfdca...90f

[Salvie]

Høres ut som en drømmesituasjon å bo så nær familie. 😍 Jeg kommer fra en sånn familie der alle bor i hvert sitt land.

[Tapas]

Høres så koselig ut å bo så nærme og tett på familien. Hvis man kommer godt overens i hvertfall. Men er du ung, burde du flytte og finne deg selv først. Du kommer nok til å like det når du blir eldre..