Opplever andre overvektige det samme?

[AnonymBruker]

Press og direkte mas fra spesielt familie om slanking? Er det noen måte å si at jeg selv har kontroll på dette og ikke ønsker råd eller for mye fokus og kommentarer på min egen vekt?

Anonymkode: b5e16...2f9

[Salvie]

Kanskje de er redd for at du skal bli syk?

[moroklompen]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Press og direkte mas fra spesielt familie om slanking? Er det noen måte å si at jeg selv har kontroll på dette og ikke ønsker råd eller for mye fokus og kommentarer på min egen vekt?

Anonymkode: b5e16...2f9

Du må jo bare si det rett ut at du skjønner de mener det godt men at du ikke ønsker disse kommentarene eller rådene. 

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det da jeg var veldig overvektig (BMI 38). Familien min var engstelig for helsen min, så det er forståelig at de tok det opp. Jeg har klart å gå ned 20 kg, og føler meg mye bedre og sunnere. Er fortsatt litt overvektig, og hadde syns det var frekt om noen hadde kommentert at jeg burde slanke meg nå når jeg ikke er helseskadelig overvektig lenger.

Det mener nok godt, og er bekymret for helsen din.

Anonymkode: 0c3e3...1f7

[AnonymBruker]

På 4.10.2018 den 16.20, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde det da jeg var veldig overvektig (BMI 38). Familien min var engstelig for helsen min, så det er forståelig at de tok det opp. Jeg har klart å gå ned 20 kg, og føler meg mye bedre og sunnere. Er fortsatt litt overvektig, og hadde syns det var frekt om noen hadde kommentert at jeg burde slanke meg nå når jeg ikke er helseskadelig overvektig lenger.

Det mener nok godt, og er bekymret for helsen din.

Jeg er større enn deg, og jeg skjønner at de kan virke bekymret, men det virker mot sin hensikt. Dessuten er jeg frisk og har det bra, er verken deprimert eller har dårlig selvbilde. Synes bare de velmenende rådene er slitsomme og at det er mer ved meg enn bare vekten.

Anonymkode: b5e16...2f9

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det motsatte. Da jeg var veldig stor ble det aldri sagt noe om vekten min. Det var den store elefanten i rommet som ingen snakket om. 

Men da jeg gikk ned fikk jeg masse kommentarer: "åh, så bra du ser ut!", "det kledde deg virkelig" og "du stråler". Både familie, venner og kolleger syntes tydeligvis at det nå var greit å slenge ut mange kommentarer så lenge jeg gikk ned. 

Sannheten er at de positive kommentarene rokket like mye på selvbildet mitt som det en negativ eller bekymret kommentar ville gjort da jeg var på mitt største. Jeg følte at alle hadde tenkt over og fulgt med på vekta mi bare uten å kommentere det. Å gi hundre kommentarer om at jeg har blitt pen etter å ha gått ned i vekt var på en måte det samme som å indirekte si at jeg var stygg før, og det såret meg veldig. Plutselig fikk jeg mange komplekser som jeg aldri før har hatt. En venninne kommenterte på treningssenteret: "åh du begynner å få en veldig spretten rumpe", noe som førte til at jeg vegret meg for å gå i klær som viste rumpa (jeg så jo selv at rumpa var langt ifra spretten ennå og tanken på at andre analserte dette fucka med hodet mitt). 

I utgangspunktet startet jeg vektnedgangen med et mål om å bli sunnere og sterkere. Siden jeg hadde helse i fokus gikk jeg ned på en ganske sunn måte (næringsrik og variert mat, funksjonell trening og fokus på å spise nok, ikke sulte meg). Men jeg endte opp med å bruke flere usunne metoder da fokuset ble skiftet fra helse til kropp etter alle kommentarene. 

Når det er sagt så forstår jeg jo at alle kommentarene var godt ment. Folk rundt meg så at jeg hadde det bedre og tok mer vare på meg selv og da er det naturlig at de vil kommentere det, men det var veldig kjipt at fokuset ble skiftet til kroppen min. Folk er irrasjonelle og sårbare når det kommer til kropp, og det beste er å ikke kommentere det. 

Anonymkode: 4d740...6ea

[AnonymBruker]

Jeg opplevde mye av det samme, dette var helt til jeg sa tydelig at jeg tar første fly hjem dersom vedkommende kom til å nevne det igjen. Personen forstod alvoret da.

Anonymkode: 7ab0d...e9d

[AnonymBruker]

😎

Anonymkode: 21109...916