AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2018 #1 Skrevet 3. oktober 2018 Har en venninne som har slitt litt psykisk og jeg mistenker at hun er deprimert igjen. Hun er arbeidsledig, sover til langt på dag og avlyser alle avtaler vi har om å møtes. Jeg er usikker på hvor mye jeg skal presse henne. Tenker på en måte at hun må få bestemme selv om hun vil treffe meg, men tror også hun aktivt driver å isolerer seg. Hva kunne jeg gjort for å muntre henne opp? Noen tips? Anonymkode: 03e2c...c63
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2018 #2 Skrevet 3. oktober 2018 Ikke gjør noe. Depressive bare drar deg ned i sin verden. Det er lite forskning som viser hvordan man kan redde deprimerte, men de vil jo av naturlighet finne fram til hverandre og danne ''sitt miljø''. Forslår du satser på eget liv, fremfor håpløse prosjekter Anonymkode: 62175...f91
AnonymBruker Skrevet 3. oktober 2018 #3 Skrevet 3. oktober 2018 Mitt beste tips er å fortsette å prøve. Om hun er deprimert er det vel heller sykdommen som avlyser, enn henne, og det siste hun trenger er å isolere seg. Når det er sagt, vet du om hun virkelig isolerer seg? Kanskje hun bruker tid med familie eller andre venner, og rett og slett ikke har ork til mer akkurat nå? Om du ikke når gjennom til henne, kanskje familien hennes gjør det.. Ellers: Foreslå noe som er kjekt å gjøre, men som ikke krever alt for mye av henne (se en film hos henne, gå en rolig tur, at du kommer innom og spiser middag med henne eller noe annet hun pleier å like). Du kan jo også forsøke å snakke med henne. Fortell at du er bekymret og spør hvordan hun har det. Og motiver henne til handling, feks: å finne på noe, stå opp, spise middag, eller skaffe hjelp. Eventuelt kan du Google hvordan hjelpe noen som er deprimert - det er en del stoff om dette. Den deprimerte må hjelpe til selv, men man kan selvfølgelig stille opp likevel! Anonymkode: 25214...81f 2
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2018 #4 Skrevet 4. oktober 2018 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Har en venninne som har slitt litt psykisk og jeg mistenker at hun er deprimert igjen. Hun er arbeidsledig, sover til langt på dag og avlyser alle avtaler vi har om å møtes. Jeg er usikker på hvor mye jeg skal presse henne. Tenker på en måte at hun må få bestemme selv om hun vil treffe meg, men tror også hun aktivt driver å isolerer seg. Hva kunne jeg gjort for å muntre henne opp? Noen tips? Anonymkode: 03e2c...c63 Muntre henne opp tror jeg ikke du klarer. Men ring henne og si at du ser hun isolerer seg veldig for tiden, at du lurer på om depresjonen er aktiv, at du forstår at depresjon krever mye energi, at du savner henne og bryr deg om henne og ønsker å treffe henne. Minn henne taktfullt om at depresjonen bare blir verre av å isolere seg. En venninne gjorde det for meg, og det ga et akkurat passe hardt spark bak til at jeg tok meg selv litt i nakkeskinnet og kom meg litt mer ut. Anonymkode: 22ebd...293 1
pessimistisk Skrevet 4. oktober 2018 #5 Skrevet 4. oktober 2018 Er i samme situasjon selv, og min erfaring er at å bare sende melding i ny og ne om at jeg er veldig glad i henne og er der for henne betyr mye for henne. Vis at du ikke gir henne opp ved å ta initiativ til ting selvom hun aldri tar initiativ tilbake. En depresjon er veldig ødeleggende både for de selv men også de rundt. Derfor er det viktig at du viser at du er der, uten at du tar hennes depresjon innover deg og blir emosjonelt sliten selv. 3
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2018 #6 Skrevet 4. oktober 2018 Tusen takk for hode råd. Hun er heldigvis ikke alene og har familie rundt seg, men jeg har snakket med flere venninner som også er bekymret, så jeg vet det ikke bare er meg hun avlyser med. Tenkte å lage en «oppmuntrings/tenker på deg -kurv» eller noe, men vet ikke helt hva jeg skal ha oppi🤔 ts Anonymkode: 03e2c...c63 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2018 #7 Skrevet 4. oktober 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for hode råd. Hun er heldigvis ikke alene og har familie rundt seg, men jeg har snakket med flere venninner som også er bekymret, så jeg vet det ikke bare er meg hun avlyser med. Tenkte å lage en «oppmuntrings/tenker på deg -kurv» eller noe, men vet ikke helt hva jeg skal ha oppi🤔 ts Anonymkode: 03e2c...c63 Ååå, så koselig 😭❤ Lag et fint kort og så er det ikke så viktig hva som er oppi. Godis, et blad, film, gavekort på noe? Anonymkode: e1181...837 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2018 #8 Skrevet 4. oktober 2018 Vær ærlig med henne. Si at du forstår at hun har det vanskelig, men at du er redd for at hun isolerer seg. Det er ofte lettere å komme hjem til den som har det vanskelig enn å få henne til å komme seg ut. Så spør om du kan komme til henne, lag middag sammen, se en film. Altså helt enkle ting. Sørg for at hun forstår at det er venner rundt henne som er der for henne. Anonymkode: 2e2f5...5a6 3
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2018 #9 Skrevet 4. oktober 2018 For en heldig venninne. Lag en sånn oppmuntringskurv. Hvis det var meg da jeg var alvorlig deprimert ville jeg kanskje satt pris på at noen sa "det virker som du isolerer deg, og tenker at når du har det så dritt orker du ikke ta deg sammen for å møtes, men du trenger ikke det. Vi kan gjøre noe helt chill, se en film eller noe sånt som ikke krever noe. Jeg kan ta med noe godt å spise eller bake noe når vi er hos deg. Om du orker kan vi gå en liten tur på fem minutter. Jeg kommer ikke til å dømme deg. Du trenger ikke vise meg en fasade. Noen ganger er det godt å være sammen med andre når ting er vanskelig, ikke fordi du skal underholde meg men fordi jeg kan være der for deg. Det vil jeg. Jeg vil stille opp og jeg er glad i deg. Og jeg forstår at når man har det vanskelig så orker man ikke gjøre så masse. Det betyr ikke at du er svak. Jeg savner deg og vil være sammen med deg. Så vet jeg at det er vanskelig for deg å be om noe, men samtidig vil jeg ikke mase, så da vil jeg spør helt direkte om jeg skal slutte å ta kontakt og spør om vi skal finne på noe eller om jeg skal fortsette selv om du avlyser og sier nei?" Dette siste kan du godt spørre om ansikt til ansikt når du feks leverer en sånn boks. Det jeg savnet da jeg var veldig syk og isolerte meg var nettopp venninner som turte å spørre meg ærlig det de lurte på. I stedet var de så redd for å mase at de lot meg være i fred (naturlig nok) og jeg følte meg glemt og ensom. Anonymkode: 29bc2...1b5 1
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2018 #10 Skrevet 4. oktober 2018 Enig med siste taler, det aller viktigste du kan gjøre, er å vise henne at du ikke har glemt henne bare fordi hun er inne i en asosial periode. Samtidig kan du ikke forstå henne ihjel, da kommer hun aldri opp igjen. Anonymkode: 22ebd...293
AnonymBruker Skrevet 4. oktober 2018 #11 Skrevet 4. oktober 2018 Nå vet jeg jo ikke detaljer rundt din venninnes depresjon, men uansett hvor dårlig jeg er så setter jeg alltid pris på at mine venner viser at de er der, selv om jeg kanskje virker avvisende. Anonymkode: 732c1...961
pessimistisk Skrevet 4. oktober 2018 #12 Skrevet 4. oktober 2018 En oppmuntringskurv høres kjempefint ut! Har vurdert det til min venninne selv, men er student så har ikke så mye penger.. Prøv å tenk over hva hun liker. Ideer kan jo være film, snus(om hun snuser), godteri osv.
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2018 #13 Skrevet 5. oktober 2018 Jeg har hatt en periode der jeg var deprimert og isolerte meg veldig. Jeg skjøv vekk nesten alle vennene mine. Heldigvis har jeg en venninne som ikke lot seg skyve vekk. Hun kom ofte og hentet meg hjem til seg for å se på tv. Jeg pleide å si at jeg ikke orket, men hun klarte likevel ofte å overtale meg, fordi hun la lista for sosialt samvær veldig lavt. Hun pleide å si at hun skjønte at jeg var sliten, men at jeg ville ha godt av å se noen andre vegger. Så sa hun at hovedsaken var at jeg kom, ikke hvor mye jeg orket, og at hvis jeg sovnet på sofaen var det helt greit. Og hun kom å hentet meg, og kjørte meg hjem igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle kommet gjennom den perioden uten henne. Anonymkode: fef75...3c9 4
AnonymBruker Skrevet 5. oktober 2018 #14 Skrevet 5. oktober 2018 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har hatt en periode der jeg var deprimert og isolerte meg veldig. Jeg skjøv vekk nesten alle vennene mine. Heldigvis har jeg en venninne som ikke lot seg skyve vekk. Hun kom ofte og hentet meg hjem til seg for å se på tv. Jeg pleide å si at jeg ikke orket, men hun klarte likevel ofte å overtale meg, fordi hun la lista for sosialt samvær veldig lavt. Hun pleide å si at hun skjønte at jeg var sliten, men at jeg ville ha godt av å se noen andre vegger. Så sa hun at hovedsaken var at jeg kom, ikke hvor mye jeg orket, og at hvis jeg sovnet på sofaen var det helt greit. Og hun kom å hentet meg, og kjørte meg hjem igjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle kommet gjennom den perioden uten henne. Anonymkode: fef75...3c9 Slike venninner er gull verdt! Anonymkode: 22ebd...293
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå