Førskolebarn ute alene

[AnonymBruker]

Datteren på 5 1\2 er ute å leker med venner etter barnehagen. Hun vet hvor hun får gå og ikke, men her om dagen hadde hun og to andre barn gått utenfor avtalt grense. Vi bor forholdsvis trygt, men det er litt uoversiktlig her, så jeg kan ikke se henne fra huset med mindre hun leker rett utenfor. Lite biler. 

Føler jeg har sluppet kontrollen og at det er veldig deilig og fint for både henne og oss. Ingenting er jo bedre enn å være ute å leke, og det er slik jeg vokste opp selv. 

Men sees dette på som totalt uansvarlig av dere andre foreldre her inne? 

Anonymkode: f99c3...31f

[AnonymBruker]

Tja, femåringer kan være impulsive og tenker ikke mye på konsekvenser. Så jeg ville hatt et visst oppsyn/sjekket jevnlig. Ting kan skje overalt. Jeg var mye ute alene og lekte selv som barn i et rolig nabolag, men sett i etterkant var det jo noen situasjoner som kunne blitt farlige. Vi fortalte heller ikke om det dersom vi gikk lenger hjemmefra enn vi fikk lov til. Lillebroren min tok seg en lang sykkeltur alene til byen plutselig, da han var fem år. 

Anonymkode: c6c41...39d

[AnonymBruker]

Eg ser ikkje problemet. Men for at barn skal kunne få frihet må di også ha lært å takla friheten. Man slipper ikkje barna sine ut i verda utan å utstyra di med kunnskap og ressurser til å takla ulike situasjonar på riktig måte. Så må vi alltid vurdera alder og modenhet. Det er naivt å tro at vi kan halda barna inne i huset beskytta fram til di blir 18 år og tro di kjem til å takla overgangen til totalt frihet fint.

Anonymkode: 626bd...430

[Filifjonkamor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Datteren på 5 1\2 er ute å leker med venner etter barnehagen. Hun vet hvor hun får gå og ikke, men her om dagen hadde hun og to andre barn gått utenfor avtalt grense. Vi bor forholdsvis trygt, men det er litt uoversiktlig her, så jeg kan ikke se henne fra huset med mindre hun leker rett utenfor. Lite biler. 

Føler jeg har sluppet kontrollen og at det er veldig deilig og fint for både henne og oss. Ingenting er jo bedre enn å være ute å leke, og det er slik jeg vokste opp selv. 

Men sees dette på som totalt uansvarlig av dere andre foreldre her inne? 

Anonymkode: f99c3...31f

I den alderen er de ofte flink til å huske avtaler når de er alene, men er de med andre barn kan de fort bli dradd med og glemmer seg litt bort

Jeg synes ikke det er uansvarlig, for barn i det alderen har bare godt av å lære seg å ta mer ansvar. Dette vil bli god lærdom. Når hun er ute, går hun langt unna eller tøyer hun grensene? Føler du at du kan stole på hun holder seg på avtalt sted?

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja, femåringer kan være impulsive og tenker ikke mye på konsekvenser. Så jeg ville hatt et visst oppsyn/sjekket jevnlig. Ting kan skje overalt. Jeg var mye ute alene og lekte selv som barn i et rolig nabolag, men sett i etterkant var det jo noen situasjoner som kunne blitt farlige. Vi fortalte heller ikke om det dersom vi gikk lenger hjemmefra enn vi fikk lov til. Lillebroren min tok seg en lang sykkeltur alene til byen plutselig, da han var fem år. 

Anonymkode: c6c41...39d

Har prøvd å ta litt forhåndsregler ved å få nr til foreldrene til de hun leker med. Og hvis jeg åpner vinduet og de er i nabolaget hører jeg dem. Men ja jeg føler jeg har litt lite kontroll. Får ikke gått ut så mye pga lillesøster.

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eg ser ikkje problemet. Men for at barn skal kunne få frihet må di også ha lært å takla friheten. Man slipper ikkje barna sine ut i verda utan å utstyra di med kunnskap og ressurser til å takla ulike situasjonar på riktig måte. Så må vi alltid vurdera alder og modenhet. Det er naivt å tro at vi kan halda barna inne i huset beskytta fram til di blir 18 år og tro di kjem til å takla overgangen til totalt frihet fint.

Anonymkode: 626bd...430

Veldig klokt innlegg. Trafikk og biler har hun stor respekt for. Vi har også snakket om at hun ikke skal bli med fremmede uansett hva de lokker med. Er det andre situasjoner du tenker det kan være lurt å snakke om? Ikke forlate hverandre og hente hjelp dersom noen skader seg.. *tenker høyt*

2 timer siden, Filifjonkamor skrev:

I den alderen er de ofte flink til å huske avtaler når de er alene, men er de med andre barn kan de fort bli dradd med og glemmer seg litt bort

Jeg synes ikke det er uansvarlig, for barn i det alderen har bare godt av å lære seg å ta mer ansvar. Dette vil bli god lærdom. Når hun er ute, går hun langt unna eller tøyer hun grensene? Føler du at du kan stole på hun holder seg på avtalt sted?

Ja det var nok det som skjedde den gangen de gikk utenfor avtalt område. De girer hverandre opp. Jeg skal snakke litt alvorlig med henne om den gangen,  og hvordan hun responderer kan gi meg et pekepinn om hun er til å stole på.

Anonymkode: f99c3...31f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren på 5 1\2 er ute å leker med venner etter barnehagen. Hun vet hvor hun får gå og ikke, men her om dagen hadde hun og to andre barn gått utenfor avtalt grense. Vi bor forholdsvis trygt, men det er litt uoversiktlig her, så jeg kan ikke se henne fra huset med mindre hun leker rett utenfor. Lite biler. 

Føler jeg har sluppet kontrollen og at det er veldig deilig og fint for både henne og oss. Ingenting er jo bedre enn å være ute å leke, og det er slik jeg vokste opp selv. 

Men sees dette på som totalt uansvarlig av dere andre foreldre her inne? 

Anonymkode: f99c3...31f

Når flere barn er sammen og de har ulike grenser for hvor de har lov til å gå og ikke, så sklir regler lett ut. De er vimsetet sammen og påvirker hverandre lett og glemmer. 

Din jobb er å passe på. 

Vi vet aldri hvem som dukker opp hvor, ei heller hvilke hensikter de har. Se til kriminalsaker der barn har forsvunnet. Hvor mye du skal gi slipp må du kjenne på i ditt indre. 

Anonymkode: 7b1c4...123

[AnonymBruker]

Kan ikke dere bytte med de andre foreldrene? Slik at en voksen passer alltid på dem?

Anonymkode: ae675...207

[Muscae]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi vet aldri hvem som dukker opp hvor, ei heller hvilke hensikter de har. Se til kriminalsaker der barn har forsvunnet. Hvor mye du skal gi slipp må du kjenne på i ditt indre. 

Anonymkode: 7b1c4...123

Sjansen for å bli kidnappet er vel ekstremt liten her til lands. Klart det er alle foreldres mareritt, men det er så usannsynlig at det kan ikke være førende for hvor mye man lar barna få lov til å være uten tilsyn. 

Barn forsvinner forresten også når de er eldre. Ni-ti-tolv-fjorten-åringer forsvinner. Når tenker du at disse bør få lov til å være ute uten tilsyn?

Det er ikke skumle menn i varebiler som er det farligste her, men om barna finner på å leke i trafikken, oppsøker sjø/vann osv. Og da er det jo opp til ts å vurdere sitt barn og kjenne etter, som du sier. 

[atropos]

Du er ikke uansvarlig synes jeg. Men jeg lar min toåring og femåring leke i hagen uten tilsyn, så det er ikke sikkert jeg er til å stole på her.

[Eliza Doalot]

Jeg har ikke noe problem med å slippe 5-åringen min ut på egenhånd. Vi bor på et ganske avsidesliggende, men stort byggefelt, uten gjennomgangstrafikk. Han vet hvor langt han får gå/sykle, og han har stor respekt for biler. 

At han en dag går lenger enn han har fått lov til, skjer sikkert, men medfører neppe større traumer enn at han ( og jeg) blir litt stresset og leie seg. Det går over, og gir fin lærdom.

Barn vokser på utfordringer, og jeg mener at barn i den alderen har godt av å få prøve seg litt på egenhånd.

Å ikke tørre å slippe barn av syne pga redsel for kidnapping, er etter mitt syn fullstendig galskap. Jeg kan ikke huske en eneste sak der det har skjedd (med unntak for barn kidnappet av nær familie) siden Therese Johannesen forsvant i 1988. Det var selvfølgelig en forferdelig sak, men det kan ikke være styrende!

[Sushi]

Mine har lekt ute alene siden de var 3 år, men selvsagt med mye tilsyn i starten. De er litt forskjellige, så den eldste hadde mer frihet enn den yngste får på samme alder. Vi har regler for hvor de får gå og at de må si fra hvor de skal (eldste må også passe klokka selv). Hvis de bryter reglene får de mindre frihet resten av dagen.

Det har vært tilfeller der de har vært vimsete og gått langt av sted, og det har hendt at jeg har blitt redd for dem. Jeg opplever at de har lært veldig mye av slike episoder.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Eliza Doalot skrev:

 

Jeg har ikke noe problem med å slippe 5-åringen min ut på egenhånd. Vi bor på et ganske avsidesliggende, men stort byggefelt, uten gjennomgangstrafikk. Han vet hvor langt han får gå/sykle, og han har stor respekt for biler. 

At han en dag går lenger enn han har fått lov til, skjer sikkert, men medfører neppe større traumer enn at han ( og jeg) blir litt stresset og leie seg. Det går over, og gir fin lærdom.

Barn vokser på utfordringer, og jeg mener at barn i den alderen har godt av å få prøve seg litt på egenhånd.

Å ikke tørre å slippe barn av syne pga redsel for kidnapping, er etter mitt syn fullstendig galskap. Jeg kan ikke huske en eneste sak der det har skjedd (med unntak for barn kidnappet av nær familie) siden Therese Johannesen forsvant i 1988. Det var selvfølgelig en forferdelig sak, men det kan ikke være styrende!

Ikke at jeg er veldig redd det skal skje selv, men vi har jo flere styggere saker enn Therese-saken i Norge da, som har rammet barn som var ute alene. 

Veldig enig i at de må få prøve seg, men tenker det er greit med litt tilsyn av og til, til hjernen er mer utviklet og dømmekraften bedre. Impulsiviteten er gjerne større hos små barn enn de litt eldre. 

Anonymkode: c6c41...39d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Ikke at jeg er veldig redd det skal skje selv, men vi har jo flere styggere saker enn Therese-saken i Norge da, som har rammet barn som var ute alene. 

Veldig enig i at de må få prøve seg, men tenker det er greit med litt tilsyn av og til, til hjernen er mer utviklet og dømmekraften bedre. Impulsiviteten er gjerne større hos små barn enn de litt eldre. 

Anonymkode: c6c41...39d

Korrigerer meg selv litt, da ingen vet hva som skjedde med Therese. 

Anonymkode: c6c41...39d

[Eliza Doalot]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ikke at jeg er veldig redd det skal skje selv, men vi har jo flere styggere saker enn Therese-saken i Norge da, som har rammet barn som var ute alene. 

Veldig enig i at de må få prøve seg, men tenker det er greit med litt tilsyn av og til, til hjernen er mer utviklet og dømmekraften bedre. Impulsiviteten er gjerne større hos små barn enn de litt eldre. 

Anonymkode: c6c41...39d

Jeg er åpen for at jeg husker feil altså... hvilke saker tenker du på?

[AnonymBruker]

1 time siden, Eliza Doalot skrev:

 

Jeg er åpen for at jeg husker feil altså... hvilke saker tenker du på?

Ikke kidnappinger sånn sett, men drap ☹️ feks Baneheia og Kristin som ble tatt på sykkeltur.. Heldigvis sjelden slikt skjer i Norge. Man må jo uansett la ungene leve og forsøke lære de best mulig opp uten å skremme. Husker jeg ble skremt etter Theresesaken, var mye fokus på kidnappere da. Vi sprang så fort en bil stoppet eller en mann kom mot oss og mamma prentet inn at vi ikke måtte snakke med fremmede. Foreldre var nok litt i overkant bekymret etter den saken 

Anonymkode: c6c41...39d

[AnonymBruker]

På 3.10.2018 den 17.42, AnonymBruker skrev:

 

Datteren på 5 1\2 er ute å leker med venner etter barnehagen. Hun vet hvor hun får gå og ikke, men her om dagen hadde hun og to andre barn gått utenfor avtalt grense. Vi bor forholdsvis trygt, men det er litt uoversiktlig her, så jeg kan ikke se henne fra huset med mindre hun leker rett utenfor. Lite biler. 

Føler jeg har sluppet kontrollen og at det er veldig deilig og fint for både henne og oss. Ingenting er jo bedre enn å være ute å leke, og det er slik jeg vokste opp selv. 

Men sees dette på som totalt uansvarlig av dere andre foreldre her inne? 

Anonymkode: f99c3...31f

Det er litt anderledes nå enn før. Jeg hadde ikke gjort det.

Anonymkode: d9aab...06f

[Kitcat]

Jeg synes det høres helt normalt og ansvarlig ut. 

[Hactar]

Her har barna i nabolaget samme regler for hvor de har lov å gå og ikke. Veldig greit, synes jeg.

Vår har ikke gått utenfor det tillatte området, men har stukket av når vi har kommet for å hente ham inn. Da har vi tatt en alvorlig prat om at han har frihet under ansvar, og har vært upedagogiske nok til å håndheve at den som ikke kan oppføre seg ute alene, kan ikke få gå ut alene. Én sånn husarrest, og det har ikke vært noe mer tull.

Så jeg ville absolutt tatt en alvorprat om regler. De er ikke så gamle og smarte ennå, så vi er avhengige av at de tar reglene på alvor selv om de selv ikke skjønner vitsen. Ville også alliert meg med de andre foreldrene, så dere ikke tillater helt forskjellige ting. Tenker det er mye lettere at ting sklir ut om de er sammen med noen som har helt andre regler å forholde seg til.