-

[BerntHulken]

 

.

 

Endret 11. februar 2019 av æøå*

[AnonymBruker]

Kanskje du finner noen å dele livet med? Da blir alle utgifter delt på to og man får enklere egenkapitalen som trengs. Mange ensomme der ute som burde finne hverandre. ❤

Anonymkode: 7b45e...592

[AnonymBruker]

Ikke gi opp, det finnes håp ❤️ Først hadde jeg skaffet meg en psykolog eller en annen som kan hjelpe deg med tankene dine.

Jeg ble seksuelt misbrukt i mange år når jeg var liten, vokst opp i en svært dysfunksjonell familue, slitt med rus,  alkohol og vold, vært inn og ut av psykiatrien etc. Ble som 16 åring satt som minimum 50% uføre og hadde svært liten sjans å kunne komme meg i jobb. Jeg så svært mørkt på livet. 

Som 21 åring fikk jeg heldigvis riktig hjelp. I dag er jeg over 30 år og er på siste semester av 4 års utdanning og i full jobb. Har familie, hus og det jeg trenger. Jeg har veldig mange dager fylt med lykke. 

Frem til jeg fikk ordentlig hjelp hadde jeg gitt opp. Aldri trodd eller tenkt at jeg skulle være her jeg er i dag. Ja, jeg har dager som jeg sliter nå, kan slite med mild depresjon til tider, men har lært meg metoder for å komme raskere ut av det. Jeg har også funnet meg en mann som tar hele meg, både det gode og det dårlige. Han har også hatt et tøft liv, så vi har en felles forståelse for hverandre.

Ikke gi opp! Heller ikke gå med dette alene, det er for mye å bære ❤️

Anonymkode: 00e91...ebf

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du finner noen å dele livet med? Da blir alle utgifter delt på to og man får enklere egenkapitalen som trengs. Mange ensomme der ute som burde finne hverandre. ❤

Anonymkode: 7b45e...592

Ja, fin tanke. Men det er ikke slik at de som er i samme situasjon automatisk faller for hverandre og føles rikitge.

Anonymkode: 01ea1...bff

[AnonymBruker]

Det er ikke rent få som går inn i nytteforhold for å kutte kostnadene, altså forhold som er gode nok. 

Anonymkode: 75c7f...dde

[BerntHulken]

.

Endret 11. februar 2019 av æøå*

[BerntHulken]

,

Endret 11. februar 2019 av æøå*

[AnonymBruker]

Er du sikker på at et etablert liv er det du faktisk ønsker deg innerst inne? 

Jeg tenker at ikke alle nødvendigvis bør strebe etter å kjøpe seg bolig og finne "den rette" så raskt som mulig. 

Ut fra hva du skriver virker du utrolig reflektert og moden, og jeg synes det er leit å lese at du sliter med selvtillit og vonde følelser. Om det ligger en diagnose bak så hjelper nok dette rådet svært dårlig, men om ikke: gi mer faen i andre folk og hva de gjør. Tenk på hva du selv faktisk ønsker og vil! Du fremstår som nevnt som utrolig reflektert og jeg er helt sikker på at du kommer til å få en hverdag du kan trives med så snart du når et av dine største mål: å bli ferdig med fagbrev og få en jobb. Det er godt å se at en såpass innsiktsfull person som deg ønsker å jobbe med barn og ungdom. Jeg ønsker det virkelig masse lykke til. 

Husk at A4 ikke er for alle, og at mange A4 kan være misunnelig på deg for alle mulighetene du har foran deg når du ikke har låst deg fast til barn, ektefelle og bolig. 

Anonymkode: 20bd5...c46

[Gjest Jegskulleønskeat]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gi opp, det finnes håp ❤️ Først hadde jeg skaffet meg en psykolog eller en annen som kan hjelpe deg med tankene dine.

Jeg ble seksuelt misbrukt i mange år når jeg var liten, vokst opp i en svært dysfunksjonell familue, slitt med rus,  alkohol og vold, vært inn og ut av psykiatrien etc. Ble som 16 åring satt som minimum 50% uføre og hadde svært liten sjans å kunne komme meg i jobb. Jeg så svært mørkt på livet. 

Som 21 åring fikk jeg heldigvis riktig hjelp. I dag er jeg over 30 år og er på siste semester av 4 års utdanning og i full jobb. Har familie, hus og det jeg trenger. Jeg har veldig mange dager fylt med lykke. 

Frem til jeg fikk ordentlig hjelp hadde jeg gitt opp. Aldri trodd eller tenkt at jeg skulle være her jeg er i dag. Ja, jeg har dager som jeg sliter nå, kan slite med mild depresjon til tider, men har lært meg metoder for å komme raskere ut av det. Jeg har også funnet meg en mann som tar hele meg, både det gode og det dårlige. Han har også hatt et tøft liv, så vi har en felles forståelse for hverandre.

Ikke gi opp! Heller ikke gå med dette alene, det er for mye å bære ❤️

Anonymkode: 00e91...ebf

Ville bare gi deg en klem❤️ misbruk er fæle greier. Virkelig. Jeg føler med deg

[BerntHulken]

,

Endret 11. februar 2019 av æøå*

[AnonymBruker]

20 minutter siden, æøå* skrev:

Vil jo ha kjærlighet, da.

Jeg snes du skal holde ut! Så snart du får deg jobb tjener du mer og kan dermed spare mer. At du tør å spare i aksjefond😰 men jeg kan ikke då mye om det. Se deg om etter en kjæreste, lag profil på nettside eller meld deg på en aktivitet du kan møte noen. Håper virkelig du finner noen å dele livet, taker, bekymringer, gleder og økonomi med. Plutselig har årene gått og du har nok egenkapital!

Og for all del, bestill tannlegetime på mandag!!

Anonymkode: 7b45e...592

[AnonymBruker]

2 minutter siden, æøå* skrev:

Tusen hjertelig takk for snille ord😘

Vet bare at jeg ønsker meg barn, og ser på det som meningsløst å ikke skulle få det i livet mitt. Ikke noe i veien for at det skjer først om 5-7 år, da vil jeg fremdeles være i slutten av 30-åra.  Men allerede nå er det sårt når jeg ser andre lever et familieliv. Mistet selv min pappa som barn, og det er nok noe av grunnen til at jeg ønsker det såpass sterkt.

Det kan jeg godt forstå. Det er viktig å ha drømmer og å ikke gi slipp på dem. 

5-7 år er utrolig lenge, og det å bli gravid kan jo ofte skje både fort og plutselig. Håper du ikke blir for stresset over tanken på å bli for gammel men heller tenke at en dag skjer det  first things first! 

Anonymkode: 20bd5...c46

[AnonymBruker]

Kjære deg. Alle har sine ting, men skjønner ikke at noe av det du forteller skulle være en dealbreaker. Ikke alle kommer dit at de får kjøpt leilighet alene, og du er sikkert snart i en trygg jobb med barn. Psykisk helse har vi alle, så noe får man uansett med på lasset når man får seg kjæreste. Det eneste jeg tenker er uattraktivt, er egenskapen å snakke seg selv ned. De fleste negative egenskaper/ting har en oppside. Lær deg å tenke på dem. For eksempel er du kanskje lettere flyttbar fordi du ikke har leilighet eller barn. At du virker ferdig å «leve livet» er jo også positivt hvis du skal møte prinsen.

Anonymkode: c8d42...c3f

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er du sikker på at et etablert liv er det du faktisk ønsker deg innerst inne? 

Jeg tenker at ikke alle nødvendigvis bør strebe etter å kjøpe seg bolig og finne "den rette" så raskt som mulig. 

Ut fra hva du skriver virker du utrolig reflektert og moden, og jeg synes det er leit å lese at du sliter med selvtillit og vonde følelser. Om det ligger en diagnose bak så hjelper nok dette rådet svært dårlig, men om ikke: gi mer faen i andre folk og hva de gjør. Tenk på hva du selv faktisk ønsker og vil! Du fremstår som nevnt som utrolig reflektert og jeg er helt sikker på at du kommer til å få en hverdag du kan trives med så snart du når et av dine største mål: å bli ferdig med fagbrev og få en jobb. Det er godt å se at en såpass innsiktsfull person som deg ønsker å jobbe med barn og ungdom. Jeg ønsker det virkelig masse lykke til. 

Husk at A4 ikke er for alle, og at mange A4 kan være misunnelig på deg for alle mulighetene du har foran deg når du ikke har låst deg fast til barn, ektefelle og bolig. 

Anonymkode: 20bd5...c46

Enig i dette, er du sikker på at det er dine egne, og ikke i bunn og grunn samfunnets, forventninger som trykker deg ned? Jeg skjønner godt behovet for å få barn, men det med egen bolig er jo egentlig mest en norsk greie som vi her i landet har valgt å bruke som et slags mål på vellykkethet. I mange andre (også rike) land er det fullstendig normalt å leie livet ut. 

Kanskje du kan endre litt på tankegangen  og snu situasjon din til din fordel? Vet det ikke er enkelt å endre tankegangen bare sånn uten videre, men kanskje er det ikke a4 som burde være målet for deg. De mest interessante menneskene her i verden er jo tross alt gjerne de som lever litt annerledes liv og som tar utradisjonelle valg. Det viktigste er at man er fornøyd med livet sitt og ser mulighetene og ikke begrensningene, for som brukeren over her skriver så følger det nok av begrensninger med a4-livet også. Kanskje kommer det til og med en dag der du sitter med mann, barn, hus og gjeld og savner den tiden du var fri og frank og hadde alle muligheter til å endre livet ditt.

Anonymkode: 15597...0a7

[BerntHulken]

.

 

Endret 11. februar 2019 av æøå*

[BerntHulken]

.

Endret 11. februar 2019 av æøå*

[AnonymBruker]

Alle kan fåjobb som assistent på gamlehjem. Og du har i d minste oppsparte midler. Jeg har 3000kr igjen når regn/ osv er betslt. Hver mnd. Og de brukes på mat osv frem til neste lønning. 

Anonymkode: cd135...cc4

[AnonymBruker]

Har du lyst på ett slikt liv, eller har du "lyst" på det fordi det er "slik det skal være"?

Anonymkode: 217ea...118

[BerntHulken]

.

Endret 11. februar 2019 av æøå*