Master eller ikke...

[AnonymBruker]

Har flyttet til ny plass i forbindelse med masteren min og jeg begynner å bli veldig i tvil om jeg vil fortsette.. grunnen til at jeg søkte på den og flyttet er fordi jeg har en utdanning man ikke kommer særlig langt med når man kun har en bachelorgrad, så følte egentlig jeg var tvunget til å gjøre det selv om jeg var veldig umotivert etter bacheloren. Tok meg et friår etter bacheloren, og merket at jeg trivdes godt med å jobbe, men samtidig var det en butikkjobb jeg hadde på friåret mitt, så da lengtet jeg etter å komme i gang med master sånn at jeg kunne få en jobb som var relatert til graden min.

I det siste har jeg begynt å få veldig negative tanker om meg selv, min evne som student og jeg har begynt å få et dårligere selvbilde. De siste dagene føler jeg at det har dryppet over i det sosiale (noe jeg ellers mestrer veldig bra), det føles litt som at jeg faker at jeg er glad og selvsikker selv om jeg føler meg tom,liten og ulykkelig innvendig,har bare har lyst til å dra på en lang ferie og forsvinne fra alle forventninger. Jeg har riktignok alltid hatt dårlig selvtillit i skolesammenheng og spør meg selv ofte hvorfor jeg har valgt å gå høyere utdanning når jeg alltid føler jeg ikke strekker til. Fullførte bacheloren min med C i snitt men dette var etter MYE hardt arbeid og jeg trodde flere ganger at det ikke skulle gå.

Mitt drømmescenario er egentlig bare å skaffe meg en leilighet med samboeren min, og å ha en jobb som jeg trives i, trenger ikke være noe god lønn...vil bare jobbe, føle at jeg strekker til og kan noe. På universitetet møter man så mye smarte mennesker og det er høye krav til en , jeg bekymrer meg for at jeg allerede har klart å psyke meg selv ned bare etter 2 mndr og jeg skal bo her og studere i 2 år...

Fagene er av den typen jeg drømte om i bachelorgraden min, og de virker interessante men ikke nok til at jeg er veldig motivert for å lese, er sikker på at jeg kunne fått en bra jobb om jeg bare tar denne masteren da..,men vet ikke om jeg er villig eller har psyke nok til å legge ned arbeidet. Jeg kan si så mye som at det er en naturvitenskapelig grad for de som lurer.

Frykten for å skuffe de rundt meg er veldig høy, da alle tror at jeg trives og har det bra. Den eneste jeg har fortalt omfanget til er kjæresten min.

Dette innlegget ble rotete men lurer vel egentlig på om det er noen her som har erfaring med lignende opplevelser, og hvor lenge jeg bør vente før jeg tar en eventuell beslutning?

Jeg har tenkt med meg selv at slutter jeg nå så kommer jeg aldri til å ta en master på nytt, så har i utgangspunktet tenkt å fortsette frem til jul, og hvis det føles slik som dette etter juleferien bør jeg nok ta en endelig beslutning. 

 

Anonymkode: 3fb4c...914

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres lurt ut å vente til etter jul med å ta en beslutning. Men det er viktig at du ikke psyker deg selv ned, men gir det et ærlig forsøk.

Anonymkode: f04e1...f06