hadde du villet være sammen med en eks-narkoman?

[Gjest Aud]

med hånda på hjertet,hadde du villet være sammen med en eks-narkoman?jeg snakker om en som har vært sprøytenarkoman og virkelig ut på kjøret,og nå er rehabilitert.La oss si at han/hun hadde vært nykter i ca 3 år...Hvorfor/hvorfor ikke?

[Gjest Anonymous]

Det kommer litt an på hvilken bagasje han har med seg rundt misbruket. De fleste jeg kjenner (=få) som har hatt et rusproblem (alkoholisme, blandingsmisbruk) har delvis erstattet rusen med diverse kontrollfrik-tendenser, nevroser og "ekstreme" vaner. Kunne ikke vært sammen med noen av disse jeg kjenner i hvert fall. Men hvis han var en fyr jeg virkelig trivdes sammen med... hm. vanskelig. Hank von Helvete går jo på metadon, og han virker jo på en måte kul. Men nei - for min egen del ville jeg nok ikke det. Hadde også vært redd for at han ville sprekke - noen klarer selvsagt å leve nyktre (og heeelt nyktre - blir fort for ekstremt i den retningen også...), men mange sprekker, selv etter flere år.

[Gjest Dazed]

Nei, det kunne jeg aldri ha tenkt meg. Jeg er så i mot narkotika. Så det ville ikke ha funket for meg.

[Gjest Anonymous]

En fortalte meg at det må gå 8 år før en kan være sikker....

Det er da exsnarkomane som virkelig fungerer etter sitt misbruk. Har bra jobber, barn og fam.

Spørs hvor lenge misbruket varte og hvilke skase han har fått.

Det er lov å starte på nytt igjen....

[Gjest Anonymous]

Er gift med en narkoman,jeg. Han bruker amfetamin, og det er temmelig slitsomt til tider, for han sover aldri og har utrolig energi på tidspunkter jeg er helt tom. Visste ikke, og merka ikke noe til dette når vi ble sammen, og heller ikke da vi gifta oss, eller når vi fikk barn. Fikk først vite det for et år siden(men har hatt mine mistanker). Da vurderte jeg virkelig om jeg skulle skille meg eller ikke, men jeg elsker han alt for mye, og han fungerer godt i hverdagen og er en helt vanlig familiemann for meg , og en god pappa for ungene...

Han har prøvd å slutte mange ganger før han fortalte meg det, -og DET vil jeg ikke gå gjennom flere ganger...da var han skummel. Så humørsyk at han blei skikkelig skikkelig forbanna på meg om jeg sa HEI feil, var på nippet til å slå meg flere ganger, og var generellt SLEM...(og da visste jeg ikke engang hva han holdt på med)...

Nå driver han å slutter igjen, og selv om jeg nå er kla over hva som skjer, og at jeg må holde meg litt i bakgrunnen er det til tider et helvete...så med mine erfaringer ville jeg ikke turt å gifte meg med en eks-narkoman som "bare" hadde vært rein i 3 år, i frykt for tilbakefall. Men kunne vært kjæreste og latt det utvikle seg sakte over flere år for å få bevis på at det ikke lenger er noe narko-problem med han...

[Gjest Anonymous]

Klok av skade..må jeg nok svare nei, nei og atter nei på det spørsmålet!

[Gjest Gjesta]

Sjansen for å klare seg er vel relativt liten. jeg tenker da ikke bare på stoff, men det å kunne fungere normalt i samfunnet med en normal jobb og sammen "normale" kollegaer og venner. De fleste narkomane har ikke hatt så mye erfaring med arbeidslivet og har rett og slett ikke lært seg hvordan en lever som vanlige mennesker. Ofte har de også andre holdninger og levemåter som de har tatt med seg fra tiden som "aktiv " narkomane.. Dette kan bli vanskelig tror jeg....! :o

[Gjest Anonymous]

Kan man ikke være 'x' på så mange områder? Alle (mange) har vi vel feilet. Gjort ting vi skulle ønske vi ikke hadde gjort, men som vi må leve videre med. Det igjen er kansje bare bra. En slags påminnelse? Jeg tror også at man kan komme sterkere ut etter noe slikt. At man kan vokse på det. Livet er lærdom på så mange områder, og jeg ser ikke bort ifra at en som har vært med på noe slikt besitter viktig lærdom jeg selv skulle kunne ta lærdom av.

Jeg tror det er slik, at dersom man møter en spesiell person.. Nå vet jeg ikke helt hvordan man skal definere en slik person, for sannheten er at jeg ikke kan sies å ha møtt så mange slike. Dvs, man møter jo herlige mennesker hele tiden, men kansje nettopp derfor er det så vanskelig - iallefall for meg - å forklare hva jeg mener med 'spesiell person'.. Jeg mener man merker det når det skjer. Jeg vet man gjør det.

Altså, dersom man møter en 'slik' person så tror jeg hva du er inne på her ikke trenger å markerer seg så sterkt. Det vil selvsagt være der, men at det er andre sider ved personen som veier opp, og forbi dette. Jeg tror man må være åpen om slike sider, for det er jo ikke slik at '(x)narkomane' er noen uintelligente drittsekker som ikke har fortjent bedre? Det kan være mange, mange grunner til at dagen går i stykker for mennesker, og det siste vi trenger da, er vel at de andre dytter oss vekk?

For meg blir det litt rart med en slik vinkling, som 'kunne du vært sammen med en x-narkoman' - for jeg er ikke så rent sikker på om enhver x-narkoman ville vært sammen med meg heller? Når man utrykker det slik, så ser man liksom bort ifra alt annet. Jeg ser for meg 2 personer sittende på en benk, og i hånden på den ene er det et skilt hvor man kan lese, 'X-Narkoman'. Blir ikke det litt feil? Hvorfor skal det veie mer enn alt annet hos en person?

Det er helt sikkert de som har dårlige erfaringer med realsjoner til x ditt og x datt, og da også ditt og datt uten noen x fremfor seg - men jeg tror nødvendigvis ikke det er, være seg xèn eller unntaket av denne som må gjøre seg gjeldende for dårlige relasjoner til enhver tid. Vi mennesker er mer enn betegnelser for tidligere levd liv. Alle nye dager, er nye dager for oss alle og man skal ikke være så kjepphøy at man stiller seg selv ovenfor andre, for ingen vet hva morgendagen bringer. Vi kan ikke annet enn å stå opp om morgenen og prøve som best vi kan.

Personlig skulle jeg først og fremst, mer enn gjerne blitt sammen med en jeg ønsket å være sammen med. Og da med alle sine 'sider', og uten unntak av noen av de. Akkurat slik hun måtte være, verken mer eller mindre.

[Gjest Moonshadow]

Ja det ville jeg. Hvorfor? Hadde vel vært veldig dobbeltmoralsk vist ikke. I og med at jeg selv er tidligere rusmisbruker.

[Gjest gjest1]

ja, men det kommer ann på hvor "hardt" ute han hadde vært. Min man har vært hasj-narkoman, og har vel prøvd det meste andre greiene. Men han funker fiiiint han nå. Han er nykter og holder seg vekk fra dette. (men det er jo klart litt forskjel på HVA dem har vært hekta på)

[Gjest happyending]

Alt er relativt.. Kanskje - kanskje ikke - sannsynligvis ikke...

[Amanja]

Både jeg og mannen min er eks-narkomane. Nå lever vi akkurat som alle andre, vi har hus og barn og kunne ikke hatt det bedre. Vi er da mennesker vi også..

[Gjest Leola]

Nei, jeg hadde ikke med åpne øyne gått inn i et forhold med en X-narkoman.

Broren til en venn av oss har vært hardbarka narkoman i flere år - hatt korte opphold innimellom - men alltid havnet på kjøret igjen. Nå har han vært "ren" i 3 år - men familien hans lever allikevel som på en udetonert bombe - de venter bare på når han havnet utpå igjen ... Jeg kunne ikke levd så tett med en sånn mann uten at det var snakk om min bror eller sønn ... da har man ikke noe annet valg enn å klamre seg til håpet ...

[Gjest Anonymous]

Hva med deg selv da- hvorfor ville/ville ikke Aud ha blitt sammen med en eks-narkis?

Jeg ville ikke ha blitt sammen med en som fortalte at han har vært narkoman, selv om det er mange år siden. Det samme gjelder alkoholikere: jeg vil ikke vgifte meg med slike fordi det vitner om dårlig karakterstyrke over lang tid...og slikt kan komme tilbake senere. Dessuten kan slikt gå i arv til barna.

[Gjest Anonymous]

Er gift med en narkoman,jeg. Han bruker amfetamin, og det er temmelig slitsomt til tider, for han sover aldri og har utrolig energi på tidspunkter jeg er helt tom. Visste ikke, og merka ikke noe til dette når vi ble sammen, og heller ikke da vi gifta oss, eller når vi fikk barn. Fikk først vite det for et år siden(men har hatt mine mistanker). Da vurderte jeg virkelig om jeg skulle skille meg eller ikke, men jeg elsker han alt for mye, og han fungerer godt i hverdagen og er en helt vanlig familiemann for meg , og en god pappa for ungene...

Han har prøvd å slutte mange ganger før han fortalte meg det, -og DET vil jeg ikke gå gjennom flere ganger...da var han skummel. Så humørsyk at han blei skikkelig skikkelig forbanna på meg om jeg sa HEI feil,

var på nippet til å slå meg flere ganger, og var

generellt SLEM...(og da visste jeg ikke engang hva han

holdt på med)...

Hvordan er dagen deres? Fungerer han i jobb da han er ruset på amfetamin? God far,men det må vel bli et ikkeekte forhold om du skjønner?

Dette fikk meg til å tenke litt. Min sønn har gått på amfetamin noen år. Ikke mange ,men nok,

Når du er ruset på amfetamin så mister du en del personlige og sosiale erfaringer. Når han har tatt noe, så er mye av det vi ar snakket om i de perioder borte. Husker ikke osv....Og når han MÅ ha en dose, så blir det veldig anskelig. De ser/hører velfungerende ut under rus, og ingen kan vel mistenke de for å være suset. (de som ikke kjenner til narko)

Barnet ble plassert i fosterhjem pga dette. Folk ser på han som en god fam.far,stiller opp osv,men det er noe mere. Du er ikke ekte under rus.Så at man kan leve et ok fam.liv med dette er meg uforstående.

Nå driver han å slutter igjen, og selv om jeg nå er kla over hva som skjer, og at jeg må holde meg litt i bakgrunnen er det til tider et helvete...så med mine erfaringer ville jeg ikke turt å gifte meg med en eks-narkoman som "bare" hadde vært rein i 3 år, i frykt for tilbakefall. Men kunne vært kjæreste og latt det utvikle seg sakte over flere år for å få bevis på at det ikke lenger er noe narko-problem med han...

[Gjest Chrizzy]

Er gift med en narkoman,jeg. Han bruker amfetamin, og det er temmelig slitsomt til tider, for han sover aldri og har utrolig energi på tidspunkter jeg er helt tom. Visste ikke, og merka ikke noe til dette når vi ble sammen, og heller ikke da vi gifta oss, eller når vi fikk barn. Fikk først vite det for et år siden(men har hatt mine mistanker). Da vurderte jeg virkelig om jeg skulle skille meg eller ikke, men jeg elsker han alt for mye, og han fungerer godt i hverdagen og er en helt vanlig familiemann for meg , og en god pappa for ungene...

Han har prøvd å slutte mange ganger før han fortalte meg det, -og DET vil jeg ikke gå gjennom flere ganger...da var han skummel. Så humørsyk at han blei skikkelig skikkelig forbanna på meg om jeg sa HEI feil, var på nippet til å slå meg flere ganger, og var generellt SLEM...(og da visste jeg ikke engang hva han holdt på med)...

Nå driver han å slutter igjen, og selv om jeg nå er kla over hva som skjer, og at jeg må holde meg litt i bakgrunnen er det til tider et helvete...så med mine erfaringer ville jeg ikke turt å gifte meg med en eks-narkoman som "bare" hadde vært rein i 3 år, i frykt for tilbakefall. Men kunne vært kjæreste og latt det utvikle seg sakte over flere år for å få bevis på at det ikke lenger er noe narko-problem med han...

Håper du ikke synes jeg er frekk, men jeg ble til å lure på om mannen din kanskje kan ha ADHD, at det han driver med er selvmedisinering? Kanskje det kan funke med medisiner for han, det er mange som får det i voksen alder, de kan få et nytt liv.

Amfetamin ødelegger så mye i kroppen, at det kunne vært mye mye bedremed medisiner!

Var bare noe jeg tenkte, mener jo ikke at det er sånn

[Gjest Anonymous]

Håper du ikke synes jeg er frekk, men jeg ble til å lure på om mannen din kanskje kan ha ADHD, at det han driver med er selvmedisinering? Kanskje det kan funke med medisiner for han, det er mange som får det i voksen alder, de kan få et nytt liv.

Amfetamin ødelegger så mye i kroppen, at det kunne vært mye mye bedremed medisiner!

Var bare noe jeg tenkte, mener jo ikke at det er sånn

Det er vel ametaminen som holder de våken døgn i gangen, er aktiv,hyper osv. et annet kjennetegn er at de bloir veldig tynne.

[Gjest Anonymous]

med hånda på hjertet,hadde du villet være sammen med en eks-narkoman?jeg snakker om en som har vært sprøytenarkoman og virkelig ut på kjøret,og nå er rehabilitert.La oss si at han/hun hadde vært nykter i ca 3 år...Hvorfor/hvorfor ikke?

Nei.

Pga at jeg liker å gå på puben, og da er ikke veien så veldig lang videre, til fristelsene for min kjæreste.

Så sorry, nei...

vega

[Gjest Anonymous]

Mener du at alle narkomane er viljeløse?

[Gjest Anonymous]

- og videre skulle er man vel ikke være nødt til å se det fra kun denne siden?

Skulle man kunne velge 'den' i livet sitt, til fordel for 'pub'? Til tross for en viljesterk x-narkoman. Jeg ser ikke bort ifra det. Noen mennesker er jo også slik, at de velger å gå vekk under røykepause dersom de er i nærvær av noen som nylig har sluttet å røyke sigaretter. Ikke at de må, men de forstår det slik at det kan være en hyggelig ting å gjøre.

Jeg tror det også finnes mennesker som er blitt så glad i hverandre, at de uanstrengt lever i et 'gi og ta' forhold. Like uproblematisk, og problematisk som ethvert annet forhold. Noen ganger kan det å avstå fra noe, bringe andre gleder med seg, tror jeg.