Best å være særboere om begge har barn?

[AnonymBruker]

Ikke aktuelt enda, men i fremtiden. Han har 4 og jeg har 2. Prøvde komme meg inn på boligmarkedet, men dyrt som alenemor. Får knapt en 2 roms med min lønn.. Han har kjøpt hus. Er det å bo sammen lite lurt når man har mange barn totalt? Hva er deres erfaring? 

Anonymkode: ce277...802

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de? 

Flytt ikke sammen av hensyn til økonomi, i alle fall. 

Anonymkode: c9e8c...e4b

[AnonymBruker]

Seks barn tilsammen? Hvor gamle er barna? Og hvor lenge har dere vært sammen? Kjenner barna dine både kjæresten din og barna hans per i dag? Har han alle fire barna med samme mor? Og har du dine med samme far?

Høres ut som en utfordrende kabal å få til å gå opp. Ville nok satset på å være særboer med mine to barn hvis jeg var deg. Men nå vet vi jo ikke så mye om barnas alder og andre omstendigheter enda da.

Anonymkode: 4f6cc...49a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er de? 

Flytt ikke sammen av hensyn til økonomi, i alle fall. 

Anonymkode: c9e8c...e4b

4,6, 8,9, 13 og 16 år. 

Anonymkode: ce277...802

[Ella Ellefantella]

Høres bare helt ufattelig slitsomt ut i mine ører... Masse logistikk og lite romantikk!

Jeg må leie nå, og det er vel greit nok? Det viktigste er å ha et hyggelig sted å bo. Så kan dere flytte sammen senere, når barna er ute av redet eller det bare er et par stykker igjen.

For egen del tror jeg ikke at jeg noensinne skal flytte med en mann igjen. Og ihvertfall IKKE med barn boende hjemme his en av partene.

Men det som er riktig for en trenger jo ikke være det for en annen.

 

[AnonymBruker]

Men han har vel ikke hus med 7 soverom? For å flytte sammen, og så blir barna tvunget til å dele rom, er ikke heldig det heller. Og jeg hadde ikke orket å bo med 6 barn. Jeg er selv enslig mor til 2 barn, og jeg vil ikke bo med en mann nå, og er det mann med barn, ja da kan vi bli særboere i ganske mange år. 

Anonymkode: b5fc5...876

[AnonymBruker]

Det viktigste når begge har barn er å bruke lang tid på å bli kjent, tenker jeg. Både dere voksne, dere voksne med den andres barn, og barna. Så må dere se hvordan alle fungerer sammen. Har dere likt syn på oppdragelse og grensesetting? Trvies dere med hverandres barn? Går barna godt sammen også over tid?

Så rent praktisk og økonomisk: Hvordan er det å finne et hus som har plass til så mange? Er det realistisk? Eldste vil kanskje flytte ut for å studere om 3 år? det kan kanskje gjøre ting enklere? hvordan vil hverdagen gå opp? Får dere løst utfordringene når 5 eller 6 barn skal rundt om på diverse aktiviteter, hvis alle barna skal være hos dere samtidig? Hvordan blir det når barna vil ha venner på besøk? Blir fort fullt hus....

Min eks har akkurat flyttet inn til samboeren, de har da 5 barn til sammen. Foreløpig har ikke alle barna vært der så mye samtidig, men det vil de begynne med nå etter høstferien. Våre 3 barn må foreløpig dele 1 rom der, men de skal visstnok bygge på huset. Min eks tror alt er fryd og gammen, og at ungene er fornøyde. Jeg derimot får høre litt annet av barna, de har begynt å utrykke at de ønsker å være mer hos meg enn hos pappa'n. Jeg håper det går seg til etter hvert. Det som er at de voksne der har hatt det veldig travelt. Forholdet har knapt vart et år. Ja barna liker de voksne, og de liker hverandre greit. Men det er noe helt annet når alle skal være under samme tak hele tiden. Her har de i tilegg solgt eksens hus, så det er ingen enkel retur om det skulle vise seg å fungere dårlig heller. Det ville jeg absolutt hatt. Ha is i magen. Ja, det er fordeler med å bo sammen, men det er en hel mengde utfordringer også.

Anonymkode: ae6b0...432

[AnonymBruker]

Vi bor sammen, med fem barn. De er tettere i alder enn deres, her har de et spenn på seks år. Så de er tripp trapp tresko. Vi har bodd sammen i 3,5 år ca. Med logistikken går det som regel bra opp. Vi har begge barna på fritidsaktiviteter som vi selv kan kjøre dem til. Vi hjelper hverandre der kun hvis det krasjer helt med noe en sjelden gang. Vi er nødt til å ha enkelte ting litt separat, at vi har mest ansvar for våre egne barn tross alt. Jeg startet med å gå all in med å ta med stebarn på aktiviteter når mine barn var hos pappaen sin, fordi jeg visste stebarna vil like den aktiviteten og generelt med å ta mye mer ansvar for dem også, men det ble for mye. Jeg tar det viktigste med mine barn og samboeren med sine. Jeg kan fint være alene med alle en ettermiddag og kveld feks, og samboeren også, men vi legger opp til at den som er forelder til barna har hovedansvaret. Når det er sagt så har vi selvsagt felles regler og vi sier i fra til hverandres barn. Håper det ble forståelig. 

Økonomisk så har det vel faktisk ikke blitt stort bedre etter vi flyttet sammen. Jeg bruker mye mer bensin nå enn tidligere, det er et større hus å innrede, det er flere behov å dekke. Jeg merker ikke særlig forskjell på økonomien i alle fall. Og jeg tror ikke samboeren gjør det heller. To barn deler rom, noe de også gjorde før vi flyttet sammen. Det er ikke optimalt, men det går greit. 

Barna trives sammen. Det er perioder der jeg tenker "å, det hadde vært deilig å bo bare meg og mine barn", og jeg regner med at alle andre i huset tenker det samme iblant. Men det er også fakta at alle barna/ ungdommene har stor glede av hverandre. De snakker sammen, er på aktiviteter sammen, tuller med hverandre, spiller sammen osv. Det er mye, mye glede! Og enkelte utfordringer, men det meste har gått seg til veldig bra altså. Sånn generelt tror jeg vi har hatt få utfordringer og løst dem ganske så bra når de har oppstått. Jeg angrer ikke på at vi flyttet sammen og jeg håper barna våre kan ha glede av hverandre i voksen alder også. De er en veldig fin gjeng ganske enkelt. 

Det største negative er at det er mange kameler å svelge, når det gjelder samboeren sin eks. Jeg trodde de hadde et bedre samarbeid og hadde vært skeptisk til å flytte sammen hvis jeg visste hvor dårlig det er. Jeg kan tidvis føle at vi blir ordentlig urettferdig behandlet av eksen. Så jeg må iblant virkelig ta meg sammen å tenke hardt på at det egentlig ikke betyr noe, vi har det fint, og det ikke varer evig. 

Anonymkode: 40c11...69e