Irriterende anstendig mann (og samtidig så fantastisk)

[AnonymBruker]

Jeg er gift. Han er gift. Vi har en ekstrem kjemi, tiltrekning. Vi er forelsket i hverandre og vet at vi kunne hatt det så fint. Vi snakker mye om det. 

Ingen av oss ønsker utroskap. Begge ønsker å ta vare på det vi har, vi har bare tilfeldigvis oppdaget et annet menneske vi liker veldig godt...

Saken er den at han tør ikke møte meg. Jeg har spurt om vi kan treffes, for å prates og bare kjenne på det som kunne vært. Jeg ønsker ikke mer enn det. Han sier nei og atter nei. Får dårlig samvittighet hvis vi lager en slik avtale. Han sier det beste er å holde avstand nå... 

Og så sier han at dersom vi møtes er han redd for følelsene sine og at vi gjør noe vi angrer på etterpå. Han tør ikke sette seg ned ved siden av meg engang...

Bør ikke det fortelle meg at følelsene hans for meg er nokså sterke? 

Og samtidig er han så irriterende anstendig. Og alt i alt er det bra. 

Måtte bare få det ut. Elsker mannen min og er forelsket i denne andre. Men døren lukkes.

Og til alle dere som har mistet troen på menn- det finnes gode anstendige menn 💚

Hjertesukk..

 

Anonymkode: 0710d...ec6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og til alle dere som har mistet troen på menn- det finnes gode anstendige menn

Jada, men de er som du ser opptatt.

Anonymkode: 9f38c...35c

[heipådegsann]

Han er jo egentlig veldig fornuftig. Bedre å ikke kaste mer brensel på bålet, så dør kanskje flammen sakte men sikkert ut. Jeg tok selv avstand fra en mann jeg ble litt for forelsket i for noen år siden (er samboer). Er veldig glad for at jeg gjorde det, selv om jeg nok alltid vil ha et soft spot for akkurat han - var en gammel venn i tillegg 

Men forstår deg godt, det er jo ingen god følelse å miste kontakten med noen man liker så godt. Og det er bra det er noen sånne menn også ☺️

[AnonymBruker]

34 minutter siden, heipådegsann skrev:

Han er jo egentlig veldig fornuftig. Bedre å ikke kaste mer brensel på bålet, så dør kanskje flammen sakte men sikkert ut. Jeg tok selv avstand fra en mann jeg ble litt for forelsket i for noen år siden (er samboer). Er veldig glad for at jeg gjorde det, selv om jeg nok alltid vil ha et soft spot for akkurat han - var en gammel venn i tillegg 

Men forstår deg godt, det er jo ingen god følelse å miste kontakten med noen man liker så godt. Og det er bra det er noen sånne menn også ☺️

Det krever enormt mye å klare å holde avstand. Var det gjensidig? Jeg er så utrolig svak så jeg sliter med å holde avstand..men han derimot, han sier jo rett ut hvorfor han gjør det. Han er skikkelig redd vi skal gå et skritt videre,og det kan vi bare ikke. Vi risikerer så altfor mye. Det beste er å la flammen slokne mer eller mindre, ja....men så utrolig vanskelig det er. For meg. Han klarer det jo.

Hvordan klarte du det? 

ts

Anonymkode: 0710d...ec6

[AnonymBruker]

Gresset er grønnest hvor du vanner det. Vis litt anstendighet og moral her selv, jobb for ekteskapet ditt og fokuser på mannen din, det er egenskaper i deg selv som uansett bøt styrkes. 

Anonymkode: f1ff5...e30

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gresset er grønnest hvor du vanner det. Vis litt anstendighet og moral her selv, jobb for ekteskapet ditt og fokuser på mannen din, det er egenskaper i deg selv som uansett bøt styrkes. 

Anonymkode: f1ff5...e30

Sant nok. Jeg er forøvrig anstendig nok til å ikke ønske meg utroskap. men ja, jeg kunne så absolutt vært litt sterkere....

vi sliter litt, og derfor er det nok blitt som det er blitt. Men utro kunne jeg aldri vært. Jobber med saken, å fokusere på ekteskapet mitt altså :)

Anonymkode: 0710d...ec6

[AnonymBruker]

Dere er jo allerede utro. 

Anonymkode: 83e91...493

[Teethgrinding]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere er jo allerede utro. 

Anonymkode: 83e91...493

Strengt tatt burde vel en anstendig mann aldri initiere denne typen dialog i utgangspunktet. 

Det er tungt å være moralsk høyverdig. Noen ganger kan det også være vanskelig å vite hva som nøyaktig er mest høyverdige sti å tråkke. Lojal mot sin partner eller lojal mot deg selv og sitt indre liv? Det er ikke alltid veien er så tydelig. Jeg tror dog sterkt på at én om gangen, som er slags minimum av verdighet i kjærlighetslivet, er til å anbefale for alle og enhver. Det er ikke alltid så lett med fristelser rundt hvert hjørne, men det er jo det beste man kan gjøre for seg selv og for andre. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samme mann i 15 år. Opplevd det samme flere ganger. Gjort som denne mannen. Holdt avstand. Så glad for å ikke ha kastet det jeg har på båten. Det føles nok mer intenst når man ikke kan.

 

Men hold på det du har. Spenningen forsvinner raskt om dere går for å treffes, og la det utvikle seg. Så sitter man igjen og angrer. En mann går sjelden fra konen. Du ender mest sannsynlig opp ulykkelig, såret og alene om dette hadde fått utvikle seg.

 

Vær sterk det går over. Ene av mine crush har vært fra før jeg traff mannen. Gjensidig og vi er omgangsvenner. Alltid vært intenst.

Hardt ja. Opplever nå, og da å måtte ta meg sammen i sosiale lag.. Men elsker mannen, og bare han. Ta seg selv i nakken, og rett fokus hvor det hører hjemme.

Begjærlige blikk osv avvises momentat. Slik må det være. Alle opplever forelsker i lange forhold. Kast dem på bålet underveis. 

Det er ikke verdt det.

Anonymkode: 653c1...1a7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sammen med samme mann i 15 år. Opplevd det samme flere ganger. Gjort som denne mannen. Holdt avstand. Så glad for å ikke ha kastet det jeg har på båten. Det føles nok mer intenst når man ikke kan.

 

Men hold på det du har. Spenningen forsvinner raskt om dere går for å treffes, og la det utvikle seg. Så sitter man igjen og angrer. En mann går sjelden fra konen. Du ender mest sannsynlig opp ulykkelig, såret og alene om dette hadde fått utvikle seg.

 

Vær sterk det går over. Ene av mine crush har vært fra før jeg traff mannen. Gjensidig og vi er omgangsvenner. Alltid vært intenst.

Hardt ja. Opplever nå, og da å måtte ta meg sammen i sosiale lag.. Men elsker mannen, og bare han. Ta seg selv i nakken, og rett fokus hvor det hører hjemme.

Begjærlige blikk osv avvises momentat. Slik må det være. Alle opplever forelsker i lange forhold. Kast dem på bålet underveis. 

Det er ikke verdt det.

Anonymkode: 653c1...1a7

Noe annet om man ikke er lykkelig der man er naturligvis

Anonymkode: 653c1...1a7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere er jo allerede utro. 

Anonymkode: 83e91...493

Kan du utdype?

Ts

Anonymkode: 0710d...ec6

[heipådegsann]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det krever enormt mye å klare å holde avstand. Var det gjensidig? Jeg er så utrolig svak så jeg sliter med å holde avstand..men han derimot, han sier jo rett ut hvorfor han gjør det. Han er skikkelig redd vi skal gå et skritt videre,og det kan vi bare ikke. Vi risikerer så altfor mye. Det beste er å la flammen slokne mer eller mindre, ja....men så utrolig vanskelig det er. For meg. Han klarer det jo.

Hvordan klarte du det? 

ts

Anonymkode: 0710d...ec6

Var vel egentlig jeg som bestemte at vi måtte kutte kontakten. Han prøvde å endre meningen min ganske lenge, og kan enda finne på å sende en melding en sjelden gang. Har stort sett svart kort, men hyggelig tilbake.

Jeg klarte det fordi jeg er alt for redd konsekvensene som hadde kommet hvis jeg ikke gjorde det. Jeg elsker samboeren min og den lille familien vår, ser for meg å bli gammel med han, og er ikke villig til å ofre det for noen andre. Det er ingenting feil med den mannen jeg har, så det er ingen god grunn til å satse det vi har bare fordi forelskelsen bruste på en annen kant. Dessuten er noe av det jeg verdsetter mest med forholdet vårt åpenheten og lojaliteten vi har til hverandre. Å skulle lyve eller holde noe skjult ville ødelagt det helt. Og en annen ting jeg merket var at det å pleie forelskelsen i den andre mannen (som jeg gjorde litt i begynnelsen) gikk utover overskuddet mitt til samboeren.

Samboeren min har stått ved min side i tykt og tynt, og vi har vært igjennom utrolig mye sammen iløpet av de årene vi har delt. Etter alt han har gjort for meg føler jeg det minste jeg kan gjøre er å sette han og familien vår som nummer 1 på prioriteringslisten min.

Det var disse tankene som hjalp meg til å gjøre det i hvert fall