Bekymra for jente i kollektivet som aldri spiser

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli litt bekymra for ei jeg bor i kollektiv med. Vi deler med 4 andre og alle flyttet inn for cirka 2 måneder siden. Alle de andre treffer jeg nesten daglig på kjøkkenet, mens hun nesten aldri lager seg mat. Hun er også veldig tynn så jeg er litt redd for at hun har en spiseforstyrrelse? Er det noen jeg kan/bør melde bekymring til?

Anonymkode: 91de0...ab0

[Antoinette]

Mange studenter spiser i kantina på skolen. Synes ikke du skal bry deg etter kun 2 mnd. 

[AnonymBruker]

Kanskje hun ikke liker å være i fellesområdene og derfor spiser andre steder og har litt enkel mat på rommet. Husker jeg syns det var litt vanskelig å ta meg til rette på kjøkkenet i starten. 2 måneder er heller ikke lenge. Du kan jo tilby henne noe du har laget. Spørre om dere skal spise middag sammen eller noe

Anonymkode: b796b...b54

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. Gjør du ingenting er det feil, gjør du noe er det også feil. Hva med å rådføre deg med interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser eller lignende? 

Anonymkode: dca19...bd3

[Gjest Karkta]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynner å bli litt bekymra for ei jeg bor i kollektiv med. Vi deler med 4 andre og alle flyttet inn for cirka 2 måneder siden. Alle de andre treffer jeg nesten daglig på kjøkkenet, mens hun nesten aldri lager seg mat. Hun er også veldig tynn så jeg er litt redd for at hun har en spiseforstyrrelse? Er det noen jeg kan/bør melde bekymring til?

Anonymkode: 91de0...ab0

Du får starte i det små, om dette er ei som har spisevegring så nytter det ikke at man tar det opp uten å være sikker. Går dere på videregående eller på høyskole? 

Har hun hatt disse problemene en stund vil der være andre fysiske tegn på at hun har spiseforstyrrelser 

Noen av disse tegnene er lette å oppdage, andre ikke. Det spørs litt hvor godt du kjenner henne og hvor mye dere er sammen. 

Denne artikkelen fra Ung.no gir litt pekepinner til både psykiske og fysiske tegn. 

https://www.ung.no/helse/Sykdommer/4001_Tidlige_tegn_på_spiseforstyrrelse.html

 

Så flott at du bryr deg

[AnonymBruker]

Jeg har vært den jenta i kollektivet ditt som du er bekymret for. Jeg hadde en periode hvor jeg ikke hadde matlyst pga stress på skolen og nedstemthet. Nå var det ingen som "konfronterte" meg med dette, da alle hadde nok med sitt. Men jeg vet at jeg hadde satt pris på om en av de jeg bodde med hadde invitert meg med på å dele middagen sin, eller prat over en kopp te. Det er fint at de man bor med viser medmenneskelighet ved å inkludere og vise at man er der ved behov for prat. 

Det jeg absolutt ikke hadde likt er om noen "sendte bekymringsmelding". Du vet ikke hva vedkommende sliter med, om hun i det hele tatt sliter. Så enten er du tøff nok til å vise direkte at du bryr deg, eller gjør du ingenting. Du iverksetter i hvert fall ikke noe apparat rundt mistanken din. Det kan virkelig gjøre vondt verre. 

Anonymkode: 5403a...0f0

[AnonymBruker]

Kan jo hende hun spiser på skolen, på restaurant, take-away eller lignende? 

Evt. kan du jo bare spørre forsiktig om alt er ok og om hun føler seg vel med å bruke kjøkkenet da du ser henne sjelden der osv. Utifra hvilken vending samtalen tar kan du jo se an hva du gjør videre.

Anonymkode: f0d96...e7e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært den jenta i kollektivet ditt som du er bekymret for. Jeg hadde en periode hvor jeg ikke hadde matlyst pga stress på skolen og nedstemthet. Nå var det ingen som "konfronterte" meg med dette, da alle hadde nok med sitt. Men jeg vet at jeg hadde satt pris på om en av de jeg bodde med hadde invitert meg med på å dele middagen sin, eller prat over en kopp te. Det er fint at de man bor med viser medmenneskelighet ved å inkludere og vise at man er der ved behov for prat. 

Det jeg absolutt ikke hadde likt er om noen "sendte bekymringsmelding". Du vet ikke hva vedkommende sliter med, om hun i det hele tatt sliter. Så enten er du tøff nok til å vise direkte at du bryr deg, eller gjør du ingenting. Du iverksetter i hvert fall ikke noe apparat rundt mistanken din. Det kan virkelig gjøre vondt verre. 

Anonymkode: 5403a...0f0

Jeg var også jenta i kollektivet - jeg hadde en tilbakelagt spiseforstyrrelse, men den var under kontroll med behandling. Det jeg slet med var å spise foran andre. Det er noe av det tyngste man kan gjøre. Synes du bør gi det litt mer tid, ts. Om hun er på bedringebs vei, så er det ikke godt om noen har funnet ut av «hemmeligheten.» Og ved å spørre henne om mat, så vil det føles ut som et helt enormt press...

Anonymkode: a58ab...77b

[AnonymBruker]

Tror ikke at jeg ville ha "konfrontert" henne med det, men kanskje invitere henne med på å lage middag sammen eller noe sånt? Ta litt initiativ for å få henne med og inkludere henne litt

Jeg brukte nesten aldri kjøkkenet da jeg bodde sånn, men det var på grunn av sosial angst. Turte ikke å gå inn dit. Hadde litt mat på rommet og prøvde å bruke kjøkkenet når det ikke var noen andre der.

Kan også være at hun spiser andre steder, men det er jo litt rart at du aldri ser henne der. Så skader ikke å prøve og gjøre noe med det. Vet at jeg hadde satt pris på om noen av de jeg bodde med hadde gjort det

 

Anonymkode: e872b...acb